John Morten Engeseth

Kjære Arbeidsgivere,

Vi vet at dere mottar mange jobbsøknader, og at det kan være tidkrevende å vurdere hver enkelt.

Likevel, ønsker vi å minne dere på hvor viktig det er å gi et svar – uansett om det er positivt eller negativt.

For en arbeidssøker er en jobbsøknad mer enn bare et dokument.

Det er resultatet av mange timer med arbeid, der man nøye utformer CV og søknadsbrev, tilpasser seg deres krav og håper at man blir sett.

Når man trykker på "send", fylles man med både håp og nervøsitet – kanskje er dette drømmejobben?

Men ventetiden kan være tøff. Dager blir til uker, og usikkerheten vokser.

Man sjekker innboksen flere ganger om dagen, håper på et positivt svar som kan bringe karrieren et skritt videre.

Når et svar uteblir, føles det som å bli hengende i løse luften.

Mangelen på tilbakemelding kan føre til tvil, ikke bare om søknaden, men også om egne ferdigheter og verdi på arbeidsmarkedet.

Vi forstår at ikke alle kan få jobben, og det er en del av prosessen. Men å få et negativt svar er bedre enn ingen tilbakemelding.

Det gir søkeren en avslutning og muligheten til å gå videre til neste mulighet med fornyet energi.

Det viser også respekt for tiden og innsatsen som er lagt ned i søknaden.

Ved å gi et svar, viser dere at dere setter pris på innsatsen og respekterer den tiden som er investert.

Det kan være en enkel automatisk e-post eller en personlig melding – det viktigste er at søkeren får vite hvor de står.

La oss sammen skape en arbeidskultur der respekt og kommunikasjon står i sentrum, også i rekrutteringsprosessen.

Et lite svar kan bety mye for en som søker jobb.

Pål Nygaard og Eli Morken Farstad

Historikere for Palestina

Det er ingen tvil om at Oljefondet burde solgt seg ut av NextVision Stabilized Systems, omtalt i FriFagbevegelse, og mange flere av de israelske selskapene – siden de så tydelig bryter de etiske retningslinjene.

Historikere for Palestina skrev om NextVision i sin første rapport fra juni 2025, og nå sist i september.

Vi har hatt møter og dialog med Oljefondet. De har sagt at de alltid har hatt et selvstendig ansvar for å gjøre aktsomhetsvurderinger.

Atferdskriteriene og de produktbaserte kriteriene er dermed videreført i de midlertidige etiske retningslinjene innført 7. november 2025.

Norges Bank Investment Management (NBIM) har hatt ansvar for utvidet aktsomhet hele tiden.

Etikkrådet var der som en sikkerhetsventil.

Det var aldri meningen at Etikkrådet skulle foreta all aktsomhetsvurdering av alle selskap Oljefondet var investert i.

Det eneste som har skjedd, er at finansminister Jens Stoltenberg har gitt Oljefondet og Etikkrådet ordre om å skjerme «store» selskap – og nektet Etikkrådet å anbefale observasjon og utelukkelse slik de har pleid å gjøre.

Nå skal Etikkrådet kun informere Norges Bank om selskap de mener bryter de etiske retningslinjene.

Oljefondet og Etikkrådet har erkjent at tidligere FN-resolusjoner og ICJs kjennelser fra 2024 tilsier skjerpede aktsomhetsvurderinger av selskap som medvirker til Israels folkerettsbrudd.

Nå som Etikkrådet ikke lenger skal anbefale eksklusjoner av selskap, er Oljefondets ansvar forsterket.

Måten NBIM forvalter dette ansvaret på, er gjennom risikobaserte nedsalg.

Risikobaserte nedsalg handler om en utvidet aktsomhet, som ikke kun ser på finansiell risiko.

Utvidet aktsomhet innebærer også å undersøke risiko knyttet til selskapers eventuelle medvirkning til brudd på menneskerettigheter, korrupsjon, og miljørisiko – såkalt ESG-risiko.

Oljefondet har forklart oss at hvis de ikke forholder seg til ESG-risiko, så vil fondet på lang sikt eksponere seg på måter som vil gå ut over avkastningen.

Vi skulle gjerne sett aktsomhetsvurderingene som gjør at Oljefondet fortsatt er investert i NextVision og alle de israelske selskapene med høy eller uakseptabel risiko for brudd på de etiske retningslinjene.

Det får vi dessverre ikke, fordi Oljefondet ikke er åpne om sine risikobaserte aktsomhetsvurderinger.

Det vi vet etter opprydningen Stoltenberg beordret i august, er at fondet solgte seg ut av minst 11 selskap fordi de var utenfor referanseindeksen og fem selskap etter anbefaling fra Etikkrådet.

Ut over det har informasjonen fra Oljefondet vært mer sparsommelig.

Vi vet ikke om de resterende selskapene som er ute av porteføljen ble solgt ut fordi de var utenfor referanseindeksen eller etter risikobaserte aktsomhetsvurderinger.

Vi har fått bekreftet at det i september var 33 israelske selskap igjen i Oljefondets portefølje.

På grunnlag av den offentlige informasjonen om opprydningen og offentliggjøringen av beholdningslisten per 30.6.2025, har vi ikke full oversikt.

Vi har en liste med 39 israelske selskap som Oljefondet er investert i, så vi mangler navnet på seks av selskapene som er ute etter risikobaserte nedsalg.

I motsetning til Etikkrådets anbefalingsprosess, er ikke Oljefondet pålagt å navngi selskaper ved risikobasert nedsalg.

Det kan hende at selskapene som det har vært oppmerksomhet om i mediene er blant de seks: NextVision Stabilized Systems, ICL Group, Hilan, One Software, Formula Systems og Israel Discount Bank.

Uansett hvilke selskaper Oljefondet har solgt seg ut av, så viser Historikere for Palestinas fornyede gjennomgang at de fortsatt er investert i minst 15 israelske selskap som på grove måter medvirker til Israels folkerettsbrudd.

Dessuten viser gjennomgangen vår at ytterst få av de israelske selskapene innebærer en lav risiko for medvirkning til grove folkerettsbrudd.

Ingen av selskapene har tatt avstand fra, eller bidrar til å motvirke, folkemordet og okkupasjonen.

Alle de israelske selskapene vi har vurdert at har uakseptabel risiko for medvirkning til folkerettsbrudd burde vært ute nå.

Det er Oljefondets ansvar - og i ytterste konsekvens: Stoltenbergs.