JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Oljefondet har investert 143 milliarder i selskaper tilknyttet israelske bosettinger

Vi merker oss denne rapporten, er svaret.
 Israelske bosettinger på Vestbredden 18. juni i år: Alle de israelske bosettingene på den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem er etablert i strid med folkeretten.

 Israelske bosettinger på Vestbredden 18. juni i år: Alle de israelske bosettingene på den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem er etablert i strid med folkeretten.

Mahmoud Illean / AP

yngvil@lomedia.no

Rapporten Don´t buy into occupation avdekker de økonomiske forbindelsene mellom nesten 800 europeiske banker, forsikringsselskaper og pensjonsfond, og 51 selskaper og banker som er involvert i den israelske bosettingsindustrien.

Norske investorer i slike selskaper:

• Oljefondet har aksjer og obligasjoner verdt over 143 milliarder kroner.

• Storebrand har investeringer verdt nesten 10 milliarder kroner.

• DNB har gitt lån og tegningsgarantier på nær 5,5 milliarder kroner.

LO er en del av koalisjonen Don't buy into occupation, som avdekket dette i en ny rapport.

Mange palestinske og europeiske sivilsamfunnsorganisasjoner er med, som Fagforbundet, Handel og Kontor, Fellesforbundet og Norsk Folkehjelp.

Alle bosettingene er ulovlige

Alle de israelske bosettingene på den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem er etablert i strid med folkeretten.

En okkupasjonsmakt skal ikke flytte egen sivilbefolkning til det okkuperte området, ifølge folkeretten, som er reglene for hva som er lov og ikke lov i krig og konflikt.

Likevel bor 700.000 israelere i hele 279 bosettinger og byer for israelere på den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem, opplyser FNs høykommissær for menneskerettigheter i sin siste årsrapport.

På bare ti år har antallet israelske bosettere i det okkuperte palestinske området økt med nesten 200.000 mennesker.

Aktuelt: Israel bomber Gaza med norsk-utstyrte F-35-jagerfly

Oljefondet merker seg rapporten

I år som i fjor topper Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, lista over investorer med aksjer i selskaper tilknyttet de israelske bosettingene.

Rapporten påpeker at selskapene også har aktiviteter som ikke har noe med bosettingene å gjøre. 

«Vi merker oss denne rapporten», sier Line Aaltvedt, kommunikasjonssjef i Oljefondet, til FriFagbevegelse.

Hun understreker at Oljefondet investerer i henhold til instrukser fra Finansdepartementet. Etikkrådet vurderer om fondets investeringer er i strid med de etiske retningslinjene, sier hun videre.

Hva er etikkrådet? Det uavhengige etikkrådet vurderer om investeringer i enkelte selskaper er i strid med de etiske retningslinjene for forvaltningen av Oljefondet.

Rapporten bygger på den såkalte svartelista til FN over 97 selskaper med forretninger i Israels bosettinger.

Lista ble oppdatert i juni i år.

LO: – Trekk dere ut

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener finansinstitusjonene bør trekke seg ut av selskaper involvert i bosettingene, hvis de ikke avslutter sin kritikkverdige aktivitet.

Hun påpeker at FN gjentatte ganger har slått fast at de israelske bosettingene er folkerettsstridige og et hinder for en varig fred.

– Finansinstitusjoner bør derfor ikke være investert i selskaper som er med på å bygge, opprettholde, utvide og holde liv i bosettingene. Om de allerede er investert, så må de følge internasjonale retningslinjer for ansvarlig næringsliv og gjennomføre en forhøyet grad av aktsomhetsvurdering, sier LO-lederen.

– Om selskapene ikke selv avslutter sin kritikkverdige aktivitet, så må finansinstitusjonene avslutte sine investeringer umiddelbart, sier Peggy Hessen Følsvik.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener finansinstitusjonene bør trekke seg ut av selskaper involvert i bosettingene, hvis de ikke avslutter sin kritikkverdige aktivitet.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener finansinstitusjonene bør trekke seg ut av selskaper involvert i bosettingene, hvis de ikke avslutter sin kritikkverdige aktivitet.

Petter Pettersen

Storebrand har solgt seg ut

Bård Bringedal er leder for aksjeinvesteringer i Storebrand. Han kjenner godt til rapportene fra Don't buy into occupation.

Storebrand er en av få finansinstitusjoner som har svart på henvendelsene fra rapportforfatterne. Svarene er gjengitt i rapporten.

Storebrand har nå eierandeler i 20 av selskapene som er omtalt, opplyser Storebrand til FriFagbevegelse.

Selskapet har tidligere solgt seg ut av 23 selskaper basert på sine eksklusjonskriterier for menneskerettigheter i okkuperte områder, forteller Bård Bringedal til FriFagbevegelse.

Storebrand har hvert år en gjennomgang for å identifisere selskaper som er involvert i okkuperte palestinske områder og andre Israel-okkuperte områder, og okkuperte territorier i andre deler av verden.

Storebrand har tidligere solgt seg ut av 23 selskaper basert på sine eksklusjonskriterier for menneskerettigheter i okkuperte områder, forteller leder for aksjeinvesteringer i Storebrand, Bård Bringedal. 

Storebrand har tidligere solgt seg ut av 23 selskaper basert på sine eksklusjonskriterier for menneskerettigheter i okkuperte områder, forteller leder for aksjeinvesteringer i Storebrand, Bård Bringedal. 

Storebrand

 

Volvo-busser til bosettingene

Storebrand vurderer i hvilken grad selskapene bidrar til Israels over 50 år lange okkupasjon.

