Pappa Islam Harb tar farvel med sine tre barn, tvillingjentene Maria og Joid og sønnen Omar, som alle ble drept i et israelsk angrep. Bildet er fra 12. desember 2023, på et sykehus i Rafah, sør på Gazastripen.
NTB/Reuters
Krigen i Gaza
Bombingen av Gaza gjennomføres med norsk-utstyrte jagerfly. Kongsberg Gruppen og regjeringen nekter å svare på spørsmål
– Kongsberg Gruppen skal stanse salg av F-35-deler, hvis det er risiko for at de kan brukes i krigsforbrytelser på Gazastripen, mener folkerettsjurist i Redd Barna, Mads Harlem.
yngvil@lomedia.no
Krigen har vart i to måneder og tatt livet av minst 7700 palestinske barn og 5000 kvinner, ifølge helsemyndighetene i Gaza.
Statseide Kongsberg Defence & Aerospace er blant ni norske selskaper som leverer deler til de superavanserte F-35-jagerflyene.
Alle Israels F-35-kampfly har skrogdeler som Kongsberg Defence & Aerospace har produsert og solgt til den amerikanske våpengiganten Lockheed Martin. Det opplyser Lockheed Martin til FriFagbevegelse.
Staten er hovedeier
Folkerettsjurist i Redd Barna, Mads Harlem, mener dette gir både den norske staten og Kongsberg Gruppen et ansvar:
– Kongsberg Gruppen er forpliktet til å påse at ingen av deres produkter brukes i Gaza, fordi selskapet har den norske stat som hovedeier, mener Mads Harlem.
Staten er største eier i Kongsberg Gruppen, som igjen eier 100 prosent av Kongsberg Defence & Aerospace.
Norske myndigheter kan kreve at norsk våpenindustri følger FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskeretter, framholder Mads Harlem.
– Regjeringa har implementert disse prinsippene, blant annet i eierskapsmeldingen, påpeker Harlem.
LO, Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har jobbet for at regjeringa skulle ta disse prinsippene inn i eierskapsmeldingen for de statlig eide selskapene, og lyktes med det i fjor.
Krever stans av salg
FN-prinsippene gir selskapene selv og eierne ansvaret for å hindre salg av våpen og annet forsvarsmateriell til stater som kan bruke utstyret til å begå krigsforbrytelser, påpeker Redd Barna-juristen.
Her har derfor også staten som eier et ansvar, legger han til.
– Kongsberg Gruppen skal stanse salg av komponenter hvis det er risiko for at de kan brukes i krigsforbrytelser på Gazastripen, understreker Harlem.
Verken regjeringa eller Kongsberg Gruppen svarer på om de mener er risiko for at Israel bruker de norsk-utstyrte F-35-flyene i krigsforbrytelser i Gaza.
– Kongsberg Gruppen skal stanse salg av komponenter, hvis det er risiko for at de kan brukes i krigsforbrytelser på Gazastripen, understreker Mads Harlem, folkerettsjurist i Redd Barna.
NTB
«Den mektige»
«Adir F-35-kampflyene er del av IDFs arsenal i den pågående krigen mot Hamas», bekrefter en talsperson i det israelske militæret IDF i en e-post til FriFagbevegelse.
«Den mektige», Adir på hebraisk, kaller det israelske flyvåpenet F-35-flyene sine. Ett F-35-fly kan ha inntil 8 tonn bomber om bord på tokt.
Talspersonen til IDF vil ikke svare på spørsmål fra FriFagbevegelse om hvordan det israelske flyvåpenet bruker de 36 F-35-jagerflyene sine eller hvor mange bombetokt disse flyene har utført i Gaza-krigen.
IDF vil heller ikke svare på hvor mange barn, kvinner og ikke-stridende menn som eventuelt er blitt drept av bomber fra F-35-flyene i krigen.
– Utført store angrep
På hebraisk-språklige sosiale medier er de israelske militære noe mer informative.
