Helle Lyng Svendsen

Hvert år, når gradestokken stiger oppover, pakker vi kvinner bort buksene og genserne. Fram kommer skjørtene, kjolene, singletene og sandalene.

Når hetebølgen står på sitt verste, er vi heldige som kan kle av oss. Vi kan nesten kaste så mange plagg vi vil. Ingen tør å si noe lenger. Kvinnen er fullstendig fri i klesvalgene sine. 

Like heldige er ikke mennene. Jeg humrer alltid litt når jeg går forbi dem i disse dager. Svette og jævlige, i dressbukser og chinos. Samme antrekk hele året rundt.

I feministisk litteratur skrives det ofte om patriarkiet og at vi kvinner må forholde oss til et samfunn som ikke er tilrettelagt for oss. Akkurat i dette tilfellet, er det menn som er lenket fast av samfunnets normer og regler. 

Det beviser også HR-dosent Elin Ørjasæter når hun skriver i Nettavisen at kvinneben rett og slett er penere.

«Kvinners ben blir i større grad estetisert, og skjørt ved knehøyde ble vanlig på 1920-tallet. Vi har altså brukt de siste hundre år til å venne oss til synet av kvinneben som noe pent, og ikke som provoserende», skriver hun. 

Da er det vel på tide at vi starter 100-års kampen for å venne oss til mannelegger.

Menns legger bør ikke være mer uprofesjonelle enn kvinners. Det er faktisk diskriminering.

Jeg synes ikke det er så ille å se mannlige legger. Jeg blir ikke provosert eller føler meg ille til mote. Mannlige legger må normaliseres, ikke stigmatiseres.

Det kommer til å kreve et opprør, eller en omstilling like stor som det grønne skiftet. Bytt ut dressbuksene, på samme måte som vi byttet ut dieselbilene. Alle må gjøre det samtidig.

Hvis mange nok gjør det, kan arbeidsgiverne til slutt ikke si nei lenger.

Det finnes sikkert også noen mektige støttespillere internt hos arbeidsgiver din.. Det må jo være menn høyt oppe i systemene som er lei av å gå kledd helt likt som de gjør resten av året, mens hetebølgen brer seg over de tusen hjem.

Bedre blir det heller ikke fremover. Planeten vår blir varmere. Klimaendringene vil treffe oss mer og mer.

Det er duket for tyngre tider for inneklimaet i buksen din. Hvis dere ikke tar grep nå, vil dere lide samme skjebne som italienske og spanske menn som har kriget seg gjennom hetebølgen i Europa i dressbuksene sine den siste uken. 

Norge har en gyllen mulighet til å være pioner igjen. Jeg så faktisk denne uken fem mannfolk på Oslo S i shorts i rushtiden. Vit at jeg heier på dere. 

Helle Lyng Svendsen

I et kreativt markedsføringsstunt kastet Norse seg rundt før kampen mot Brasil. De grep mulighet og satt opp egne VM-fly til USA. 

Først hyllet jeg det geniale stuntet. Euforisk VM-populisme på sitt beste. En smule galskap, med en stor dose teft. Fra et flyselskap som nesten er visket ut av nordmenns tanker. 

Jeg fikk nesten lyst til å kaste meg rundt, hive alle feriepengene mine på den svindyre flybilletten, for å ro rundt i det norskeide flyselskapet i en vill og dyr alkoholrus. 

Flybillettene koster over 20.000 kroner per person. Norse tjener noen millioner på stuntet.

Det var bare én vesentlig brikke som manglet: De norske ansatte. 

Flyselskapet permitterte flere titalls ansatte med base i Oslo i mai i år. Det er forståelig sett i lys av den svært dramatiske, økonomiske situasjonen selskapet er i.

Det har ikke vært dans på rullebaner av roser for Norse. Det har vært flere år med store underskudd. De måtte ta grep. Hvis ikke kan arbeidsplassene gå tapt for godt. 

Det er likevel ingen unnskyldning for hva som utspiller seg med VM-skylappene på.

Hvis du skal fly fra Oslo til en historisk VM-kamp for Norge, er det dårlig stil å la de norske ansatte stå igjen på bakken.

De har en usikker jobbfremtid i vente. De måtte lese nyheten om VM-flyet til Brasil-kampen i sosiale medier. De fikk engang en heads-up. 

Norse har forklart til FriFagbevegelse at det ikke var mulig å bruke de norske ansatte. Alle norskregistrerte fly var allerede disponert og alternativet hadde vært å ikke gjennomføre flygningen. 

Det hadde egentlig vært et klokere valg når du har permittert såpass mange ansatte inn mot sommerferien.

Er feiringen i himmelen like gøy når de norske ansatte sitter hjemme og føler seg glemt? 

«Dette stikker veldig. Medlemmene mener det er respektløst mot oss som er permitterte», sa tillitsvalgt June Hodne.

Den norske VM-ånden er sånn sett selektiv. Hele landet samles rundt våre beste menn i USA. Salt i sårene til våre arbeidsfolk strøs uten hensyn. 

Jeg tviler på at de fotballinteresserte på Norse-flyet tenker særlig på dette. Det er vel «Händerna upp i luften, vi ska bli fulla» som gjelder.

Til fredag kan det absurde tas et nivå videre. 

Mot oddsen slo Norge Brasil i en spektakulær kamp som tok de fleste norske hjerter gjennom en ellevill turbulens søndag kveld.

Norse var raskt ute med å sette opp ett nytt fly, denne gangen til Miami. De forsøker til og med å sette opp to. De ansatte var klare til å stille på jobb til denne flygningen, men ble benket igjen. 

Nok en gang skal britiskregistrerte fly med britiske kabinansatte ta turen over Atlanteren. 

Det betyr i så fall at britiske kabinansatte skal servere nordmenn på et VM-fly til en historisk VM-kamp mot fotballgiganten England! Stusslige greier. På grensen til tragikomisk. 

Fagforeningen lurer på om de i det hele tatt har forsøkt å omrokere slik at man kan få et norsk fly i stedet. Det oppleves som Norse har tatt den enkleste veien.

Husk: Disse flyene skal flys ut fra det norske crewet sin base mens de er permittert. Det sender uheldige signaler.

Reaksjonene har vært sterke. Det er fullt forståelig. De britiske ansatte er sikkert fine folk altså, men dette er bak mål av Norse.

Når de har satt opp egne VM-fly på grunn av den norske VM-entusiasmen, burde crewet bestå av nordmennene som jobber for selskapet. 

Hvis Norse har evne til å stelle i stand dette spetakkelet, må de ha krefter til å gjøre det riktig. Få de norske ansatte tilbake i luften til VM-flyet på fredag. 

Det er ikke et populistisk og patriotisk VM-fly uten dem. Denne må dere ro i land.