Kristelig Folkepartis leder kan komme til å vente til etter valget med å bestemme seg for om han ønsker å ta en statsrådspost hvis muligheten byr seg. Under landsmøtet i Trondheim denne helga var spørsmålet helt uavklart, og partilederen bidro ikke selv til å komme nærmere en beslutning. Men han understreker at partiledelsen vil kreve en plass rundt bordet der politiske beslutninger skal tas.

- En partiledelse må alltid ha mulighet til å legge de avgjørende føringene, og da må en ha posisjoner til å gjøre det. Det er helt avgjørende, sier, sier Hareide til NTB.

Han valgte selv å dempe en eventuell debatt på landsmøtet, ved ikke å spørre partifellene om de mener han må ta en ministerpost hvis KrF kommer i regjering. Men de som på eget initiativ tok opp saken, roste Hareide for å ville prioritere familien.

– Les også: Fikk landsmøtet mot seg

- Jeg vil gratulere Hareide med at han åpner for å sette familien først. Det representerer godt hva KrF står for, sa partiveteran Hans Olav Tungesvik

Hareide medgir at mange av partifellene har sagt de ønsker ham inn i regjering, men at de mener det til sjuende og sist er politisk gjennomslag som er viktigst.

Familien først

Da landsmøtet formelt var hevet søndag ettermiddag, fastslo Hareide programmessig at KrF er klar til å vinne valget. Med det mener han riktignok at ethvert resultat som er bedre enn ved stortingsvalget i 2009, da partiet fikk 5,5 prosent, er å regne som en seier.

- Men på lengre sikt mener jeg vårt potensial ligger på mellom 10 og 15 prosent, sier han.

Og det satser han på å klare blant annet med en ambisiøs og rådyr familiepolitikk. I programmet som ble banket gjennom på overtid søndag, ligger det en familiereform som kan komme opp i en totalkostnad på over 11 milliarder kroner. Småbarnsforeldre skal få flere og rausere støtteordninger, 68 ukers foreldrepermisjon og barnehagene skal ha minst to årlige opptak.

– Les også: Gjenvalgt som KrF-leder

Hareide framhever også sekkebetegnelsen «menneskeverd» blant de viktigste sakene for KrF i valgkampen. Den rommer motstand mot det såkalte sorteringssamfunnet - sterk reduksjon i antall aborter, nei til surrogati og eggdonasjon og nei til adgang til ultralyd allerede etter tolvte uke.

- Disse sakene er blitt aktualisert av rødgrønne landsmøtevedtak som går i motsatt retning av hva KrF ønsker. Her har vi mer til felles med partiene på borgerlig side, sier han.

- Et åpnere parti

Nestleder Dagrun Eriksen medgir at partiets politikk for vern om «det ufødte liv» har vært vanskelig å løfte helt opp i den politiske debatten, men framholder at forutsetningene for det nå er betydelig bedre. Surrogatispørsmålet har til tider vært brennhett det siste året, i tillegg til at de andre partiene denne landsmøtesesongen har egne vedtak rundt fosterdiagnostikk og eggdonasjon.

- Dette er saker som KrF lenge har hatt politikk på, men som vi tidligere ikke har klart å bære inn i valgkampen. Men slik de politiske sakene ligger nå, blant annet i Stortinget er forutsetningene bedre, sier hun.

– Les også: Markerer avstand til Frp

På vei inn i valgkampen mener partiledelsen at KrF nå framstår som et mer åpent og inkluderende parti, spesielt i lys av vedtaket om å fjerne kravet om at tillitsvalgte måtte bekjenne seg til den kristne tro. Noen få motstandere av vedtaket sent fredag kveld forsøkte i det lengste å mobilisere et tilstrekkelig stort mindretall til at forslag skulle falle, men lyktes ikke. Det ble vedtatt med mer enn to tredels flertall, som er påkrevd for å endre KrFs lover.

- Dette er et historisk øyeblikk, og jeg er sprekkeferdig av stolthet over å være leder for Kristelig Folkepartis Ungdom på dette tidspunktet. Dette er noe KrFU har kjempet for i mange tiår, sa avtroppende KrFU-leder Elisabeth Løland før hun og partifellene startet selve avstemningen. (ANB-NTB)