Lønnsoppgjøret i Spekter
LO Stat vil ha mest til de lavtlønte – og alle skal få mer å rutte med
LO Stat krever økt kjøpekraft til alle, men vil i likhet med oppgjøret i industrien at de lavtlønte får mest i tillegg. De vil også ha mer fart i utviklingen av lik lønn mellom kvinner og menn.
FORHANDLINGSLEDERNE: Eivind Gran (LO Stat) og Anne-Kari Bratten (Spekter) hilser på hverandre på startstreken for årets Spekter-oppgjør
Ole Palmstrøm
morten.hansen@lomedia.no
Når årets lønnsoppgjør for 50 000 medlemmer i Spekter-området starter, er hovedkravet fra LO Stat økt kjøpekraft til alle. I fjor steg prisene mer enn inntekten. LO Stat vil ikke ha en gjentakelse av dette i år.
– I år krever vi at ansatte skal sikres en rimelig andel av verdiskapningen, og krever derfor økt kjøpekraft, sier Eivind Gran, forhandlingsleder og nestleder i LO Stat.
Spekter-området består blant annet av bedrifter som tidligere var en del av staten. NRK, NSB, Vinmonopolet, Avinor og helseforetakene er noen av virksomhetene som er medlem av Spekter.
• I fjor fikk vi mindre å rutte med. Slik blir det ikke i år, spår LO Stat-forhandlerne
LO Stat mener kravet holder seg innenfor rammen til frontfaget på 2,4 prosent.
Stemmer beregningene til TBU (Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene), som anslår at prisveksten vil ligge på 2 prosent, betyr det at de fleste vil få en litt romsligere økonomi.
Men LO Stat vil at de som tjener om lag 400 000 kroner eller mindre i året, skal få litt mer av tilleggene. Derfor har de lagt inn et lavtlønnskrav på drøyt 2900 kroner. Også det er på linje med oppgjøret mellom LO og NHO i industrien.
– LO Stat jobber for at lønn og annen inntekt fordeles rettferdig. Vi legger derfor stor vekt på utjevning i årets lønnsoppgjør, for å sikre at ansatte ikke blir hengende etter i lønnsutvikling, sier Eivind Gran.
• Dette er snittlønna i over 300 yrker
Også de kvinnelige ansatte i Spekter-området kan forvente litt mer, hvis LO Stat får det som de vil. Det er fortsatt sånn at kvinnelønnen ligger noe under menns lønn. Hovedsammenslutningen mener avstanden må bli mindre.
– Likelønn på sentralt og lokalt avtalte tillegg må derfor prioriteres, understreker Gran.
I år som tidligere har forhandlerne fra LO Stat blitt irritert over at noen karrer til seg tillegg som er betraktelig høyere enn det som blir framforhandlet i lønnsoppgjørene.
Tidligere i år ble det klart at konsernsjef i NSB, Geir Isaksen, økte fjorårslønna med snaut åtte prosent. Og Spekters administrerende direktør – og forhandlingsleder i dette oppgjøret, Anne-Kari Bratten, har allerede sikret seg en lønnsvekst i år på 2,7 prosent.
Gran mener rammen på lønnsoppgjøret også bør forplikte lederne.
– Vi forutsetter at lønnsveksten skal danne grunnlaget for ledere og andre grupper, fastslår Gran.
Forhandlingene i Spekter
A-delen gjelder for samtlige virksomheter i Spekter. A-delsforhandlingene danner grunnlaget for tarifforhandlinger på hver enkelt overenskomst (B-del). I B-delen reguleres lønns- og arbeidsvilkår i den enkelte virksomhet. Deretter går oppgjøret tilbake til LO Stat og Spekter (Fase 3). Kommer ikke partene til enighet går lønnsoppgjøret til mekling. I helseforetakene gjennomføres en egen landsomfattende forhandlingsrunde kalt A2.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.
Flere saker
Forhandlingene i Spekter
A-delen gjelder for samtlige virksomheter i Spekter. A-delsforhandlingene danner grunnlaget for tarifforhandlinger på hver enkelt overenskomst (B-del). I B-delen reguleres lønns- og arbeidsvilkår i den enkelte virksomhet. Deretter går oppgjøret tilbake til LO Stat og Spekter (Fase 3). Kommer ikke partene til enighet går lønnsoppgjøret til mekling. I helseforetakene gjennomføres en egen landsomfattende forhandlingsrunde kalt A2.