Bjørn Johansen

Regionleder LO Troms og Finnmark

Thomas Grønnli Pettersen

Organisasjonsarbeider

Selv om politikken de siste årene har gitt barnefamilier litt bedre økonomi, er hovedbildet klart: Arbeidsfolk sliter mer enn før med å komme inn på boligmarkedet.

LO og NHO foreslår fire konkrete tiltak som vil gi resultater over hele landet – og som er spesielt viktige for distriktene:

• Kommunene må være tydelige på hvor mange boliger de kan tilrettelegge for.

• Bygg flere leieboliger – både studentboliger og rimelige ikke-kommersielle tilbud.

• Forenkle plan- og byggesaker så byggekostnadene går ned.

Dette er ikke luksustiltak. Dette er det som må til for at Finnmark skal kunne vokse og ta vare på arbeidsfolkene vi er helt avhengige av.

Arbeidskraften må bo et sted – så enkelt er det, selv når vanlige lønninger ikke strekker til.

Fagarbeiderindeksen følger et helt vanlig par med to barn – én helsefagarbeider og én tømrer. Deres kjøpekraft har falt dramatisk siden 2015. Og i Finnmark ser vi det samme som ellers i landet: Boligene blir færre, dyrere – og vanskeligere å komme inn på.

Men hva hjelper det å rekruttere, når folk ikke finner en bolig de har råd til?

Bolig er ikke luksus. Det er selve grunnmuren for å kunne jobbe, leve og bli boende. Uten tilgjengelige boliger, mister vi både fagfolk, barnefamilier – og framtidstroen i lokalsamfunnene våre.

Ikke siden 1946 har Norge bygget færre boliger enn nå. Høye renter og dyrtid gjør at prosjekter settes på hold – og i Finnmark, med små og sårbare markeder uten mye egenkapital, merkes dette ekstra godt.

Uten nye boliger mister vi muligheten til å utvikle fylket vårt. Boligpolitikk er distriktspolitikk. Og nå trenger vi mer av den – for hele Finnmark, for arbeidsfolk og for framtida vår.

Finnmark er bygd av arbeidsfolk. Og skal vi fortsette å utvikle næringene våre, lokalsamfunnene våre og hele fylket, må folk faktisk kunne bo der jobbene er.

Per Vidar Kjølmoen

Det minner mest om X-Files, serien fra 90-tallet når Anna Molberg i Høyre skal kommentere innleieregler og organisasjonsfrihet.

Ap er helt uenig med Høyre i at vi trenger å liberalisere innleiereglene.

Da Høyre styrte var det altfor mange som jobba altfor lange dager til altfor lav lønn.

Derfor stramma Arbeiderpartiet kraftig inn på innleieregelverket – fordi vi mener at hele og faste stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv – og fordi Høyres liberale linje åpna for sosial dumping av arbeidstakere.

Men vi er selvsagt helt enige med Høyre i at det må være frivillig å være medlem i en fagforening i Norge.

Men så dukker Mulder og Scully opp når Molberg i Dagsnytt 18 mener at Aps egentlige mål med å gjør arbeidslivet med seriøst er å skaffe flere medlemmer til LO.

The truth is out there, og du skal ha plassert deg ganske langt under Jotunheimens største gråstein om du ikke har fått med deg at Arbeiderpartiet har hatt et tydelig prosjekt om å styrke arbeidsfolks rettigheter i arbeidslivet.

Høyres konspirasjonsteorier passer best i cheesy serier fra 90-tallet, ikke i en opplyst debatt.

Mitt prosjekt er å styrke arbeidsfolks rettigheter og skape et mer seriøst arbeidsliv. Det er et område der Høyre og Arbeiderpartiet har vært uenige til alle tider.

Og heldigvis har Arbeiderpartiet fått gjennomført mye god politikk – mot Høyres vilje.

Arbeiderpartiet lytter selvsagt til alle gode forslag som kan bidra til et tryggere og bedre arbeidsliv for arbeidstakere i Norge.

Men jeg må være så ærlig å si at det langt mellom de konstruktive innspillene fra høyresiden når det gjelder akkurat dette temaet. Det er mest slenging med leppa mot LO og 2 millioner organiserte nordmenn.

Ett eksempel er Molbergs antydninger om Arbeidstilsynet bør få oppgaven med å vurdere innleie.

Da må jeg minne om ostehøvelkuttene Høyre-regjeringene gjennomførte sist de styrte landet, og at disse er foreslått på nytt i deres alternative budsjett for 2026.

Dessuten, Arbeidstilsynet allerede har denne muligheten, med en egen avdeling for dette i Bergen (!) Altså intet nytt fra høyre i denne saken.

Høyres prosjekt er fremdeles å svekke fagforeningene og LO spesielt – mens mitt, og Arbeiderpartiets, er å sikre en jevnere maktbalanse mellom arbeidsgiver og arbeidstaker – at arbeidstakere har reell medbestemmelse over saker som angår deres arbeidshverdag.

Vi inviterer gjerne Høyre med på en byggeplass sammen med for eksempel Fellesforbundet.

Sannheten er ute der, men Høyre må bare være villig til å lete etter den.