Lønnsoppgjøret i staten
LO Stat: – Uansvarlig å lage nytt lønnssystem nå
LO Stat leverte sine krav til staten i dag. Leder Egil André Aas vil ha stans i endringene av statens lønnssystem.
FORHANDLINGSSTART I STATEN: (F.V.) Petter Aaslestad (forhandlingsleder, Unio) Anders Kvam (forhandlingsleder Akademikerne), Statens personaldirektør Gisle Norheim, Pål N. Arnesen (forhandlingsleder YS) og LO Stats leder Egil André Aas
Ole Palmstrøm
anders.hauge.eltvik@lomedia.no /
morten.hansen@lomedia.no
LO Stat, YS, Unio og Akademikerne leverte sine krav ved åpningen av lønnsoppgjøret i staten torsdag formiddag.
Det kanskje vanskeligste punktet i år, blir dragkampen om lønns- og forhandlingssystemet.
I fjor ble det to tariffavtaler i staten, der Akademikerne har sin egen, mens LO Stat, YS og Unio har likelydende avtaler med staten.
– Det er ingen hemmelighet at staten vil at mer av forhandlingene skal skje ute. Akademikerne vil alt skal skje lokalt. Det er vi uenige i. Skal alt av forhandlinger skje ute på arbeidsplassene, legges det opp til større forskjeller. Større forskjeller er ikke det vi i LO Stat ønsker, slår Aas fast.
• Staten vil bare gi lokale tillegg i år
Han understreker at dette ikke handler om mistillit til de som forhandler lokalt. Det handler om oversikt.
– Den ene etaten har ikke oversikt over hva den andre gjør. Fordeler vi mer sentralt har vi den store oversikten. Da kan vi for eksempel ivareta likelønn og lavlønn. I tillegg har vi mer kontroll over lønnsveksten. Vi ønsker jo å bruke frontfaget som en norm for lønnsoppgjøret. Mister vi den sentrale kontrollen, kan vi ende opp med å starte en lønnsgalopp. Det ønsker vi ikke, sier Aas.
Den ferske LO Stat-lederen, som skal lede sitt første statsoppgjør, har et håp om at det igjen skal bli en tariffavtale i staten. Håpet er imidlertid ikke stort.
– Selv om vi i og for seg lever godt med to avtaler, håper jeg vi kommer tilbake til slik det var før med én felles avtale – men ikke for enhver pris. Men til syvende og sist er det staten som må ønske det, for å få det til.
• I fjor fikk vi mindre å rutte med. Slik blir det ikke i år, spår LO Stat-forhandlerne
Staten, ved personaldirektør Gisle Norheim, har flere ganger tatt til orde for «mer lokalt handlingsrom».
I fjorårets oppgjør avtalte partene at et utvalg skulle utrede et nytt lønns- og forhandlingssystem og forhandle dette under mellomoppgjøret.
LO Stat avviser store omlegginger. I kravet som ble overlevert i dag, heter det:
«De tilbakemeldingene vi har fått fra våre tillitsvalgte og medlemmer når det gjelder effekter og konsekvenser av endringene spriker i flere retninger. LO Stat mener det er uansvarlig å gjennomføre ytterligere store endringer i lønns- og forhandlingssystemet før det som er gjort er evaluert.»
LO Stat mener man vet alt for lite om konsekvensene av endringene som ble gjort i fjor. Blant annet mener de staten mangler oversikt over hva egne ansatte har i lønn, blant annet fordi Akademikerne ikke har levert inn medlemslister siden 1. mai i fjor.
Ett av kravene er derfor at Akademikerne pålegges å informere om hvem medlemmene deres er 1. oktober også. I tillegg krever de at det gjøres et partssammensatt arbeid for å skaffe nødvendig og god statistikk.
LO Stat krever også at det gjøres en ryddejobb i dagens lønnssystem for å forenkle det som gjelder i dag.
Når det kommer til økonomiske krav, krever LO Stat reallønnsvekst og en rettferdig fordeling. De krever at tilleggene i all hovedsak blir gitt som generelle, sentrale tillegg.
I kravet peker de på at økonomien går bedre og at utsiktene for årene framover er gode.
«Utsiktene fremover viser at det er rom for reallønnsutvikling i årets oppgjør», konstaterer LO Stat i kravet.
Les mer:
• – Forhandlingskaos ved UiO etter at staten fikk to tariffavtaler
• Alle får innsyn i Akademikernes forhandlingsresultat
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.