Oberstløytnant «M.» er øverstkommanderende for 140. skvadron, en av de to operative F-35-skvadronene til det israelske flyvåpenet.
I en video på Instagram-kontoen til Israels flyvåpen forteller stasjonssjefen hvordan de bruker de avanserte norsk-utstyrte jagerflyene i bombingen av Gaza.
Pilotene kjemper side om side med de israelske soldatene på bakken i Gaza og gir dem flystøtte «med enorm ildkraft», sier han.
I bakgrunnen på videoen ser vi en av bombene som F-35-flyene utstyres med.
F-35-skvadronsjefen sier flyvåpenet «har utført svært store angrep» som har forårsaket stor skade på Hamas-regimet i Gaza.
– Flyvåpenet har den siste måneden angrepet og forsvart på alle krigens arenaer, og vi konsentrerer oss om krigføringen i Gaza, sier den israelske skvadronsjefen.
Oberstløytnanten legger til at F-35-jagerflyenes evner ennå ikke er fullt ut realisert.
– Vi er klare for enhver utvikling på en hvilken som helst front, nært og fjernt, bedyrer han.
Øverstkommanderende i F-35-skvadron i Israel forteller hvordan F-35-jagerflyene bruker enorm ildkraft mot mål i Gaza. Skjermdump fra Israeli Air Force Instagram 2. november 2023
Skjermdump Israeli Air Force Instagram 2. november 2023
Israel sier de følger folkeretten
IDFs talsperson fastholder overfor FriFagbevegelse at de følger krigens folkerett.
FNs nødhjelpskoordinator (OCHA) er uenig. «Flyangrepene mot sivile, og sivil infrastruktur, skoler, og FN-fasiliteter, kan ikke rettferdiggjøres», skrev OCHA i Det okkuperte palestinske området i en uttalelse søndag.
Palestinere sørger over en familie som ble drept i et israelsk flyangrep i byen Khan Younis på Gazastripen søndag.
NTB/Anadolu
Selskapene skal sjekke risiko
FNs veiledende prinsipper pålegger selskapene å gjøre aktsomhetsvurderinger.
Det er en grundig gjennomgang blant annet for å avdekke om det er risiko for at virksomheten kan bidra til brudd på nasjonale eller internasjonale lover og prinsipper, som humanitærretten, et annet ord for krigens folkerett.
«Slike tilfeller fordrer særlig grundige aktsomhetsvurderinger», står det i eierskapsmeldingen fra Nærings- og fiskeridepartementet.
– Dette ansvaret slår inn når statseide Kongsberg Defence & Aerospace har forretningsforbindelser og samarbeid med andre selskaper hvor de blant annet leverer komponenter til utenlandske jagerfly som kan brukes til å begå krigsforbrytelser, påpeker Mads Harlem i Redd Barna.
– Hvis de gjennom slike vurderinger finner at det er risiko for dette, må samarbeidet avsluttes, sier Mads Harlem.
Arbeidere ved flybasen til en israelsk F-35-skvadron frakter bomber. Skjermdump fra Israeli Air Force Instagram 2. november 2023
Skjermdump Israeli Air Force Instagram 2. november 2023
Svarer ikke om risiko
Kongsberg Gruppen vil ikke svare på om de har gjort særlig grundige aktsomhetsvurderinger av egen virksomhet og sine forretningsforbindelser tilknyttet konfliktområdene Israel og Det okkuperte palestinske området, i perioden som har gått siden 7. oktober 2023.
Selskapet svarer heller ikke på hvordan Kongsberg Gruppen vurderer risikoen for at selskapet med sine leveranser til F-35-flyene kan bidra til brudd på humanitærretten i Gaza-krigen.
«Når det gjelder bruk av kampflyene, må relevante myndigheter svare på dette», skriver kommunikasjonssjef i Kongsberg Gruppen, Ronny Lie, i en e-post til FriFagbevegelse.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier det var viktig for ham å ha med humanitærretten i eierskapsmeldingen for de statseide selskapene.
