SIDSEL VALUM (tekst)

− Engasjementet fra arbeidslivet er avgjørende for å få fagopplæringen til å fungere, slo Fafo-forsker Torgeir Nyen fast, da han og Fafo-forsker Anna Hagen Tønder la fram rapporten Partssamarbeidet i fagopplæringen på et seminar i Oslo i regi av Fafo 24. november.

LES HELE RAPPORTEN HER

En av hovedkonklusjonene i rapporten, som er bestilt av LO, er at samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om fag- og yrkesopplæringen ikke fungerer som det var tenkt da Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de faglige rådene ble opprettet i 2004. De faglige rådene fungerer i større grad etter intensjonene, men det er store forskjeller mellom rådene når det gjelder partenes engasjement og innflytelse, ifølge rapporten.

Funn og tendenser

Rapporten bygger ikke på et stort forskningsprosjekt, men på en begrenset undersøkelse med tolv informanter som er eller har vært medlemmer av SRY og de faglige rådene. Forskerne har tatt utgangspunkt i trepartssamarbeidet på nasjonalt nivå, og går ikke inn på hvordan det fungerer på fylkesnivå. Selv om undersøkelsen ikke er omfattende, mente forsker Anna Hagen Tønder at den har noen klare funn og tendenser.

• LO og NHO vil innføre praksis i alle studier

Behov for endringer

− Funnene tyder på at arbeidslivets innflytelse på fagopplæringen er svekket over tid, mens utdanningsmyndighetenes rolle er styrket. Er dette en ønsket utvikling? Hva er konsekvensene av en slik utvikling? Jeg føler at vi stiller flere spørsmål enn vi gir svar, men det er vel også litt vår rolle her, sa Anna Hagen Tønder.

− Det er større fare for at det blir stor avstand mellom hva som læres i skolen og hva som er behovene i arbeidslivet dersom utdanningsmyndighetene alene skal bestemme, sa Fafo-forsker Torgeir Nyen.

SRY erstattet i 2004 det tidligere RFA (rådet for fagopplæring i arbeidslivet) og dagens ni faglige råd (ett for hvert av utdanningsprogrammene for yrkesfagene i videregående skole), erstattet de tidligere opplæringsrådene for hvert enkelt fag.

− Formålet var ikke å bygge ned partssamarbeidet, ønsket var å vitalisere partssamarbeidet, sa Torgeir Nyen.

Det er bred enighet blant dem som er intervjuet om at det er behov for en mer grundig gjennomgang av hvordan trepartssamarbeidet fungerer på nasjonalt og regionalt nivå.

− Dette knyttes delvis, men ikke bare, til representasjonen og hvem som faktisk sitter der. Om SRY skal fungere etter intensjonen, så må det gjenspeiles i representasjonen. Hva innebærer det, hva mister man, hvis representasjonen løftes opp til et høyere politisk nivå? Til ledernivå i organisasjonene? Vil man miste nærheten til fagopplæringen og fagkunnskapen som er der i dag? sa Anna Hagen Tønder, da hun oppsummerte noen av problemstillingene rapporten reiser.

LOs rolle i fagopplæringen

Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) skal ifølge loven hjelpe departementet med råd og ta initiativ for å fremme fag- og yrkesopplæringen. Rådet oppnevnes av Kunnskapsdepartementet (KD) og er et felles samarbeidsråd for partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene.) LO-sekretær Trude Tinnlund har ledet SRY med Carl E. Rønneberg fra NHO som nestleder siden 2015. Det er tradisjon for at leder- og nestleder velges hvert annet år og byttes mellom LO og NHO.

Trude Tinnlund viste til at rapporten konkluderer med at SRY ikke fungerer godt nok som arena for strategisk utvikling av fag- og yrkesopplæringen, og at det er bred enighet om at SRY befatter seg for lite med overordnede langsiktige spørsmål og for mye med detaljer i forvaltningen av fagopplæringen og de enkelte fagene.

−På bakgrunn av dette og enkelte funn i rapporten så ønsker vi i LO å invitere til en diskusjon om trepartssamarbeidets rolle i fag- og yrkesopplæringen og mulige forbedringspunkter, sa hun.

