Kjell-Arve Aspaas

I flere tiår har markedet fått styre prisen på en av våre viktigste fellesressurser, vannkrafta. Resultatet ser vi nå:

Strømprisen i Norge settes ikke ut fra hva det faktisk koster å produsere kraft, men etter hva noen er villige til å betale på et internasjonalt marked.

Det er urettferdig, og det er skadelig.

Energimarkedsloven fra 1991 gjorde strøm til en handelsvare, i stedet for en del av infrastrukturen samfunnet vårt er avhengig av.

Det er som om vi skulle lagt veiene på børs og latt asfaltprisene styres av høystbydende. Ingen ville akseptert det. Likevel har vi i altfor lang tid akseptert det samme for krafta.

For norske husholdninger betyr dette dyrere strømregninger og mer utrygg økonomi.

For norsk industri betyr det en alvorlig trussel mot arbeidsplasser, investeringer og verdiskaping, særlig i Sør og Midt Norge, der krafta i generasjoner har vært grunnlaget for industri og arbeidsliv.

Norsk vannkraft er billig å produsere. Den bør også være billig og forutsigbar å bruke.

Kraftprisen må derfor knyttes tettere til produksjonskostnadene, og mindre til spekulasjon og markedsstyring utenfor Norge.

Samtidig må vi tørre å si nei når internasjonale energiregimer svekker vår mulighet til å styre krafta i eget land.

Dette handler ikke om å være mot samarbeid, det handler om å sikre norsk kontroll over norske ressurser.

Vi må også bruke krafta smartere.

Når store mengder landstrøm trekkes ut til olje og gassinstallasjoner til havs, blir det mindre kraft tilgjengelig for fastlandet. Det kan presse prisene opp og gjøre situasjonen vanskeligere både for industrien og folk flest.

Skal sokkelen elektrifiseres, må det i større grad skje med havvind, ikke ved å tappe krafta vi trenger hjemme.

Norge har verdens reneste kraftsystem. Norsk industri har høye klimakrav og lavere utslipp enn mange konkurrenter. Da er det meningsløst å svekke vår egen industri gjennom strømpriser vi selv kunne styrt bedre.

Valget er enkelt.

Skal krafta være et fellesgode som skaper arbeidsplasser og trygghet i Norge, eller skal den bli en eksportvare – der prisen bestemmes av internasjonale marked? Jeg mener svaret er klart.

Vi må ta krafta tilbake, og vi må gjøre det nå.

Ove Guttormsen

Snart skal alle 10.-klassinger i landet velge utdanning. Det er et stort valg – og for mange ungdommer er det første gangen de virkelig må stake ut kursen for fremtiden.

Min oppfordring til dere foreldre er enkel: Framsnakk yrkesfag. Støtt ungdommen hvis hen ønsker å utdanne seg som elektriker.

Jeg skriver ikke dette som en nøytral part. Jeg jobber for elektronæringen og ser hver dag hvor stort behov bedriftene har for flinke fagfolk.

NHOs kompetansebarometer viser at 68 prosent av bedriftene etterspør fagkompetanse, og elektro er blant de mest kritiske fagene.

Det betyr at hvis ungdommen din står på gjennom to år på elektrofag, er hen på god vei til å bli en meget attraktiv arbeidstaker.

Når de etter to år på videregående skal fortsette utdanningen som lærling i en bedrift, vil 86 prosent få en lærlingeplass innen elektrofag.

Jeg har tidligere sagt at lærlingene er våre superhelter – og det er ikke en overdrivelse. Tilbakemeldingene fra medlemsbedriftene er klare: De er helt avhengige av lærlingene sine for å få hjulene til å gå rundt.

Og tallene viser at så å si alle som vil får læreplass.

Foreldrenes påvirkning er stor – bruk den klokt

Forskning viser at foreldrenes utdanningsnivå og fagbakgrunn trekker valgene i bestemte retninger.

Når dere snakker om videre utdanning hjemme, vær bevisst på din påvirkning og prøv å frikoble deg fra den.

Dine ambisjoner er ikke de samme som ungdommens ambisjoner.

Ungdom tar bedre valg når de får bred og nøytral informasjon – om både yrkesfag, fagskole og universitet/høgskole – og når samtalen handler om ungdommens interesser og styrker, ikke foreldrenes egen utdanning og yrkesvalg.

Valg nært foreldres fag og utdanning kan gi kraft til å gjennomføre en utdanning, men det må være elevens valg.

Istedenfor å overbevise, bruk heller din rolle til å støtte ungdommen i de valgene hen gjør.

Hvorfor elektro er fremtiden

Jobbsikkerhet og lønn: Elektrikere har svært lav arbeidsledighet og gode lønnsbetingelser. Mange tjener mer enn akademikere – og starter karrieren uten studielån.

Teknologi og bærekraft: Elektro handler om solceller, smarthus, elbillading, automatisering, beredskap og grønn energi. Det er et fagfelt i rivende utvikling – og helt avgjørende for at Norge skal nå klimamålene.

Muligheter for videre utdanning: Etter fagbrev kan man ta fagskole, ingeniørutdanning eller starte egen bedrift. Yrkesfag er ikke en blindvei – det er en motorvei med mange avkjøringer.

Din støtte betyr alt

Når barnet ditt velger elektroutdanning, velger det en trygg, spennende og samfunnskritisk karriere. Det er ikke et «nest best»-valg – det er et fremtidsvalg.

Så neste gang du hører: Jeg vil bli elektriker, svar med; fantastisk! Hvordan kan jeg hjelpe deg?