Havnearbeiderne tapte i Efta-domstolen. Nå håper de Høyesterett berger tariffavtalen
Høyesterett ba EFTA-domstolen om råd i spørsmålet om Transportarbeiderforbundets boikott som virkemiddel for å få Holship til å underskrive tariffavtale, bryter med EØS-avtalen. – Det gjør den, sier EFTA-domstolen.
Høyesterett får det siste ordet i striden om en boikott av Holship er lovlig eller ikke. Drammen tingrett og Borgarting lagmannsrett har sagt ja, EFTA-domstolen sier nei.
Roy Ervin Solstad
res@lomedia.no
Etter at det danske selskapet Holship nektet å inngå tariffavtale med Transportarbeiderforbundet for lossing og lasting ved Drammen Havn, iverksatte NTF boikott av selskapet gjennom blokader av skip som skulle losses og lastes av Holship. Selskapet med støtte fra Bedriftsforbundet mente boikotten var ulovlig og tok saken til både Drammen tingrett og Borgarting lagmannsrett. I begge instanser vant Transportarbeiderforbundet fram. Det stoppet imidlertid ikke Holship og Bedriftsforbundet som anket saken videre til Høyesterett.
Før den øverste rettsinstansen i Norge kunne ta sin avgjørelse, ba imidlertid Høyesterett om råd fra EFTA-domstolen, og det er dette svaret som er kommet nå. Der framkommer det at domstolen mener det er brudd på EØS-artiklene 31, 53 og 54 som omhandler etableringsrett og fri konkurranse.
EFTA-domstolens uttalelse (på norsk)
Ikke overrasket
Leder i Norsk Transportarbeiderforbund, Lars Morten Johnsen sier uttalelsen fra EFTA-domstolen var som forventet.
– EU fører en liberalistisk fri-flyt-politikk, så vi ble ikke overrasket. Vi reagerer imidlertid på at EFTA-domstolen tilsidesetter ILO-konvensjonen og retten til å opprette tariffavtaler, for uttalelsen er helt i utakt med ILO-regelverket, påpeker Johnsen.
Stoler på Høyesterett
Han regner nå med at Høyesterett tar hensyn til norske lover og gjeldende rettspraksis.
– Lovligheten av boikotten er fastlagt både i tingretten og lagmannsretten, så vi har det rettslige i bånn. LOs juridiske avdeling vil selvsagt sette denne saken inn i et norsk rettsperspektiv når saken kommer opp for Høyesterett, sier Johnsen.
– Har ikke monopol
At Holship sin advokat, Nicolay Skarning til stadighet har hevdet at det dreier seg om et havnemonopol og organisasjonstvang i Drammen og andre norske havner, får Johnsen til å riste oppgitt på hodet.
– Det dreier seg ikke om monopol, men fortrinnsrett til arbeidet, og vi viste både i tingretten og lagmannsretten at havnearbeidere ikke må være organisert for å jobbe på havnene, men at de aller fleste er det. Skarning sine påstander blir ikke mer sanne av at de gjentas flere ganger, sukker han.
Ny EØS-kamp
Skulle derimot Høyesterett legge seg på samme linje som EFTA-domstolen, varsler Johnsen EØS-kamp i LO.
– Da må LO jobbe fram en oppsigelse av EØS-avtalen, sier han, og peker på at LO-kongressen gjorde vedtak på at EØS-avtalen ikke skulle legge begrensninger på retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse.
– En hver tariffavtale griper inn i arbeidsgivernes styringsrett. Det er jo hele poenget med tariffavtaler. Hvis Høyesterett følger EFTA-domstolens uttalelse betyr det at vi i Norge ikke lenger kan forhandle fram tariffavtaler på selvstendig grunnlag, poengterer han.
Holship fornøyd
Nicolay Skarning, Holships advokat er derimot svært fornøyd med EFTA-uttalelsen.
– Etter tre års kamp, med tap i domstolene og løpende boikott, har Holship og Bedriftsforbundet endelig fått medhold i at Transportarbeiderforbundets tariffavtaler på havnene er i strid med EØS-avtalen, sier advokat Nicolay Skanning i en kommentar til NTB.
Han tror i motsetning til NTF-lederen at Høyesterett vil følge EFTA-domstolen.
– Dermed er 100 års havnemonopol i Norge over og vi vil få rimeligere og mer effektive havner med flere lossekontorer og flere fagforeninger, sier Niclolay Skarning.
At Høyesterett har det siste ordet, fremkommer uansett i avslutningen på pressemeldingen fra EFTA-domstolen:
"Det er opp til den anmodende domstol å avgjøre, i betraktning av alle fakta og omstendigheter som er forelagt den, og den veiledning den gis av EFTA-domstolen, om det restriktive tiltak saken gjelder, kan rettferdiggjøres."
