Signert tillitsvalgte og ansatte i olje- og leverandørindustrien

Dette handler ikke om ideologi eller symbolpolitikk. Det handler om folks framtid, om forutsigbarhet og om både dagens og morgendagens industriarbeidsplasser i hele fylket.

Vi skriver dette som tillitsvalgte og ansatte i olje- og leverandørindustrien, som organisasjonsmedarbeider i LO, og som finnmarkinger.

Melkøya er ikke bare et enkeltanlegg – det er en motor for industri og leverandørkjeder, for kompetanse, investeringer og ringvirkninger i hele fylket.

Når det skapes usikkerhet rundt rammevilkårene her, rammer det langt mer enn arbeidsplassene på Melkøya isolert sett. Det rammer investeringsviljen, utviklingen av nye prosjekter og framtidige arbeidsplasser i nord.

Å spille hasard med dette er å gamble med folks levebrød og hele Finnmarks framtid.

Elektrifiseringen av Melkøya er et vedtatt prosjekt, forankret i demokratiske prosesser og brede flertallsvedtak.

Når Frp nå velger å undergrave dette, viser de at politiske løfter og vedtak ikke betyr noe for dem dersom det kan gi kortsiktige politiske poenger.

Debatt: Uansvarlig vedtak om Melkøya

Signalet som sendes er alvorlig: Hvis store, langsiktige industriprosjekter kan stoppes eller reverseres over natten, svekkes tilliten til norsk industripolitikk – særlig i nord.

Industrien i Finnmark er helt avhengig av stabilitet. Investeringer, langsiktige kontrakter, kompetansebygging og rekruttering skjer ikke i et vakuum. De forutsetter forutsigbare politiske rammer.

Frps vingling skaper usikkerhet som gjør det vanskeligere å satse, vanskeligere å utvikle nye arbeidsplasser og vanskeligere å få kapital og kompetanse til nordområdene.

Finnmark har levert energi og verdier til fellesskapet i generasjoner. Nå forventer vi at nasjonal politikk faktisk tar ansvar for fylkets videre utvikling, og ikke ofrer framtidige industriarbeidsplasser for kortsiktig valgkamp eller ideologiske spill.

Frp liker å snakke om å være et parti for arbeidsfolk. Handlingene deres viser det motsatte.

Dette handler ikke om enkeltpersoners arbeidsplasser på Melkøya alene. Det handler om hele verdikjeder, lokalsamfunn og Finnmarks mulighet til videre industriell utvikling.

Når Frp spiller politisk spill med Melkøya, er det Finnmark – både i dag og i framtiden – som betaler prisen.

Vi krever at politiske beslutninger står ved lag. Melkøya og Finnmark fortjener bedre enn politisk vingling og populistiske utspill.

Signert:

Idunn Tobiassen Mauseth, Styrke Equinor Sokkel

Karl Henning Pedersen, tillitsvalgt, Norsea Polarbase (leverandørindustrien)

David Eriksen, Styrke Equinor HLNG

Kristiane Mauno Krystad, lokallagsleder LO Hammerfest

Thomas Grønnli Pettersen, organisasjonsmedarbeider, LO Troms og Finnmark

Ørjan Takle

Det er en kostbar og veldig viktig del av vår velferdsordning. Blant annet debattert på Debatten i NRK torsdag 29 januar. Det er med respekt å melde en temmelig meningsløs diskusjon.

Jeg har heldigvis til gode å høre noen hevde, at redusert sykelønn vil gjøre folk friskere. Utgangspunktet for diskusjonen er vanligvis at noen mener sykefraværet er for høyt. Da må vi heller diskutere sykefraværet.

Men er sykefraværet høyt? Det er faktisk et mysterium for de aller fleste, som prøver å finne ut av det. Arbeidsgiver er riktignok forpliktet til å føre fraværsstatistikk. Og Nav har betryggende nok utviklet en «Veiledning til føring av statistikk over sykefravær».

Under kapittelet «Slik fører du fravær» finner man «Mange arbeidsgivere bruker egne systemer for å føre sykefravær, men du velger selv hvordan du vil gjøre det. Nav har laget en mal du kan bruke om du vil (Excel-dokument).»

Det finnes også forklaring til mer konkrete problemstillinger. Som for eksempel under avsnittet om gradert sykemelding: «Gradert sykefravær kan registreres i en egen kolonne i sykefraværsskjemaet, men det er frivillig og opp til hver enkelt virksomhet.»

Jeg er redd det kan være komplisert å finne to bedrifter, som registrerer sykefravær helt likt i Norge i dag, med mindre de bruker samme konsulenter og apper til oppgaven.

Og det blir enda mer komplisert å finne andre land som tilnærmelsesvis fører sykefravær på samme måte som Norge. Så sammenligningen med andre land gir egentlig ingen mening.

Likevel er det noen ting som noenlunde sikkert kan identifiseres. Vi har en relativt grei inndeling på korttids- og langtidsfravær. Det er særlig det siste som bekymrer forskere og myndigheter. Langtidsfraværet øker bekymringsfullt.

Dersom det er det man vil til livs med å kutte i sykelønnsordningen, så er det i hvert fall meningsløst å se nærmere på løsninger av typen karensdager. Det ville kanskje vært nærmere en løsning, dersom korttidsfraværet hadde vært problemet.

Langtidsfravær er tett knyttet opp til blant annet ventetider i helsevesenet. Og det er i hovedsak psykiske lidelser, som øker mest.

Så kanskje en minst like effektiv tilnærming til sykefraværsproblematikken vil være å betydelig redusere ventetiden i det psykiske helsevesenet. For vi vet at kapasiteten der er kritisk lav. Og verken ventetid eller kapasitet i helsevesenet endres av redusert sykelønn.

Derimot er tidlig involvering fra arbeidsgiversiden pekt på som en viktig faktor i forebygging av langtidsfravær. Dialog, tilrettelegging og bruk av graderte sykemeldinger er faktorer forskningen peker på som viktige løsninger.

Jeg tror kanskje en tydeligere ansvarliggjøring av arbeidsgiver ville være en vei å gå for å redusere sykefraværet. Kanskje i kombinasjon med en revidering av kostnadsfordelingen av sykelønnsordningen mellom arbeidsgiver og Nav. Arbeidstakerne betaler allerede sin del over skatteseddelen.

Det har som kjent kortvarig virkning å pisse i buksen for å holde varmen. Et angrep på sykelønnsordningen, er et angrep de omtrent 70 prosent av arbeidstakerne nederst på lønnsskalaen.

De som utfører praktisk manuelt arbeid i privat sektor. Alle de andre er ivaretatt av egne tariff- og arbeidsavtaler. Slike som stortingspolitikere, offentlig ansatte, ledere og mange merkantilt ansatte i privat virksomhet.  De vil ikke rammes av at Stortinget vedtar redusert sykelønn.

Nå er det riktignok også i disse praktiske yrkene langtidsfraværet er vanligst. Det er de som sliter ut kroppens muskler og skjelett i sitt arbeid. Derfor lever de også i snitt ti år kortere liv. Har generelt lavere levestandard og dårligere pensjon.

En svekkelse av sykelønnsordningen på toppen av det, vil ifølge blant andre Fellesforbundet møtes med streik for å få sykelønnen tariffestet også for de praktiske yrkene i privat sektor.

Heldigvis!