Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

De tillitsvalgte i Norsk Tjenestemannslag (NTL) på Stortinget har begynt å diskutere hvilke grupper som skal tas først ut dersom tautrekkingen hos Riksmekleren 25. august ikke fører fram.

Uansett hvordan listen blir, kan det gå kraftig utover alle de nye politikerne som velges inn 8. september.

Mange trenger pendlerbolig, de fleste trenger nytt PC-utstyr. Alle NTL-medlemmer som hjelper til med dette, risikerer å bli tatt ut i streik.

Og blir konflikten langvarig, kan det også få konsekvenser for den offisielle og høytidelige åpningen av Stortinget i midten av oktober.

Stor streikevilje

Birthe-Lene Ørjasæter, leder av NTL Stortinget, sier medlemmene hennes er positivt innstilt til å streike.

– Vi håper selvfølgelig at det ikke blir nødvendig, for vi ønsker ikke en streik. Men skulle det blir det, er oppslutningen stor, sier hun til FriFagbevegelse.

Av rundt 500 ansatte, er 274 organisert i hennes forening. 225 tilhører avtalen det nå er uenighet om. De jobber blant annet med sikkerhet, renhold, kantinedrift og sakspapirer til Stortinget

Uenigheten handler om hvor mye av pengene som skal fordeles som generelle tillegg til alle og hvor mye som skal fordeles individuelt.

NTL ønsker som hovedregel å få mest mulig som generelle tillegg, siden de mener at dette er måten å sikre at alle får en god lønnsutvikling på.

Dette var også grunnlaget for at LO Stat havnet hos Riksmekleren i hovedoppgjøret i mai i år. LO Stat, hvor NTL er det største forbundet, nektet å godta at bare 15 - 25 prosent skulle fordeles sentralt. Resultatet etter mekling ble 60 prosent til fordeling mellom alle på denne avtalen.

På Stortinget var siste tilbud fra arbeidsgiver at godt under halvparten av pengene skulle gis som et generelt tillegg, resten skulle fordeles på personnivå.

– Vi sto veldig langt fra hverandre. En slik løsning ville ikke sikret at alle hadde en ok lønnsutvikling, det ville endt med mye til noen og veldig lite til andre. Det kan vi ikke akseptere, sier Ørjasæter.

Første gang i historien

NTL kjenner ikke til at foreningen på Stortinget noen gang skal ha vært hos Riksmekleren. Og altså heller ikke i streik.

Til å lede tautrekkingen hos mekleren har de med seg solid bistand i form av forbundsleder Kjersti Barsok. Hun har erfaring med både mekling og streik og skal lede delegasjonen.

Tidligere i år deltok hun i møtene der LO Stat klarte å forhandle seg fram til en sentral pott som inneholdt 60 prosent av lønnsmidlene. YS som er på samme avtale som LO, godtok et tilbud om 25 prosent, mens Unio og Akademikerne landet en avtale om at alt skal fordeles på ute i den enkelte virksomhet.

Birthe-Lene Ørjasæter ble overrasket over at Stortinget som arbeidsgiver holdt fast ved et tilbud, som var dårligere enn det LO Stat ikke aksepterte på sentralt nivå.

– Vi har tradisjon for av Stortinget følger det som blir resultatet i det sentrale oppgjøret, sier hun.

Stortingets direktør, Kyrre Grimstad, ønsker ikke å kommentere hvorfor de har holdt fast ved et tilbud som var lang unna det andre har avtalt.

«Ettersom vi om kort tid skal møte NTL og Parat til en mekling der disse spørsmålene vil bli tema, finner jeg det ikke riktig å kommentere dette nå», skriver han i en epost til Frifagbevegelse.

Håper det hjelper med «voksen» i rommet

Forbundssekretær Lillian Skrede i NTL har bistått medlemmene på Stortinget underveis i forhandlingene. Hun sier at arbeidsgiversiden ikke har kommet dem mye i møte.

– Vi har en opplevelse av at NTL har beveget seg mer enn det arbeidsgiver har gjort.

Forbundssekretær Lillian Skrede i NTL har bistått medlemmene på Stortinget underveis i forhandlingene

Ole Palmstrøm

Samtidig har lønnsforhandlingene i statlig sektor vært spesielt utfordrende i år.

– Vi har jo endt opp med tre ulike resultater på sentralt nivå.

Skrede håper at Riksmekleren kan geleide partene til større enighet.

– Jeg har et håp om at det å ha en «voksen» i rommet vil gjøre det mulig å finne en løsning.