• Les også: Anita (21) må jobbe til hun er 75 år
• Les også: Slik unngår du AFP-smellen
EFTA-domstolens konklusjon
1. Unntaket fra EØS-avtalens konkurranseregler som gjelder for tariffavtaler, omfatter ikke vurderingen av en regel om fortrinnsrett ved tildeling, som den denne sak gjelder, eller en boikott mot en havnebruker for å oppnå tilslutning til en slik tariffavtale, når tilslutningen innebærer at havnebrukeren fortrinnsvis må kjøpe losse- og lastetjenester fra et eget foretak, som Administrasjonskontoret som denne sak gjelder, fremfor å benytte sine egne ansatte til det samme arbeid.
2. EØS-avtalen artiklene 53 og 54 kan hver for seg eller sammen få anvendelse på et system som det saken gjelder.
3. Dersom en havn, som saken gjelder, ikke selv skulle anses som en vesentlig del av EØS, må det tas hensyn til like eller lignende systemer med administrasjonskontor som kan finnes i andre havner, for å vurdere om en dominerende stilling dekker EØS-avtalens område eller en vesentlig del av det.
4. En boikott som den saken gjelder, som tar sikte på å oppnå tilslutning til en tariffavtale som innebærer et system som omfatter en fortrinnsrettsbestemmelse, vil sannsynligvis vanskeliggjøre eller til og med hindre etablering av selskaper fra andre EØS-stater, og utgjør dermed en restriksjon på etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31.
5. Det er uten betydning for vurderingen av om det foreligger en restriksjon, at bedriftens behov for losse- og lastetjenester skulle vise seg å være svært begrenset og/eller sporadisk.
6. I en situasjon som den hovedsaken gjelder, er det uten betydning for vurderingen av om restriksjonen er lovlig eller ikke, at bedriften som den varslede boikott er rettet mot, for sine egne losse- og lastearbeidere anvender en annen tariffavtale
EØS-artikkel 31
I samsvar med bestemmelsene i denne avtale skal det ikke være noen restriksjoner på etableringsadgangen for statsborgere fra en av EFs medlemsstater eller en EFTA-stat på en annen av disse staters territorium. Dette skal gjelde også adgangen til å opprette agenturer, filialer eller datterselskaper for så vidt angår borgere fra en av EFs medlemsstater eller en EFTA-stat som har etablert seg på en av disse staters territorium.
Etableringsadgangen skal omfatte adgang til å starte og utøve selvstendig næringsvirksomhet og til å opprette og lede foretak, særlig selskaper som definert i artikkel 34 annet ledd, på de vilkår som lovgivningen i etableringsstaten fastsetter for egne borgere, med forbehold for bestemmelsene i kapittel 4.
EØS-artikkel 53
1. Enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden som kan påvirke handelen mellom avtalepartene, og som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen innen det territorium som er omfattet av denne avtale, skal være uforenlige med denne avtales funksjon og forbudt, særlig slike som består i
a) å fastsette på direkte eller indirekte måte innkjøps- eller utsalgspriser eller andre forretningsvilkår,
b) å begrense eller kontrollere produksjon, avsetning, teknisk utvikling eller investeringer,
c) å dele opp markeder eller forsyningskilder,
d) å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen,
e) å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.
2. Avtaler eller beslutninger som er forbudt i henhold til denne artikkel, skal ikke ha noen rettsvirkning.
3. Det kan imidlertid erklæres at bestemmelsene i nr. 1 ikke skal anvendes på
- avtaler eller grupper av avtaler mellom foretak,
- beslutninger eller grupper av beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak, og
- samordnet opptreden eller grupper av slik opptreden, som bidrar til å bedre produksjonen eller fordelingen av varene eller til å fremme den tekniske eller økonomiske utvikling, samtidig som de sikrer forbrukerne en rimelig andel av de fordeler som er oppnådd, og uten
a) å pålegge vedkommende foretak restriksjoner som ikke er absolutt nødvendige for å nå disse mål, eller
b) å gi disse foretak mulighet til å utelukke konkurranse for en vesentlig del av de varer det gjelder.
EØS-artikkel 54
Et eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling innen det territorium som er omfattet av denne avtale, eller i en vesentlig del av det, skal være forbudt og uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning den kan påvirke handelen mellom avtalepartene.
Slik utilbørlig utnyttelse kan særlig bestå i
a) å påtvinge, direkte eller indirekte, urimelige innkjøps- eller utsalgspriser eller andre urimelige forretningsvilkår,
b) å begrense produksjon, avsetning eller teknisk utvikling til skade for forbrukerne,
c) å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen,
d) å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.
