Tekst og foto: Sissel M Rasmussen

sissel@lomedia.no

Klokka viser 06.45 10. juni. Pål Henriksen Spjelkavik er på plass i TV2s frokoststudio og er i gang med sin første arbeidsdag. Tema er LOs sommerpatrulje. Få timer senere ønskes han velkommen i Folkets Hus i Oslo. Deretter kommer hele det sentrale ungdomsutvalget til hovedstaden.

• Sommerpatruljen avdekket sosial dumping

Trønder

Spjelkavik forlater et Folkets Hus til fordel for et annet. I snaue tre år har Pål Henriksen Spjelkavik vært LOs ungdomssekretær i Trondheim, med kontor i Folkets Hus i trøndernes hovedstad.

– Jeg gleder meg, men jeg kommer til å savne byen og folka.

RÅDGIVER: LOs nye ungdomsrådgiver sammen med det sentrale ungdomsutvalget, under det første møtet i ny jobb, på Youngstorget i Oslo.

Sissel M. Rasmussen

Han er full av tanker, ideer og planer framover. Det første som står på planen er som sagt LOs sommerpatrulje. Den nye ungdomsrådgiveren vil snu litt på flisa i år.

– Vi skal gjøre det til en glad-patrulje. Ikke bare vise fram de dårlige eksemplene, men de gode arbeidsgiverne der ungdommer har arbeidskontrakt, er organisert, får lønna de skal ha, og har gode arbeidsgivere.

Han bobler av iver og er nesten på vei allerede. Han har det travelt, ingen tid å miste.

– Vi må få tak de 48 prosenta’n uorganiserte.

• Anita (21) må jobbe til hun er 75 år

Arbeiderbevegelsen

Det kan sies å ligge i slekta. Pål Henriksen Spjelkaviks besteforeldre – på begge sider – var Arbeiderpartifolk og LO-medlemmer. Foreldrene møttes i AUF. Storesøster Ida meldte seg inn i AUF som 15-åring, og dro med seg den litt for unge Pål, som enda ikke var fylt 13. Politiske diskusjoner var en del av mattradisjonene rundt bordet på Dragvoll. Her var det bare schæferen som ikke var medlem.

Moren, Anne Spjelkavik, var én av de første 18-åringene i landet som ble valgt inn i bystyret i 1979.

– Mamma var veldig opptatt av at vi måtte velge selv. Og vi fikk bryne oss i diskusjoner. Det hjalp ikke bare å ha meninger, men kunnskap måtte til, sier Pål.

Faren, Morten Henriksen, var trykker på avisa Adressas trykkeri, Polaris Trykk, på Heimdal og aktiv tillitsvalgt i Grafisk. Farens arbeidsplass ble Påls faste sted for sommerjobbing.

NYGAARDSVOLD: På Toget ved Folkets Hus i Trondheim står en stolt Johan Nygaardsvold på sokkel. Pål Henriksen Spjelkavik tar storheten i handa.

Sissel M. Rasmussen

– Jeg lærte mye, om god arbeidsmoral og ordna forhold, forteller han.

• Reiser på kryss og tvers i Finnmark for å få unge engasjert i fagbevegelsen

Svømmetalentet

Det skulle vise seg at Pål var som fisken i vannet. Det første svømmekurset tok han som 9-åring.

– Jeg er kommet til at svømming er en sosialdemokratisk sport. Det er en for alle – alle for en. Du ligger med hodet i vannet og driver med ditt, men skal én svømme tidlig og de andre sent, stiller alle opp når den første skal uti. For øvrig svømmes det stafett også, som en individuell lagsport.

Etter idrettslinja på Heimdal videregående, med 30 timer i uka i svømmehall og med styrketrening, bestemte han seg for å dra til Sundsvall i Sverige, til én av verdens beste svømmeklubber. Klubben hadde en kvinnelig utøver med verdensrekord i butterfly, pluss verdensrekorden i 4 x 100 meter fri stafett.

– Artig, sier Spjelkavik.

For å gjøre en lang historie kort: Det var veldig morsomt i ett og et halvt år. Med fire timer svømmetrening og én time styrke – hver dag. Det siste halvåret ble den tidligere kretsmesteren lei svømming.

BYBRUA: Han kommer til å savne byen og folka, Pål Henriksen Spjelkavik, når han bytter ut trøndernes hovedstad mot Tigerstaden.

