TRINE ANDREASSEN

– Vi vil rydde opp i hvordan man bruker disse pengene, sier Inger Lise Hansen, 2. nestleder i KrF til Dagsavisen.

Fornybar energi

I dag er det slik at penger som kommer inn gjennom miljøavgifter, ikke øremerkes spesielle formål. De skal i stedet hjelpe miljøet ved at det blir dyrere å forurense, slik at forurenseren tilpasser seg og blir grønnere. Pengene som kommer inn, brukes på for eksempel sykehjem, skoler, veier eller miljøtiltak. Slik vil ikke KrF ha det. Skattebetalerne må vite at pengene som kommer inn, brukes på miljø, mener Hansen.

– Det handler om å bygge legitimitet i befolkningen. Disse pengene må gå til miljøet i stedet for i et stort sluk. Det er viktig å ha en intensjon om å målrette flere av miljøavgiftene våre til forskning på fornybar energi, kollektivtrafikk eller annet som er effektivt for å få ned klimautslippene våre, sier hun.

Dermed får folk også følelsen av å være med på et felles løft for klimaet, tror Hansen.

Hun vil bruke andre penger til å betale for eksempel for nye veier.

– Må kunne se resultater

KrF kommer til å gjøre sitt ytterste for å få Stortinget med på at miljøavgifter skal gå til miljøtiltak, sier hun.

– Vi vil at det skal lønne seg å være miljøvennlig. Vi skal ha en overordnet strategi om at miljøavgifter skal bidra positivt til miljøet.

At avgiftene kan endre forbruket er også viktig, mener Hansen. Men dette kan ikke være den eneste måten disse avgiftene skal hjelpe miljøet på, sier hun.

I går kunne dessuten Dagsavisen presentere tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at bare en femtedel av de såkalte miljørettede avgiftene nordmenn betaler, er rettet mot miljøproblemer. Størsteparten av avgiftene er lagt på atferd som ikke blir grønnere ved at den er avgiftsbelagt. Disse avgiftene er dermed rene inntekter for staten og kan ikke kalles miljøavgifter, ifølge SSB.

– Vi politikere snakker ofte om å lage flere miljøavgifter. Da er det viktig at folk kan se resultater, at vi faktisk satser på miljø, sier Hansen.