– Vi mener at alle aktiviteter, tjenester og varer potensielt kan bidra til okkupasjonen og til å opprettholde de ulovlige bosettingene, sier lederen for aksjeinvesteringer i Storebrand.

Han påpeker at noen av disse bidrar mer til å opprettholde den ulovlige situasjonen enn andre. Storebrands tilnærming er derfor å sette søkelys på selskapene som har høyere risiko for å aktivt bidra til okkupasjonen.

– Vi ønsker først og fremst å være en aktiv eier som får til endring gjennom dialog. I noen tilfeller opplever vi at dialog ikke er mulig eller at bruddene på våre retningslinjer er for alvorlige. Da blir vi nødt til å selge oss ut, sier Bringedal.

Bringedal forteller at aksjer i Volvo utgjør en stor del av investeringene i selskapene rapporten omtaler. Storebrand har vært i dialog med Volvo om saken de er involvert i.

– Den handler om at et israelsk selskap bygger om Volvo-busser så de blir pansrede. Bussene benyttes så til å frakte bosettere. Det mener vi Volvo bør sikre at ikke skjer, sier Bringedal. 

Les også: Etikkrådet gransker Oljefondets investeringer i israelske banker

Oljefondet har solgt seg ut før

Oljefondet har tidligere solgt seg ut av flere israelske selskaper. Etikkrådet anbefalte det fordi selskapene medvirket til «alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».

Line Aaltvedt i Oljefondet trekker fram fondets ekskludering av Ashtrom Group, Electra og Elco i september 2021 på grunn av selskapenes aktiviteter tilknyttet israelske bosettinger på den okkuperte Vestbredden. 

Også Oljefondet forteller om dialog med selskaper som har virksomhet og forretningsforbindelser i krig- og konfliktområder.

FriFagbevegelse har bedt DNB om reaksjoner på funnene til Don't buy into occupation, men har foreløpig ikke fått svar.

Fakta om Israels okkupasjon

• 700.000 israelere bor i israelske bosettinger på den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem, opplyser FNs høykommissær for menneskerettigheter i sin årsrapport.

• Israel har 279 bosettinger og bosettingsbyer for israelere på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Alle bosettingene er etablert i strid med folkeretten. Av disse er 147 ulovlige også ifølge israelsk lov.

• Israel har også etablert 32 bosettinger for israelere på de syriske Golanhøydene.

• Under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel Sinai-halvøya og Gazastripen fra Egypt, Øst-Jerusalem og Vestbredden fra Jordan og Golanhøydene fra Syria.

• I 1979 inngikk Israel en fredsavtale med Egypt og trakk seg ut av Sinai-halvøya.

• Som et resultat av Oslo-avtalene i 1993 og 1995 fikk palestinerne politisk og sikkerhetsmessig kontroll over 18 prosent av Vestbredden. Israelske styrker opererer likevel jevnlig i disse områdene og bestemmer hvem som slipper inn og ut.

• På 22 prosent av Vestbredden deler de palestinske selvstyremyndighetene og Israel sikkerhetsansvaret, mens Israel har full militær kontroll i et sammenhengende område som utgjør 61 prosent.

• Israel kontrollerer også 80 prosent av vannressursene på Vestbredden.

• I 2005 trakk Israel sine styrker ut av Gazastripen og avviklet bosetningene som var etablert der. Området har siden vært beleiret, og Israel kontrollerer luftrommet og kysten.

• Etter valget i de palestinske områdene i 2006, der Hamas gikk seirende ut, innførte Israel en blokade av Gazastripen.

• FN anser fortsatt Gazastripen for å være okkupert av Israel.

Kilde: NTB og FriFagbevegelse

Warning
Annonse
Annonse

Fakta om Israels okkupasjon

• 700.000 israelere bor i israelske bosettinger på den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem, opplyser FNs høykommissær for menneskerettigheter i sin årsrapport.

• Israel har 279 bosettinger og bosettingsbyer for israelere på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Alle bosettingene er etablert i strid med folkeretten. Av disse er 147 ulovlige også ifølge israelsk lov.

• Israel har også etablert 32 bosettinger for israelere på de syriske Golanhøydene.

• Under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel Sinai-halvøya og Gazastripen fra Egypt, Øst-Jerusalem og Vestbredden fra Jordan og Golanhøydene fra Syria.

• I 1979 inngikk Israel en fredsavtale med Egypt og trakk seg ut av Sinai-halvøya.

• Som et resultat av Oslo-avtalene i 1993 og 1995 fikk palestinerne politisk og sikkerhetsmessig kontroll over 18 prosent av Vestbredden. Israelske styrker opererer likevel jevnlig i disse områdene og bestemmer hvem som slipper inn og ut.

• På 22 prosent av Vestbredden deler de palestinske selvstyremyndighetene og Israel sikkerhetsansvaret, mens Israel har full militær kontroll i et sammenhengende område som utgjør 61 prosent.

• Israel kontrollerer også 80 prosent av vannressursene på Vestbredden.

• I 2005 trakk Israel sine styrker ut av Gazastripen og avviklet bosetningene som var etablert der. Området har siden vært beleiret, og Israel kontrollerer luftrommet og kysten.

• Etter valget i de palestinske områdene i 2006, der Hamas gikk seirende ut, innførte Israel en blokade av Gazastripen.

• FN anser fortsatt Gazastripen for å være okkupert av Israel.

Kilde: NTB og FriFagbevegelse