Tore Strandskog

Norge trenger mer kraft. Det er det bred enighet om.

Men kraftdebatten overser den raskeste, ofte billigste og mest konfliktfrie løsningen: energieffektivisering og smartere energibruk i bygg.

Ferske tall fra NVE viser at kraftbalansen ventes å svekkes fra rundt 15 TWh i dag til 4 TWh i 2030, fordi forbruket vokser langt raskere enn produksjonen. Vi blir dårligere rustet for tørre og kalde år.

Samtidig konstaterer NVE at Norge ikke ligger an til å nå målet om 10 TWh redusert energibruk i bygg innen 2030. De venter bare 1,3 TWh. Heller ikke målet om 8 TWh solkraft nås: NVE anslår 1,7 TWh i 2030.

Forklaringen deres er lavere lønnsomhet og færre insentiver. Det er altså ikke teknologien eller viljen det står på. Det er virkemidlene.

Mens ny kraftproduksjon og nettutbygging gjerne tar mange år å realisere, kan varmepumper, smart strømstyring, batterier, energisparing i bygg og lokale solcelleanlegg komme på plass i løpet av uker og måneder.

Kraften vi sparer i byggene, er like verdifull som den vi bygger ut.

NHO Elektro har lenge pekt på at energipolitikken må handle om mer enn å produsere mer strøm. Vi må også bruke energien smartere. Da må politikken belønne investeringer i energisparing, fleksibilitet og lokal kraftproduksjon i bygg.

NVE har nå dokumentert at begge energimålene for 2030 ryker med dagens virkemidler. Regjeringen og Stortinget må svare med gode grep og finansiering i statsbudsjettet. Men også lokalpolitikerne har et ansvar.

La dette bli en viktig sak inn mot kommunevalget i 2027: Lag en energispareplan for kommunen, med konkrete mål og tiltak for egne bygg, næringsliv og innbyggere.

Kommunene kan lede an gjennom innkjøpene sine og samtidig styrke beredskapen.

Skoler, sykehjem, idrettshaller og rådhus med solceller, batterier og smart styring kan holde driften i gang også når strømmen faller ut.

Energisparing er ikke bare god økonomi. Det er også trygghet i en mer usikker tid.

Kristian Skard

Arbeiderpartiet klarer riktig nok å løfte seg over den symbolske 20-prosentgrensa. Men en oppslutning på 20,5 prosent på augustmålingen til FriFagbevegelse og Dagsavisen, viser fortsatt svært svake tall for regjeringspartiet.

Ved stortingsvalget for et drøyt år siden fikk partiet 28 prosent.

Siden den gangen har Arbeiderpartiet på papiret mistet 14 plasser i Stortinget. Det er lenge til neste stortingsvalg og derfor tid nok for regjeringspartiet til å rette opp inntrykket.

Likevel er det en strukturell endring som har inntruffet i 2026 som bør bekymre begge de tradisjonelle styringspartiene, Ap og Høyre.

Gjennom mange tiår har Arbeiderpartiet og Høyre til sammen hatt mer enn 50 prosent av oppslutningen. Når det ene partiet har gått opp, har det andre gått ned. Nå er bildet et annet og har forverret seg i løpet av sommeren.

Tallene viser at de to styringspartienes dominans i politikken foreløpig er betydelig redusert. Fallet er betydelig og det foreløpige bunn-nivået for Høyre og Aps samlede oppslutning kom denne måneden. Til sammen får Høyre og Ap 35,8 prosent på augustmålingen som er utarbeidet av Opinion.

Det er fortsatt Frp som for tiden er den store vinneren på velgermarkedet. Riktignok faller partiet med 2,8 prosentpoeng på denne målingen og får en oppslutning på 29,1 prosent. Det er innenfor feilmarginen og andre målinger viser at Frp har stabilisert seg rundt 30 prosent.

Målingen er tatt opp forrige uke, og de som er spurt har da hatt muligheten til å få med seg at Høyre-leder Ine Eriksen Søreide har lagt seg på en konfronterende linje mot Frp.

Det er for tidlig å si hva velgerne mener om Høyres nye strategi, men foreløpig tyder denne målingen på at begge de borgerlige partiene taper velgere.

FriFagbevegelses partibarometer har ikke store endringer fra forrige måling i juni, men den viser at rødgrønn blokk – altså regjeringens parlamentariske grunnlag – styrker seg litt. Det går på bekostning av Høyre og Frp som ikke lenger har flertall sammen.

Det er fortsatt borgerlig flertall, men Høyre og Frp ville være avhengig av støtte fra KrF for å få flertall i Stortinget. Igjen aktualiserer dette dragkampen som pågår mellom Høyre og Frp om det skal være Sylvi Listhaug eller Ine Eriksen Søreide som blir statsministerkandidat for en borgerlig regjering.

Dersom det var valg i morgen og de to blå partiene fikk flertall i Stortinget, ville det åpenbart bli en Listhaug-regjering. Men hvis både KrF og Venstre kreves for å danne et flertall, vil sjansen øke for at Høyre får statsministeren.

Men det er lenge til neste stortingsvalg. Dessuten er KrF langt mer positiv til en Frp-ledet regjering enn det partiet var tidligere.

Det vil uansett bli spennende å følge forholdet mellom Høyre og Frp i månedene som kommer. Vi må mange år tilbake i norsk politikk for å finne like store knuter på tråden mellom de to blå partiene. Tidligere Høyre-leder Erna Solberg fikk suksess med å bygge opp et godt forhold til Frp.

Nå er det nye tider, og det er foreløpig vanskelig å se hva den langsiktige strategien til Ine Eriksen Søreide er i samarbeidsspørsmålet.

Enn så lenge kan Arbeiderpartiet og den rødgrønne siden i politikken tilfreds konstaterer at den gryende relasjonen mellom Høyre og Senterpartiet er avsluttet.

Da Ine Eriksen Søreide inviterte pressen tirsdag til å høre sin tale til Høyres stortingsgruppe, gikk hun rett i strupen på Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

– Det er spesielt én person som de siste ukene virkelig har hatt frekkhetens nådegave. Jeg snakker selvfølgelig om Trygve Slagsvold Vedum, sa Søreide.

Hun raljerte over Sp-lederen som vil ha lavere drivstoffavgifter, men som selv har stått bak store skatteskjerpelser.

Ap kan trøste seg med at det er litt mindre sannsynlig at Senterpartiet vil danne nye ubehagelige flertall med de borgerlige partiene fremover.

På den måten kan vi si at det parlamentariske grunnlaget for Støre-regjeringen fortsatt er intakt og har styrket seg siden avgiftsdebatten i vinter.