Leif Martin Kirknes
Næringsministeren svarer ikke
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) leder departementet som både eier mange av de statseide selskapene og som har ansvar for regjeringas eierskapsmelding.
«Dette med humanitærretten har vært viktig for meg å ha med» i eierskapsmeldingen, sa Vestre i spørretimen i Stortinget 29. oktober da han svarte på et spørsmål om norske våpen i Gaza-krigen.
FriFagbevegelse har stilt flere spørsmål til Vestre om det statseide selskapets F-35-leveranser.
Vi spurte om Næringsdepartementet har forsikret seg om at Kongsberg Gruppen har gjort aktsomhetsvurderinger av egen virksomhet i lys av Gaza-krigen. Vi spurte også om hvordan Kongsberg Gruppen vurderer risikoen for at selskapet med sine leveranser til F-35-flyene kan bidra til brudd på humanitærretten i Gaza-krigen.
Statssekretær i Næringsdepartementet, Tore O. Sandvik (Ap), svarer ikke på spørsmålene. Han ønsker heller ikke å si noe om hvorfor han ikke svarer.
Sandvik bekrefter at Næringsdepartementet har hatt dialog med Kongsberg Gruppen under perioden med krig i Gaza siden 7. oktober 2023, men sier ingenting om hva dialogen inneholder.
Les også: Israel bruker norsk-utstyrte jagerfly i Gaza-krigen
Disse palestinske barna ble såret i et israelsk flyangrep mot en boligblokk i byen Deir al-Balah i Gaza for tre dager siden.
NTB/Shutterstock
Alle flyene har norske deler
Alle F-35 jagerfly i verden har deler lagd i Norge, har Lockheed Martin opplyst til FriFagbevegelse.
18 norske selskaper har levert deler til F-35-programmet siden starten, ifølge Lockheed Martin.
Israel mottok sine første F-35-fly i 2016, har nå 36 av dem og var det første landet som brukte F-35 i krigshandlinger.
Ytterligere 14 F-35-jagerfly er på vei fra USA til Israel, som i sommer bestilte enda 25 fly fra USA.
Et norsk-utstyrt F-35-kampfly tar av fra flybasen og er på vei mot Gaza. Alle F-35-flyene har blant annet deler produsert av norske Kongsberg Defence & Aerospace.
NTB/AFP
F-35-lager for reservedeler i Nederland
Utviklingen av F-35-jagerflyene, som Norge er med i, er et militært samarbeid i hovedsak mellom ni land, ledet av USA. Det amerikanske forsvarsdepartementet står bak F-35 som bygges av den amerikanske våpengiganten Lockheed Martin. Israel har vært med som såkalt Security Cooperative Participant.
F-35-samarbeidet har tre store lagre i verden, der landene kan bestille reservedeler til flyene sine. Det regionale europeiske F-35-lageret ligger ved flybasen Woensdrecht i Nederland.
Lageret sender F-35-deler til europeiske land og til Israel.
Les også reportasjen: Oljefondet investerer i selskaper involvert i folkerettsbrudd i Palestina
Oxfam og Amnesty saksøkte regjeringa
Under den pågående krigen har Israel bestilt reservedeler til F-35-flyene sine fra lageret i Nederland. Leveransen til Israel ble deretter godkjent av Nederlands regjering.
Dette førte til at hjelpeorganisasjonen Oxfam i Nederland og menneskerettsorganisasjonen Amnesty International Nederland, med flere, saksøkte regjeringa.
Med F-35-leveransen er det fare for at Nederland kan være medansvarlig for mulige krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen i Gaza, mener organisasjonene. Israel har i åtte uker gjennomført voldsomme luftangrep mot store deler av Gaza. Rettssaken i Nederland startet mandag forrige uke.
Organisasjonene forsøker å stanse videre eksport av F-35-deler til Israel.
Regjeringsadvokat Reimer Valdhuis sa det er «legitimt» å lure på om Israel har gått for langt, men ba om at retten ikke dømmer det israelske militærets handlinger på avstand og uten alle fakta. Han sa det er i Nederlands sikkerhetsmessige og politiske interesser å følge opp forpliktelser og fortsette eksporten.