SRY har nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe som i desember vil legge fram et forslag til endringer på kort og lang sikt.

• LO gir ros til kunnskapsministeren for forslag om fagskolene

Flere arenaer for partssamarbeid

Fagskolemeldinga og ny nasjonal strategi for kompetansestrategi, er andre nasjonale arbeider som vil påvirke framtidas fag- og yrkesopplæring.

− Flere forhold tilsier at det framover bør bli tettere kobling mellom partene i arbeidslivet og utdanningssektoren, og at trepartssamarbeidet bør styrkes, sa Trude Tinnlund.

For å sikre en omstillingsdyktig og kompetent arbeidsstyrke, mener LO det er viktig å motvirke useriøsitet og løsere tilknytningsformer i arbeidslivet. Personer i midlertidige stillinger og på deltid deltar i mindre grad enn andre i bedriftenes kompetanseutviklingsprogrammer.

−Vekstnæringene framover er tjenesteyting. En utfordring er at vi ikke har samme tradisjoner for trepartssamarbeid her som for eksempel i de tradisjonelle industri- og byggfagene, sa Trude Tinnlund.

LO er den arbeidstakerorganisasjonen som har størst organisasjonsmessig dekning for fagarbeidere og fag- og yrkesopplæring på flere utdanningsnivåer, samtidig som vi dekker hele arbeidslivet både i offentlig og privat sektor. Det sier seg sjøl at vi ønsker innflytelse. Gjennom denne innflytelsen gir vi også noe tilbake i form av å ta et helhetlig samfunnsansvar, sa LO-sekretær Trude Tinnlund.

• Slik vil kunnskapsministeren løfte fagskolene

Kunnskapsdepartementet positiv

− Jeg tror vi alle er enige på et overordnet nivå om hva vi vil med fagutdanningen. Vi skal møte det behovet som arbeidslivet har, og sette dagens elever i stand til å møte et arbeidsliv som endrer seg veldig raskt, sa statssekretær Magnus Thue (H) fra Kunnskapsdepartementet.

Han trakk fram som interessant at så mange mener SRY bør være tettere på strategisk planlegging, at det brukes for mye tid på detaljer i dag, og at flere av dem som er intervjuet ønsker å være tettere på Kunnskapsdepartementet i saker som angår fag- og yrkesopplæring enn de er i dag.

− Jeg kan si med en gang at dette er noe vi er helt åpne for. Men, som rapporten peker på, er man da også avhengig av at organisasjonene er representert på et høyere nivå enn i dag, inkludert fra Kunnskapsdepartementets side, slik at de faktisk kan ta beslutninger, sa Magnus Thue.

Han minnet om et det har skjedd store endringer de siste tjue-tretti årene, og at det i dag er et fullfinansiert fagopplæringssystem som er blitt bredere og større enn tidligere.

− Når det brukes milliarder av offentlige kroner på dette er vi også avhengig av å ha noen formelle regler og en tett oppfølging, og et system for hvordan pengene brukes. Det vil uansett ikke være noen god løsning at staten betaler, mens andre bestemmer, sa statssekretær Magnus Thue.

− SRY bør gjøres mer kjent i samfunnsdebatten. Riksrevisjonen har nå oppdaget oss og det er på tide, var en av kommentarene fra seniorrådgiver Kristian Ilner i NHO.

− Partene er viktige når det gjelder fag- og yrkesopplæringen for å sikre relevant arbeidskraft ute i bedriftene. Flere må slippes inn til bordet, det vil gi større påvirkning og betydning. Jeg tror det svekker SRY at verken KS eller Spekter sitter i ledelsen for SRY, sa Olav Kvam fra Spekter i en paneldebatt der representanter fra YS, Spekter, Virke og KS deltok.

Jorunn Leegaard fra KS påpekte at det slett ikke er slik at staten i dag tar hele regninga for fag- og yrkesopplæringen.

− Jeg vil påstå at vi tar en stor del av regningen gjennom opplæring på arbeidsplassene, sa hun.

• NHO-sjef beskyldes for faktafeil om utdanning