Sissel M. Rasmussen

– Det er kun tallet på tavla som gjelder, ikke hvor mye du har trent, hvor flink du har vært til å legge deg tidlig eller spist riktig. Det var ikke helt sunt, sier han forsiktig.

22 år gammel ga han seg. Og gikk på en aldri så liten smell.

• Unge fagorganiserte vil lære mer

Yrkesdykker

– Jeg var jo «Bader’n». Det føltes som hele min identitet. Jeg måtte begynne litt på nytt, og tenkte at nå var det tid for å gjenoppta kontakten med det politiske livet. Å bli brannmann ble et mulig yrkesvalg å jobbe mot.

Første delmål mot brannmannyrket ble dykkersertifikat og ettårig yrkesdykkerskole i Bergen. Etter endt utdanning kan han kalle seg arbeidsdykker, med sertifikat – innaskjærs.

– Jeg hadde litt klaustrofobi, men det slo meg plutselig at den var borte.

Han sto på 15 meters dyp med null sikt, med en slamsuger så kraftig at den kan suge armen av deg, og med blysko og blyvekter på 90 kilo. Senere tok han redningsdykkersertifikat også.

• Eggum vil ha mer kjeft fra ungdommen

Utøya

Det er blitt sommeren 2011. Søsteren Ida skal til Utøya, og han vurderer å bli med. Forrige gang var i 2005. En kompis har bedt ham med på hyttetur samme helg. Han valgte hytta. Men Ida var på Utøya da de kjørte forbi. Bilradioen meldte om eksplosjonen i regjeringskvartalet. Vel framme gikk de rett til tv-en og ekstra nyhetssendinger. De meldte om skudd på Utøya.

– Det var en ille situasjon. Etter hvert fikk jeg greie på at Ida var kommet til Ringerike sykehus, heldigvis uten livstruende skader. Vi satte oss i bilen og kjørte tilbake. Moren til kompisens kjæreste, var akuttsykepleier på Ringerike sykehus, og de bodde like ved.

Der fikk han være så lenge han ville. Pål ble hos søsteren sin i flere dager før han reiste tilbake til Trondheim. Der gikk han rett inn i AUF.

– Jeg ble sluppet inn i varmen, selv om nesten alle var nye siden sist jeg hadde vært med. Det var en stor hjelp for meg å kunne få lov å bidra.

Han jobbet nattevakter på trykkeriet, mens han gikk inn i valgkampen med full styrke på dagtid.

• Bli med på trøndersk turboverving

Telefonsalg

Da valgkampen var over ble det ganske stille. Ingen jobb, ingen hektiske kaffeaksjoner. Det føltes som en lang høst. Og selv om han fremdeles ville bli brannmann, forsøkte han seg som telefonselger. Den første for JobZone, hvor han ble beste selger av Laagendalsposten med 800 oppringinger på én dag. Det var premie for slikt, men siden Pål ikke var fast ansatt, gikk premien til en annen.

Den andre var et mobilselskap. Da han etter fire dager spurte om overtidsbetaling, fikk han til svar at slikt driver vi ikke med her. Pål Henriksen Spjelkavik sa takk for seg.

– Jeg angrer på at jeg ikke fikk de andre til å organisere seg i stedet. Da kunne det blitt en endring på det.

• Joda, LO vil ha medlemmer med høyere utdanning

Betongbilsjåfør

Delmål to på veien mot brannmann var lastebil-lappen. Spjelkavik hadde en kompis som drev et lite lastebilfirma som kjørte betong, og de to ble enige om å dele utgiftene til sertifikat, mot at Spjelkavik jobbet for ham en avtalt periode. Det var her han ble skikkelig engasjert i fagbevegelsen. I løpet av ett og et halvt år som lastebilsjåfør så Spjelkavik hvordan mange av sjåførkollegaene i bransjen hadde svært dårlige arbeidsvilkår.

Hans engasjement gjør at han oppfordres til å søke jobben som LOs ungdomssekretær i Sør-Trøndelag. Nå står Oslo og hele landet for tur. Og det ikke plass til å fortelle hvorfor han er Star Wars fan, elsker frikjøring på ski, ble kastet ut av Vest-Sahara og kom på tv i USA.

Men brannmannsdrømmen? Den lever fremdeles.