En avgjørelse i saken er ventet om to uker.
Norsk kontroll av våpensalg
• Eksportkontroll-regelverket er den ene måten myndighetene skal påse at norsk våpenindustri ikke selger forsvarsmateriell som kan brukes til å begå krigsforbrytelser.
• Redd Barnas folkerettsjurist Mads Harlem mener eksportkontroll-regelverket har klare begrensninger ved at det ikke omfatter eksport av komponenter fra Norge til bruk i utenlandske våpen eller ammunisjon, når det endelige produktet ikke anses som norsk.
• Norge har heller ikke satt begrensninger i re-eksport av våpen og forsvarsmateriell fra allierte, påpeker han.
• I tillegg er ikke norske datterselskaper i utlandet omfattet av det norske eksportkontrollregelverket, framholder Harlem i Redd Barna.
• Den andre måten norske myndigheter kan kontrollere, er å kreve at norsk våpenindustri følger FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskeretter, framholder Mads Harlem.
• Prinsippene er implementert blant annet i eierskapsmeldingen, som er regjeringas forventninger til de statseide selskapene.
• Staten forventer blant annet at «selskapet følger internasjonalt anerkjente retningslinjer som (…) FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP)», står det.
• «Videre er staten opptatt av at selskaper som opererer i, handler med eller har forretningsforbindelser tilknyttet konfliktområder, utviser respekt for internasjonal humanitærrett og unngår å bidra til, eller støtte opp under, brudd på disse reglene. Slike tilfeller fordrer særlig grundige aktsomhetsvurderinger», står det i eierskapsmeldingen.
• LO, Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har jobbet aktivt for at regjeringa skulle ta inn FNs veiledende prinsipper i meldingen.
Kilde: Eierskapsmeldingen fra regjeringa (2022)
Fakta om ofrene for krigen mellom Israel og Hamas
• Siden 7. oktober og til 10. desember er over 19.500 mennesker drept i Gaza, Israel og på den okkuperte Vestbredden.
• Ifølge det Hamas-kontrollerte helsedepartementet i Gaza er minst 18.000 mennesker drept i israelske angrep, blant dem over 7700 barn og 5100 kvinner.
• Flere tusen er savnet og fryktes å ligge begravd under ruiner av bombede bygninger.
• Rundt 49.500 palestinere er såret.
• Minst 63 journalister og medieansatte og 130 FN-ansatte er drept i krigen.
• Minst 267 palestinere er drept i angrep fra israelske soldater og bosettere på Vestbredden, minst 69 av dem barn. Over 3400 er såret i slike angrep.
• Minst 1288 mennesker er drept og rundt 5500 er såret på israelsk side siden 7. oktober, da Hamas gikk til angrep flere steder i Sør-Israel.
• Blant de drepte i Israel er 827 sivile, 36 av dem barn, 402 soldater og 59 politifolk. Minst 97 av soldatene ble drept i kamper på Gazastripen.
• Den israelske hærledelsen hevder å ha drept rundt 7000 militante palestinere i løpet av krigen. Opptil 1500 av dem ble ifølge Israel drept under angrepet 7. oktober.
• Over 1,9 millioner palestinere er fordrevet fra sine hjem på Gazastripen, der det bor over 2,2 millioner mennesker.
• Ca. 250.000 israelere er evakuert fra byer og kibbutzer nær grensa til Gaza, samt fra landsbyer nær grensa mot Libanon.
• Hamas og Islamsk hellig krig (Jihad) tok nærmere 250 israelske og utenlandske gisler under angrepet 7. oktober. 108 er siden sluppet fri, 137 er igjen. Flere gisler skal være drept i israelske angrep.
Kilde: NTB, FNs nødhjelpskontor (OCHA), Palestinske myndigheter i Gaza og på Vestbredden, Haaretz, The Times of Israel, CNN.
