Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Nå skal hun omstilles nok en gang.

– Jeg synes det er fælt. Dette er den verste gangen. Denne gangen er det ekstra tungt. Vi vet jo ingenting om hva som skjer, sier Reidun Larsen.

Nå skal hun i gang med en ny omstilling. Den tredje i rekken. Fire og et halvt år siden sist.

Lite ansiennitet

– Jeg husker da jeg fikk stillingen på forværelset på posthuset i Harstad. Jeg tenkte; fy fader hvor heldig jeg er. Der skulle jeg sitte til jeg ble pensjonert. Ta telefoner, bestille rekvisita, og skrive brev. Men hvor lenge var jeg der?

Reidun Larsen ler hjertelig. Hun tenker på de fire-fem årene hun hadde på kontoret – før hun gikk på sin første omstillingsprosess. Da jobben på forværelset ble lagt ned, tok hun trappa ned til postkontoret – til der hun hadde jobbet før hun begynte på forværelset.

• Oddrun reddet pensjonen på 14 minutter

– Jeg spurte om jeg kunne få komme tilbake og jobbe der. Det fikk jeg. Jeg var der i ti år. Men så skulle det fjernes stillinger der også. Jeg hadde for lite ansiennitet til at jeg kunne bli. 32 år i Posten holdt ikke. Jeg var den med nest minst ansiennitet, ler Larsen.

Hun mener det forteller mye om Posten som arbeidsplass.

– Tenk deg. 32 år – og det er bare en som har mindre ansiennitet. Det viser at folk trives. Jeg har trivdes. Jeg har fått jobbet mange forskjellige plasser og truffet mange nye folk. Det har vært, og er, en fin arbeidsplass, slår Larsen fast.

Hun håper hun slipper å skifte arbeidsgiver før hun går av med pensjon. Men denne gangen ser det vanskeligere ut. For selv om det ikke har tatt lang tid, siden det ble klart at Posten skal slutte med brevlevering over natt, og legge ned de aller fleste postterminalene, har det ikke gått fort nok. Eller så har det gått for fort.

• 400 stillinger blir borte når Posten slutter med A-post

– Forrige gang fikk vi overtallighetsbevis. Nå vet vi ingenting. Regjeringen og Stortinget tar ferie, så vi får ikke vite noe før det nærmer seg jul om hva som skal skje, sier Larsen.

Det som gjør situasjonen ekstra vanskelig, er at det noen få mil unna – i Bjerkvik – blir noen ledige stillinger i Bring. Med et overtallighetsbevis i hånda, hadde Reidun hatt fortrinnsrett. Nå må hun søke på lik linje som alle andre.

– Enten måtte de ha brukt like lang tid på denne prosessen som alle de andre endringene Posten har gjort, eller så måtte det ha gått raskere. Akkurat nå føles det som om jeg sitter fast i to gummistrikk. Det ene holder meg igjen, og gjør at jeg ikke kommer meg videre. Det andre drar meg vekk, og tar jobben fra meg, beskriver Larsen.

• Post-tillitsvalgte i Evenes: – Ansatte får liten tid til å omstille seg

Vil klore seg fast

Hun har likevel bestemt seg for å søke i Bjerkvik. Hun vil ha jobb – helst i Posten.

– Det får så være at jeg taper økonomisk uten overtallighetsbevis. Det viktigste for meg er at jeg har en jobb. Jeg må klore meg fast. Men vi får nå se. Uten overtallighetsbeviset har jeg ingen fortrinnsrett, sier Larsen.

Hun har tenkt mye rundt det å måtte konkurrere på arbeidsmarkedet igjen. Å finne jobb for en som er over 55 år er vanskelig. Å finne jobb i Harstad-regionen er vanskeligere. Larsen konstaterer at mye går på bekjentskap.

Harstad var en forsvarsby og Nord-Norges oljehovedstad. Hverken Forsvaret, oljeindustrien eller annen industri har mange arbeidsplasser å tilby.

– Det er mange som har mistet jobbene sine i industrien og i Forsvaret, og nå forsvinner enda flere arbeidsplasser i Forsvaret. I tillegg er det mange offentlige arbeidsplasser som har blitt borte. Det er mange som er på utkikk etter jobb.

Larsen forteller at det ble åpnet flere store butikker i Harstad nylig. Det skapte noen nye arbeidsplasser.

– Når man er inne for å handle på de store kjedebutikkene, ser man jo at det stort sett er unge folk som arbeider der. Da gjør man seg tanker rundt det å være eldre og på utkikk etter ny jobb. Det kommer til å bli tøft å finne noe annet, konstaterer Larsen.

• Posten-ansatt nektet sykepenger av Nav

Preges av usikkerheten

Hun innrømmer at det har gått inn på henne at hun er i ferd med å miste jobben sin for tredje gang. Omstillingsveteranen bruker mye tid på å tenke hva framtiden vil bringe.

– Jeg tenker mye og sover litt dårligere. Og jeg som aldri har hatt problem med å sove. Jeg ligger og tenker på hva man kan gjøre etter 36 år i posten. Er det noen andre jobber å få? Hvem vil ansette noen som er fylt 55 år?

Da er det godt å komme på jobb.

– Jeg merker ingenting på arbeidsplassen, selv om mange nok tenker på samme måte som meg. Det er et veldig godt miljø her. Jeg trives sammen med kollegaene mine, fastslår Larsen.

Hun husker tilbake hvor glad hun hadde vært da hun fikk jobben på postterminalen på Evenes.

– Jippi, tenkte jeg. Nå har jeg jobb. Men en uke etter at jeg hadde begynt her, hørte jeg på radioen at posten ville legge ned åtte postterminaler. Da tenkte jeg faen også. Ikke en gang til. Men jeg slo meg til ro med at det ville gå lang tid. Det har det dessverre ikke gjort, konstaterer Larsen.