ROY ERVIN SOLSTAD

res@lomedia.no

– Det er jo typisk at du skulle komme når det var så stille her, sier den blide hammerfestjenta.

Alenemor

Det er den første torsdagen i juni og sommeren som har sendt gradestokken over 30 grader enkelte steder i Sør-Norge har tatt seg en pause nordpå. Det er knapt ti grader og sola og skyene skifter på hvem som har overtaket.

Den 27 år gamle alenemoren Marte Hansen sitter med iPhonen sin i fanget og håper det blir en ny tur snart. 249 kroner på to korte turer til og fra flyplassen er ikke mye å skryte av. For hver innkjørte krone får hun 45 øre, men de må hun selvsagt betale skatt av. Under 80 kroner netto er fasiten så langt denne kvelden.

– Det her er ikke mye til timelønn, sukker hun oppgitt.

• Så mye lønnsøkning har transportarbeiderne fått i år

Deltidssjåfør

På dagtid sitter hun på sentralbordet til taxisentralen i verdens nordligste by, Hammerfest (om man ser bort fra fiskeværet ved Nordkapp som ordnet seg selv bystatus for 20 år siden gjennom et kommunestyretvedtak).

– Jeg begynte som helgevakt på sentralen i 2012, forteller Marte.

Allerede samme høst begynte hun å kjøre.

– Sjåførene fortalte meg at jeg burde begynne å kjøre, slik at jeg bedre kunne forstå hva som skjedde ute i bilene, forklarer hun.

Hun hadde tenkt samme tanken selv. Dermed var det bare å sette seg bak rattet i drosja.

– Vi har ikke kjentmannsprøve her, ler hun hjertelig.

Nå jobber hun heltid på sentralen og annenhver uke på ettermiddag, kveld og helg som sjåfør. Da går hun rett fra sentralbordet og til jobben som sjåfør.

– Jeg kjøpte meg leilighet i 2013, og det er jo ikke meningen at man skal leve alene i Norge, sukker hun oppgitt.

Den ekstra inntekten gjør at hun fint kan betjene lånet på leiligheten, og siden sønnen hennes bor hos faren annenhver uke, går det an å jobbe sent.

• Dette er snittlønna i over 100 yrker

En ekkel episode

Arbeidshverdagen hennes varierer mellom å sitte på kontoret og å sitte bak rattet. Det håper hun å fortsette med.

– Jeg kunne ikke tenkt meg å være sjåfør på heltid eller ha eget løyve, men jeg har ikke lyst til bare å sitte på sentralen heller, smiler hun.

Da ville hun gått glipp av mange morsomme episoder.

– Folk med godt humør smitter over på meg. Hammerfest er ingen stor by, så man kjenner igjen kundene. Her er folk hyggelige og mange er stamkunder, skryter hun.

Hun kan riktignok styre seg over overstadig berusede personer som leker verdensmestre i helgene og kunder som foreslår å betale «in natura» i stedet for kontant eller med kort.

– Slike ting fleiper man bort. Jeg har bare hatt en ekkel episode i drosja, der en overstadig berusa person begynte å ta på meg. Da fikk jeg ringt sentralen som tok kontakt med politiet. De kom og tok ham med seg. Han var selvsagt ikke fra byen, understreker hun med et smil.

Likevel gleder hun seg til å kjøre hver eneste dag.

– Det gjelder også i helgene, men julebordsesongen er jeg ikke så glad i. Da kommer de som drikker en gang i året ut på byen, og de skal ta igjen drikkinga for resten av året. Da er det bedre å hente folk som er i godt humør og på vei fra vorspiel. En gang ble det full allsang i bilen da en favorittsang dukket opp på radioen, sier hun.

• Spår drosjedød på «bygda»

Langtur

De 18 bilene i Hammerfest har løyve i egen kommune, men det betyr ikke at det bare blir kortturer. Et av fylkets to sykehus ligger nemlig i Hammerfest, og sykekjøring fra sykehuset kan bety skikkelige langturer.

– Den lengste var til Kjøllefjord. Da tok det tolv timer før jeg kom hjem igjen, smiler Marte.

Turen kostet rundt 13.000 kroner, og ble dermed langt mer innbringende vakt enn når Transportarbeideren sitter på.

– Enkelte dager har vi mye å gjøre, men det blir mest kontraktsbaserte turer som skole- og sykekjøring. I tillegg litt kjøring på helikopterbasen der folk flyr til og fra riggene ute i Barentshavet, sier hun.

Marte anslår at hun en vanlig kveld kjører inn mellom 1500 og 2000 kroner. Brutto.

– Jeg vet ikke om jeg tjener mest på å sitte på sentralen eller å kjøre, men det er veldig greit å ha drosjekjøringa, sier hun.

• Drosjesselskap tar opp app-kampen med Uber

Paradis

Den har hun akkurat startet med igjen. Etter halvannet år som sykmeldt.

– Jeg ble påkjørt bakfra av en sjåfør som satt og skrev på mobiltelefonen sin. Jeg blir nok aldri helt bra av den whiplash-skaden, sier hun, mens hun sjekker sin egen telefon når vi likevel sitter utenfor flyplassen og håper på nye passasjerer.

Tre blide hammerfestinger setter seg inn i baksetet og skravla går helt til drosja er tom igjen.

Vanligvis kjører hun til elleve eller tolv på kvelden før hun drar hjem. I dag kan det bli litt tidligere. Det er nemlig noe som lokker mer enn å kjøre rundt i Hammerfest, denne litt kalde forsommertorsdagen.

– Det er finalen i Paradise Hotel. I tolv uker har jeg venta på denne dagen, så den skal jeg ha med meg, stråler hun.

Den finalen blir overvært foran TVen i leiligheten hun hadde råd til fordi hun kjører drosje annenhver uke.

– Jeg flytter aldri fra den leiligheten. Eller Hammerfest, sier Marte Hansen bestemt.