Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

– Det er noe svineri som ikke hører hjemme i norsk arbeidsliv, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik om Wolt-modellen.

Onsdag morgen besøkte hun Foodora, der hun møtte ledelsen – sammen med tillitsvalgt Paul Olai-Olssen og sykkelbud Dusan Dobrík.

Bakgrunnen for besøket, er endringen i arbeidsmiljøloven som klargjør forskjellen mellom en arbeidstaker og en oppdragstaker – og som ble vedtatt i Stortinget i februar (Se forklaring i faktaboksen).

Prinsippsak

Denne endringen håper både LO-lederen og ansatte og ledelse i Foodora vil ramme konkurrenten Wolt.

I Norge er Foodora og Wolt blant de aller største matbudselskapene. Men mens Foodora har tariffavtale, har ikke Wolt ikke ansatt et eneste bud. Der har alle ansatte status som selvstendig næringsdrivende.

– Det har blitt vanligere at en person engasjeres som oppdragstaker, men i realiteten skulle denne vært ansatt som arbeidstaker og omfattet av arbeidsmiljølovens vernebestemmelsen, sier LO-lederen.

Hun mener dette er en bevisst strategi for å kutte kostnader og frarøve arbeidstakere rettigheter og muligheter til å organisere seg.

– De mister trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring, vernelovgivningen gjelder ikke, ei heller tariffavtaler, ingen pensjonsopptjening og verken feriepenger eller feriefritid – bare for og nevne noe. Det hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Hun poengterer imidlertid at dette ikke kun skal leses som et angrep på Wolt alene.

– Dette handler om prinsipper, ikke bare om to bedrifter. LO er ikke mot konkurranse, men vi er imot at man skal konkurrere ved å behandle arbeidstakere dårlig, sier hun.

Endring i arbeidsmiljøloven: Flere nordmenn skal bli ansatt der de jobber. Færre skal være «selvstendig» eller «oppdragstaker»

Krever oppfølging

Tillitsvalgt i Foodora og organisasjonsarbeider i Oslo Transportarbeiderforening i Fellesforbundet, Paul Olai-Olssen, påpeker at endringen i arbeidsmiljøloven ikke er nok.

– Nå må politikerne følge opp det de har vedtatt, sier han.

– Fagforeningen må få anledning til å saksøke firmaer som undergraver den norske modellen ved å bruke falske frilansere. Det må ikke være krav om at fagforeningen er part i saken for at vi skal kunne anmelde et firma på grunnlag av tilknytningsform, poengterer han.

Olai-Olssen mener at bedrifter som Wolt må kunne dømmes til å ansatte de selvstendig næringsdrivende de bruker.

I Foodora er det i dag omtrent 4000 bud. Flertallet også i Foodora er oppdragstakere og ikke ansatt, men det skyldes ifølge administrerende direktør i Foodora, Elisabeth Myhre, ikke motvilje mot å ansette bud.

– Det har vært en nødvendighet for oss å knytte til oss oppdragstakere for å få tak i nok bud. Det har vist seg at det å ha tariffavtale ikke er noen konkurransefordel for oss, men vi er godt rustet til å møte endringene i arbeidsmiljøloven, selv om jeg er usikker på hva de vil bety konkret, sier Myhre.

Saken fortsetter under bildet.

ENIGE: Administrerende direktør i Foodora i Norge, Elisabeth Myhre og tillitsvalgt for Fellesforbundets medlemmer, Paul Olai-Olssen, mener lovverket må sikre lik konkurranse.

Roy Ervin Solstad

Plattformøkonomien: Paul og Espen skaffet Foodora tariffavtale. Nå dumper nye selskaper sykkelbud-lønna

Ender trolig i retten

Noen stor inntektskilde for eierne har uansett ikke Foodora vært siden oppstarten i 2015. Årsresultatet de tre siste årene har vist røde tall på mellom 35 og 60 millioner kroner.

– Det er utfordrende å konkurrere på skjeve vilkår, innrømmer Myhre.

Røde tall til tross, så er det ingen umiddelbar fare for driften i selskapet, men Paul Olai-Olssen er likevel klar på at det ikke kan fortsette slik.

– Her i Foodora har vi skapt verdens første og beste tariffavtale for sykkelbud, og den fikk oppmerksomhet over hele verden. Den avtalen virker, men vil jo være bortkastet hvis Wolt bare kan fortsette som nå, sier Olai-Olssen.

Slik han ser det, bryter Wolt loven med sine frilansere.

– Deres bud er ikke selvstendige. De arbeider hovedsakelig for en oppdragsgiver med oppdragsgivers app og farge, uten mulighet for selv å prissette sin egen tjeneste eller bestemme hvordan tjenesten skal utføres, sier Olai-Olssen.

Er det opp til LO-leder Peggy Hessen Følsvik, burde det bli flere som følger Foodora.

– Foodora er blitt et godt eksempel på at man kan ha et ryddig arbeidsliv også innenfor plattformøkonomien, sier hun.

Om ryddigheten med ansatte bud vil spre seg til andre budselskaper, som blant annet Wolt, tror imidlertid LO-lederen at vil bli avgjort i retten.

– Det er vanskelig å sette to streker under svaret på om loven slik den er vedtatt, er god nok før vi har fått prøvd den i rettssystemet, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

I Norge er Foodora og Wolt blant de aller største matbudselskapene. Foodora har tariffavtale, mens Wolt ikke har ansatt et eneste bud.

Brian Cliff Olguin

Wolt-lederen utfordrer LO

Daglig leder i Wolt Norway AS, Elisabeth Haga Stenersen, blir oppgitt når hun hører LO-lederens karakteristikk.

– Selvstendig næringsdrivende og frilansere har vært en del av norsk arbeidsliv i mange tiår. Det er ikke noe nytt i Norge, og i en artikkel i Klassekampen har det tidligere kommet fram at 2/3-deler av Foodoras bud er oppdragstakere. Da mener jeg det blir feil å karakterisere Wolt som useriøs, sier Stenersen.

Hun sender i stedet en utfordring til LO-lederen i retur.

– Vi ser at oppdragstakermodellen vår har noen utfordringer med sosialt sikkerhetsnett og pensjon, men da burde fagbevegelsen og politikerne heller jobbe sammen med oss for å tette de hullene framfor å tvinge fram slike ansettelsesforhold de som jobber for oss ikke ønsker sier hun.

– Vi betaler budene bedre, slik at de selv kan dekke sosiale utgifter, men jeg skulle gjerne betalt for både pensjon og forsikringer direkte for budene våre. Da ville vi kanskje sluppet slike karakteristikker, men vi ville blitt sett på som arbeidsgivere, og det er vi ikke. Men jeg tar gjerne en dialog med LO for å diskutere tariffavtale for frilansere for å bygge et sikkerhetsnett for dem, understreker hun.

Når det gjelder endringen i arbeidsmiljøloven, er hun – som Foodora – usikker på hvordan den vil fungere.

– Vi er åpne for presiseringene i loven, og snakker gjerne om hva som kan forbedres i den måten vi har valgt å organisere oss på. Vi har bygget en modell som nettopp skal være i henhold til den selvstendige arbeidsmodellen, og vi står godt med den presiseringen som er kommet. Det gir fortsatt mulighet til frihet og selvstendighet, og det er jo derfor oppdragstakere liker å jobbe hos oss, sier Elisabeth Haga Stenersen i Wolt Norway AS.