Jøran Grønstad

joran@lomedia.no

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

For å få arbeid som matbud i Wolt, må man opprette et eget firma.

Ved å kreve at matbudene er selvstendige oppdragstakere, slipper Wolt unna ansvar for blant annet budenes arbeidsulykker, sykepenger, feriepenger og pensjon.

Wolt hevder det er umulig at bud er arbeidstakere i forretningsmodellen de har.

Fagbevegelsen i Norge mener modellen er ulovlig og at budene skal være ansatt. LO-leder Peggy Hessen Følsvik har uttalt at Wolt er noe svineri som ikke hører hjemme i norsk arbeidsliv.

I flere europeiske land foregår det rettssaker om dette temaet.

Aktuelt: Ansatte i Wolt og Uber må vente på nye EU-regler om rettigheter og arbeidsforhold

Nederlag for Wolt i Danmark

I Danmark har Wolt gått på en rekke nederlag og er på vei til å bli tvunget til å ta mer ansvar for budene sine.

Etter fire års saksbehandling, kom den danske skatteetaten fram til at Wolt-budene skal betraktes som lønnsmottakere. Da blir Wolt tvunget til å betale inn skatt for budene sine, skriver Fagbladet 3F.

Arbejdsmarkedets Erhverssikring, direktoratet som behandler yrkesskader i Danmark, fulgte opp med et pålegg til Wolt om å forsikre budene og betale erstatning dersom budene skader seg på sykkelen eller mens de er på arbeid.

Som om ikke det er nok, har Styrelsen for International Rekruttering og Integration (SIRI) vurdert det dit hen at Wolt-bud er lønnsmottakere i Danmark og at de derfor har arbeiderrettighetene til EU-borgere. Dermed får EU-borgere som jobber som Wolt-bud i Danmark rett til fødselspermisjon og trygd.

Wolt i Danmark er rykende uenig i alle de tre avgjørelsene og har anket.

Wolt-seire i Sverige

Kommunikasjonssjef Christian Kamhaug i Wolt Norge mener danskenes tolkninger ikke stemmer med virkeligheten.

– For eksempel konkluderes det med at Wolt-budene styres av en algoritme, som dermed oppfører seg som en sjef overfor budene. Den tolkningen står i sterk kontrast til en nylig svensk dom, som sier det stikk motsatte, påpeker Kamhaug.

Förvaltningsdomstolen i Göteborg havnet nemlig på motsatt konklusjon av danskene i to ulike saker.

I juni fikk selskapet Bolt, som i Sverige også driver med matdistribusjon, medhold i at de ikke var arbeidsgivere for sine sjåfører. De har derfor heller ikke hadde ansvar for sjåførenes arbeidsmiljø. Bolt har små muligheter for å påvirke sjåførenes arbeidsmiljø siden de ikke er ansatte.

I november fikk Wolt medhold i en tilsvarende sak.

Arbetsmiljöverket har anket dommene.

Engelske bud ikke ansatte

I Storbritannia avsa Høyesterett i november 2023 en dom, der budene i matleveringsselskapet Deliveroo ikke har rett til å kreve tariffavtale.

Høyesteretts begrunnelse er at de ikke er ansatt i Deliveroo.

Høyesterett la spesielt vekt på at budene ikke er nødt til å utføre arbeidet selv. De kan få andre til å utføre jobben for seg uten at Deliveroo legger seg borti dette.

Som ansatt stiller du din egen arbeidskraft til disposisjon, men hvis du kan gi oppdraget videre, mente retten at du ikke var ansatt.

Dessuten nektet ikke Deliveroo budene å jobbe samtidig for flere konkurrerende virksomheter.

Saken har pågått i rettssystemet i Storbritannia i sju år.

– Dette er en viktig beslutning for bransjen vår, påpeker Kamhaug i Wolt Norge.

Fikk du med deg siste episode av Rørsla? Den handler om plattformøkonomi:

Venter på EU

Kamhaug mener de sprikende avgjørelsene i Danmark, Sverige og Storbritannia viser at det selvstendige bud er vanskelige tema for myndighetene å forstå.

– Hele forretningsmodellen bryter med noen tradisjonelle strukturer i arbeidsmarkedet.

Nå venter han i spenning på EUs nye direktiv for arbeid på digitale plattformer. Direktivet skal sikre anstendige ansettelsesforhold for arbeidere på digitale plattformer, men rett før jul brøt forhandlingene sammen.

Lovendring i Norge

I Norge vedtok Stortinget i februar 2023 en endring i arbeidsmiljøloven som klargjør forskjellen mellom en arbeidstaker og en oppdragstaker.

LO håper endringen vil ramme modellen til Wolt, men tror den må prøves i rettssystemet for å få et endelig svar.

Kamhaug opplyser at Wolt har tatt initiativ til møter med fagbevegelsen.

– Wolt ønsker å finne gode løsninger som både sikrer budpartnere og oss den fleksibiliteten vi er helt avhengige av. Derfor kommer vi til å innlede en dialog med LO og Fagforbundet, sier Kamhaug.

LO-sekretær Trude Tinnlund bekrefter at de har hatt et møte med Wolt.

– Vi hørte hva de sa, men er ikke enige i deres konklusjon, sier hun.