Hun var sterk kritisk til utgiftene ved ikke-vestlig innvandring da statsministeren møtte i spørretimen.

– Hvis den ikke-vestlige innvandringen fortsetter i samme tempo som de siste fem årene, så vil de totale kostnadene bli 4.100 milliarder kroner. Det tilsvarer hele oljefondet og verdien av Statoils aksjer til sammen. Og det forutsetter også en 100 prosent vellykket integrering, noe den definitivt ikke er, sa Jensen.

Hun viste til en SSB-rapport om økte utgifter knyttet til ikke-vestlig innvandring, og ville ha statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til å svare på om han vil stramme inn innvandringspolitikken.

– Les også: – Klasseskille for boliger

De mulige regjeringspartnerne Høyre, KrF og Venstre fulgte opp med spørsmål om samme tema, men uten de samme innvandringskritiske vinkler.

– Skal vi tro den SSB–rapporten er vi ulønnsomme alle mann. Slike rapporter må tas med en klype salt, sa KrFs parlamentariske leder Hans Olav Syversen.

Han spurte om muligheten for overgangsregler når Kroatia blir EU-medlem.

Venstre-leder Trine Skei Grande gikk enda et hakk lenger og tok direkte avstand fra Jensens vinkel:

– Jeg synes spørsmålsstiller har et underlig utgangspunkt, nemlig at utlendinger koster Norge mye uansett. Det er jo ikke nasjonaliteten eller hudfargen som avgjør, men om vedkommende jobber, sa hun.

Hun spurte om integreringspolitikken.

Høyres Bent Høie var mest opptatt av trygd og rehabilitering:

– Hva gjør vi med at mange i Norge kan og vil, men likevel ikke får muligheten til å jobbe, spurte han.

– Les også: Vil avvikle asylordningen

Stoltenberg avviste at det er aktuelt å begrense innvandringen. Løsningen er å få flere til å jobbe mer og lenger. Han begrunnet det med at hoveddelen av innvandringen kommer som en følge av EØS-avtalen og prinsippet om et fritt arbeidsmarked.

– På kort sikt har dette vært lønnsomt. De kommer hit fordi norske bedrifter ønsker å gi dem jobb. Men på lang sikt vil det påføre oss utgifter. Dette fremgår også av perspektivmeldingen, som sier at vi betaler inn mindre i skatt enn vi tar ut i sosiale ytelser. Derfor er vi nødt til å gjøre noe med arbeidstilbøyeligheten og få flere til å jobbe mer og lenger, svarte Stoltenberg. (ANB–NTB)