Nina Melsom

En suksessfaktor ved det gode, norske partssamarbeid er at vi kan være uenig om sak, men enig om fakta.

Interessekonflikter skal det være, samtidig som vi gang på gang, basert på felles kunnskap og gjensidig respekt, klarer å enes om kompromisser til det beste for arbeidstakere og arbeidsgivere. 

Dette mener vi i NHO også bør gjelde i saken om overtidsbetaling for deltidsansatte.

Vi på arbeidsgiversiden frykter at en regelendring vil få store negative konsekvenser for heltidskulturen i norsk arbeidsliv. I den offentlige debatten merker vi oss at også mange arbeidstakere, både heltids- og deltidsansatte, har den samme bekymringen. 

LO-ledelsen er av en annen oppfatning, og det har vi respekt for. 

I et innlegg i FriFagbevegelse 6. mars kommer imidlertid nestleder i LO, Henriette Jevnaker, med en beskrivelse av norsk arbeidsliv som blir så enkel at den blir feil.

Det er ikke slik at årsakene til deltidsarbeid i Norge kun skyldes arbeidsgivere. Flere utvalg og forskere har vist at årsakene er langt mer sammensatte. 

Bruken av deltid varierer mellom bransjer og henger ofte sammen med forhold som sykdom og ferie som må dekkes, turnusordninger i helse- og omsorgssektoren, store svingninger i behovet for arbeidskraft i hotell, restaurant og varehandel, og at mange unge trenger fleksibilitet på grunn av studier. 

Det henger også sammen med heltidsansattes rett til helgefri, hvor mange som etter eget ønske har brukt sin rett til å få redusert arbeidstid, og antall personer med tilrettelagt arbeid. 

Dette er fakta som LO ikke kan legge til side. 

LO bør også huske at arbeidsmiljøloven allerede i dag tydelig slår fast at «alle faste ansatte skal ha en stillingsprosent som tilsvarer det reelle stillingsomfanget». Og at det er staten og ikke arbeidsgiverne som har ansvar for at norsk lov er i overensstemmelse med EU-retten. 

Sammenligningen med Sverige og Danmark blir også for enkel. Regelverkene i våre naboland er bygget opp på en annen måte enn det norske, blant annet når det gjelder overtidssatser, fortrinnsrettsbestemmelser og forholdet mellom lov og tariffavtaler. 

Vi håper på god dialog med arbeidstakersiden om hvordan vi sammen kan møte spørsmålet om overtidsbetaling for deltidsansatte.

Skal vi lykkes med å finne en god løsning, må vi ta innover oss at norsk arbeidsliv er sammensatt og basere oss på fakta vi allerede har. 

Kjell Magne Opheim 

Tillitsvalgt i EL og IT Rogaland og elektriker 

Ulf Nagel Jæger 

Styremedlem i Østfold SV og styreleder i FeiNO1.no

Vi må ta den viktige strømdebatten nå, ikke rett før landsmøtet i 2027. EL og IT Forbundet må bestemme seg for hva vi mener tjener Norge best i fremtiden. 

Problemet: De siste 30 årenes satsing på ustabil fornybar energi 

I 2008 ble thoriumutvalgets rapport levert til Åslaug Haga. Statkraft var positive til å bygge kjernekraft i Norge, men politikerne valgte en annen vei. 

Resultatet er 1400 turbiner fordelt på 65 anlegg som leverer 14 TWh, installert effekt 5082 MW (!), for det meste på land. Prisen for dette har vært høy. 

Investeringene har kostet anslagsvis 35,6 milliarder kroner, og vi har ofret et areal tilsvarende hele Oslo kommune – 563 km² (80.000 fotballbaner). Havvind ser ut til å bli 2–3 ganger dyrere. 

Norges vindkraftverk okkuperer over 500 km² i planareal. Samtidig er den store ulempen at strømmen er væravhengig.

Variasjonene fra vind, sol og utenlandskabler krever massive og kostbare investeringer i nettet for å holde frekvensen stabil. Dette er ikke dyp bærekraft. 

Det blir pekt på Finlands nyeste reaktor, Olkiluoto 3, som et katastrofeprosjekt. Men la oss se på fakta:

Denne ene reaktoren, som dekker et areal på kun 0,19 km² (27 fotballbaner), produserer nesten like mye strøm som alle Norges 1400 vindturbiner til sammen. 

Reaktoren på 1650 MW (sammenlign det med installert effekt for vind!) leverer nå 25 % av all strøm i Finland.

Dommedagsprofetiene om økonomien i prosjektet ser ut til å bli gjort til skamme med en forventet nedbetalingstid på 10–20 år. Deretter vil den produsere billig og stabil strøm i minst 54 år til. 

Noe taler for den finske Mankala-modellen. 

Dette er ikke bare en strømdebatt; det er en industridebatt.

EL og IT Forbundet representerer mange arbeidere i norsk verfts- og leverandørindustri. EL og IT Forbundet sine medlemmer har høy kompetanse som er etterspurt og verdifull. 

Kystnære industrielle komparative fortrinn er kompetanse innen prosjektstyring og komplekse offshoreprosjekter i «oljå». 

Verftsnæringen kan bygge komponenter til kjernekraftverk i moduler, slik vi gjør i dag med olje og gassinstallasjoner. Disse kan fraktes med skip og monteres på en klargjort tomt. Slike parallelle løp reduserer byggetid og kostnadene radikalt. 

Vi har et meget kompetent fagmiljø på IFE i Halden som i dag bistår Ukraina med driftssikkerhet. Vi har arven etter Kværners vannturbinproduksjon. Vi har alt som skal til. 

Et nordisk og europeisk samarbeid om kjernekraft er i ferd med å ta form. Skal Norge gripe muligheten og bli med?  

Ledere i mange norske rederier ser bare én måte å oppnå fossilfri shipping, og peker på kjernekraft. Vi kan ta lederposisjon også i dette markedssegmentet med store synergimuligheter.