Flere saker
EFTA-domstolens konklusjon
1. Unntaket fra EØS-avtalens konkurranseregler som gjelder for tariffavtaler, omfatter ikke vurderingen av en regel om fortrinnsrett ved tildeling, som den denne sak gjelder, eller en boikott mot en havnebruker for å oppnå tilslutning til en slik tariffavtale, når tilslutningen innebærer at havnebrukeren fortrinnsvis må kjøpe losse- og lastetjenester fra et eget foretak, som Administrasjonskontoret som denne sak gjelder, fremfor å benytte sine egne ansatte til det samme arbeid.
2. EØS-avtalen artiklene 53 og 54 kan hver for seg eller sammen få anvendelse på et system som det saken gjelder.
3. Dersom en havn, som saken gjelder, ikke selv skulle anses som en vesentlig del av EØS, må det tas hensyn til like eller lignende systemer med administrasjonskontor som kan finnes i andre havner, for å vurdere om en dominerende stilling dekker EØS-avtalens område eller en vesentlig del av det.
4. En boikott som den saken gjelder, som tar sikte på å oppnå tilslutning til en tariffavtale som innebærer et system som omfatter en fortrinnsrettsbestemmelse, vil sannsynligvis vanskeliggjøre eller til og med hindre etablering av selskaper fra andre EØS-stater, og utgjør dermed en restriksjon på etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31.
5. Det er uten betydning for vurderingen av om det foreligger en restriksjon, at bedriftens behov for losse- og lastetjenester skulle vise seg å være svært begrenset og/eller sporadisk.
6. I en situasjon som den hovedsaken gjelder, er det uten betydning for vurderingen av om restriksjonen er lovlig eller ikke, at bedriften som den varslede boikott er rettet mot, for sine egne losse- og lastearbeidere anvender en annen tariffavtale
EØS-artikkel 31
I samsvar med bestemmelsene i denne avtale skal det ikke være noen restriksjoner på etableringsadgangen for statsborgere fra en av EFs medlemsstater eller en EFTA-stat på en annen av disse staters territorium. Dette skal gjelde også adgangen til å opprette agenturer, filialer eller datterselskaper for så vidt angår borgere fra en av EFs medlemsstater eller en EFTA-stat som har etablert seg på en av disse staters territorium.
Etableringsadgangen skal omfatte adgang til å starte og utøve selvstendig næringsvirksomhet og til å opprette og lede foretak, særlig selskaper som definert i artikkel 34 annet ledd, på de vilkår som lovgivningen i etableringsstaten fastsetter for egne borgere, med forbehold for bestemmelsene i kapittel 4.
EØS-artikkel 53
1. Enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden som kan påvirke handelen mellom avtalepartene, og som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen innen det territorium som er omfattet av denne avtale, skal være uforenlige med denne avtales funksjon og forbudt, særlig slike som består i
a) å fastsette på direkte eller indirekte måte innkjøps- eller utsalgspriser eller andre forretningsvilkår,
b) å begrense eller kontrollere produksjon, avsetning, teknisk utvikling eller investeringer,
c) å dele opp markeder eller forsyningskilder,
d) å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen,
e) å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.
2. Avtaler eller beslutninger som er forbudt i henhold til denne artikkel, skal ikke ha noen rettsvirkning.
3. Det kan imidlertid erklæres at bestemmelsene i nr. 1 ikke skal anvendes på
- avtaler eller grupper av avtaler mellom foretak,
- beslutninger eller grupper av beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak, og
- samordnet opptreden eller grupper av slik opptreden, som bidrar til å bedre produksjonen eller fordelingen av varene eller til å fremme den tekniske eller økonomiske utvikling, samtidig som de sikrer forbrukerne en rimelig andel av de fordeler som er oppnådd, og uten
a) å pålegge vedkommende foretak restriksjoner som ikke er absolutt nødvendige for å nå disse mål, eller
b) å gi disse foretak mulighet til å utelukke konkurranse for en vesentlig del av de varer det gjelder.
EØS-artikkel 54
Et eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling innen det territorium som er omfattet av denne avtale, eller i en vesentlig del av det, skal være forbudt og uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning den kan påvirke handelen mellom avtalepartene.
Slik utilbørlig utnyttelse kan særlig bestå i
a) å påtvinge, direkte eller indirekte, urimelige innkjøps- eller utsalgspriser eller andre urimelige forretningsvilkår,
b) å begrense produksjon, avsetning eller teknisk utvikling til skade for forbrukerne,
c) å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen,
d) å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.
