Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Oljefondet topper igjen lista over hundrevis av europeiske finansinstitusjoner som investerer i selskaper knyttet til israelske bosettinger, avdekket en rapport tidligere i uka. Totalt har fondet investeringer verdt svimlende 135 milliarder kroner.

Aksjer for flere milliarder kroner i israelske banker som finansierer bosettinger på okkupert land, er blant investeringene.

«Svært problematisk», mener LO, en av organisasjonene bak rapporten, fordi bosettingene er brudd på folkeretten.

Hva er etikkrådet? Etikkrådet ble oppnevnt av kongen i statsråd 19. november 2004. Dette er et uavhengig råd som vurderer om investeringer i enkelte selskaper er i strid med de etiske retningslinjene for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Les mer på regjeringen.no

Hvorfor fortsetter de?

«Vi merker oss denne rapporten og dens anbefalinger», svarer Line Aaltvedt, pressesjef i Oljefondet, Statens pensjonsfond utland, i en e-post til FriFagbevegelse.

Hun viser til Oljefondets eget etikkråd, som gir Oljefondets folk råd om hvilke selskaper de bør utelukke fra sin portefølje.

Fondets investeringer i banker har ikke tidligere vært tema for Etikkrådet, men i 2021 fikk rådet utvidet sitt mandat.

Etikkrådet ser på bankene

I fjor høst startet Etikkrådet å se på banker og andre finansinstitusjoner sin prosjektfinansiering, opplyser Cecilie Hellestveit, medlem i Etikkrådet. Hun er jurist og samfunnsviter ved Folkerettsinstituttet.

Prosjektfinansiering betyr at banken har høy grad av kunnskap om prosjektet. Dermed er det en tettere sammenheng mellom bankens virksomhet og den uetiske atferden, enn i vanlig finansvirksomhet, forklarer Hellestveit.

– Har Etikkrådet siden høsten 2021 sett på de fem nevnte israelske bankene? Hvis ja, hva er rådets vurderinger?

«Jeg kan ikke gå i detaljer på hvilke selskaper vi ser på og hvor vi er i de ulike prosessene», svarer Hellestveit i en e-post til FriFagbevegelse.

Aktuelt: Oljefondet investerer mest av alle europeiske fond i selskaper knyttet til israelske bosettinger

– Ap vil ha strenge regler

LO krever at Oljefondet og finansielle institusjoner må trekke sine investeringer ut fra selskaper som bidrar til opprettholdelse av bosettingene og er en del av okkupasjonsøkonomien.

FriFagbevegelse spør Nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Åsmund Aukrust (Ap) hva han mener om det.

– Politikerne bestemmer ikke hvilke enkeltselskap Statens pensjonsfond utland skal investere i. Etikkrådet kommer med anbefalinger til Norges Bank, svarer Aukrust som også er leder for Palestinas venner på Stortinget.

Han understreker at Arbeiderpartiet er tilhenger av strenge etiske regler.

LO har flere krav 

LO har flere krav til hvordan Oljefondet og norske selskaper bør opptre. De må avstå fra all handel med og investeringer i selskaper som har eller bidrar til virksomhet på okkupert palestinsk område, mener LO.

– Hva mener du om det?

– Det er best du tar det med Samferdselsdepartementet, hvis det handler om Norske tog-saken, svarer Aukrust.

Samferdselsdepartementet eier Norske tog. Det statseide togselskapet har inngått en milliardavtale om å kjøpe tog fra en leverandør som står på FNs svarteliste over selskaper tilknyttet israelske bosettinger.

– Spørsmålet handler ikke om en enkeltsak, men hva du mener om dette prinsipielle kravet fra LO.

Aukrust ønsker ikke å svare på dette, og viser igjen til Samferdselsdepartementet.

Les også: LO-ledelsen etterlyser en tydeligere Israel-politikk fra regjeringa

Israel fortsetter byggingen

Sikkerhetsrådet krever at Israel stanser sin bosettingsaktivitet, men landet fortsetter å legge til rette for bygging i bosettingene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Ingenting tyder på at det vil bli mindre av det. Israel holdt valg nylig, og får den mest høyrevridde og nasjonalreligiøse regjeringa i sin historie.

LO og andre mener det må settes makt bak kravene.

– LO har foreslått Norge må lovfeste et forbud mot handel med varer og tjenester fra selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter i okkuperte områder. Hva mener du om det?

Åsmund Aukrust i Arbeiderpartiet viser til at Støre-regjeringa har innført en merkeordning av varer fra okkupert jord.

– Det er et viktig og riktig steg og noe Norge burde gjort for lenge sida, sier Aukrust til FriFagbevegelse.

Når det gjelder et eventuelt forbud mot slike varer, mener Aukrust at «ensidige norske sanksjoner vil være i strid med den norske sanksjonsloven».

Her tar Åsmund Aukrust feil, fastholder professor i rettsvitenskap og folkerett ved Universitetet i Bergen, Terje Einarsen.

– Feil om sanksjonsloven

Professor Terje Einarsen avviser at et ensidig norsk forbud mot handel med varer og tjenester fra selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter i okkuperte områder, vil være et brudd på den norske sanksjonsloven.

Jusprofessoren forklarer at dette er et spørsmål om lovhjemmel, ikke et spørsmål om brudd på loven. Han påpeker at det er to helt forskjellige ting. Sanksjonsloven gir fullmakt til å gjennomføre internasjonale sanksjoner.

– Sanksjonsloven inneholder ingenting som utelukker at Norge innfører ensidige sanksjoner, sier Einarsen til FriFagbevegelse.

– Hvis norske myndigheter ønsker å innføre et slikt forbud, må Stortinget bare vedta en særlov eller et tillegg til sanksjonsloven som gir regjeringen fullmakt til å gjennomføre ensidige ikke-militære tiltak for samme formål som nevnt i sanksjonsloven, sier Einarsen.

Det betyr «tiltak med formål å opprettholde fred og sikkerhet eller sikre respekt for demokrati, rettsstat, menneskerettigheter eller folkeretten for øvrig», forklarer han.

Vil du lese mer om dette? Ap stemte ned Oljefondet-forslag. LO-ledelsen ble overrasket