Helle Lyng Svendsen

I et kreativt markedsføringsstunt kastet Norse seg rundt før kampen mot Brasil. De grep mulighet og satt opp egne VM-fly til USA. 

Først hyllet jeg det geniale stuntet. Euforisk VM-populisme på sitt beste. En smule galskap, med en stor dose teft. Fra et flyselskap som nesten er visket ut av nordmenns tanker. 

Jeg fikk nesten lyst til å kaste meg rundt, hive alle feriepengene mine på den svindyre flybilletten, for å ro rundt i det norskeide flyselskapet i en vill og dyr alkoholrus. 

Flybillettene koster over 20.000 kroner per person. Norse tjener noen millioner på stuntet.

Det var bare én vesentlig brikke som manglet: De norske ansatte. 

Flyselskapet permitterte flere titalls ansatte med base i Oslo i mai i år. Det er forståelig sett i lys av den svært dramatiske, økonomiske situasjonen selskapet er i.

Det har ikke vært dans på rullebaner av roser for Norse. Det har vært flere år med store underskudd. De måtte ta grep. Hvis ikke kan arbeidsplassene gå tapt for godt. 

Det er likevel ingen unnskyldning for hva som utspiller seg med VM-skylappene på.

Hvis du skal fly fra Oslo til en historisk VM-kamp for Norge, er det dårlig stil å la de norske ansatte stå igjen på bakken.

De har en usikker jobbfremtid i vente. De måtte lese nyheten om VM-flyet til Brasil-kampen i sosiale medier. De fikk engang en heads-up. 

Norse har forklart til FriFagbevegelse at det ikke var mulig å bruke de norske ansatte. Alle norskregistrerte fly var allerede disponert og alternativet hadde vært å ikke gjennomføre flygningen. 

Det hadde egentlig vært et klokere valg når du har permittert såpass mange ansatte inn mot sommerferien.

Er feiringen i himmelen like gøy når de norske ansatte sitter hjemme og føler seg glemt? 

«Dette stikker veldig. Medlemmene mener det er respektløst mot oss som er permitterte», sa tillitsvalgt June Hodne.

Den norske VM-ånden er sånn sett selektiv. Hele landet samles rundt våre beste menn i USA. Salt i sårene til våre arbeidsfolk strøs uten hensyn. 

Jeg tviler på at de fotballinteresserte på Norse-flyet tenker særlig på dette. Det er vel «Händerna upp i luften, vi ska bli fulla» som gjelder.

Til fredag kan det absurde tas et nivå videre. 

Mot oddsen slo Norge Brasil i en spektakulær kamp som tok de fleste norske hjerter gjennom en ellevill turbulens søndag kveld.

Norse var raskt ute med å sette opp ett nytt fly, denne gangen til Miami. De forsøker til og med å sette opp to. De ansatte var klare til å stille på jobb til denne flygningen, men ble benket igjen. 

Nok en gang skal britiskregistrerte fly med britiske kabinansatte ta turen over Atlanteren. 

Det betyr i så fall at britiske kabinansatte skal servere nordmenn på et VM-fly til en historisk VM-kamp mot fotballgiganten England! Stusslige greier. På grensen til tragikomisk. 

Fagforeningen lurer på om de i det hele tatt har forsøkt å omrokere slik at man kan få et norsk fly i stedet. Det oppleves som Norse har tatt den enkleste veien.

Husk: Disse flyene skal flys ut fra det norske crewet sin base mens de er permittert. Det sender uheldige signaler.

Reaksjonene har vært sterke. Det er fullt forståelig. De britiske ansatte er sikkert fine folk altså, men dette er bak mål av Norse.

Når de har satt opp egne VM-fly på grunn av den norske VM-entusiasmen, burde crewet bestå av nordmennene som jobber for selskapet. 

Hvis Norse har evne til å stelle i stand dette spetakkelet, må de ha krefter til å gjøre det riktig. Få de norske ansatte tilbake i luften til VM-flyet på fredag. 

Det er ikke et populistisk og patriotisk VM-fly uten dem. Denne må dere ro i land.

Tor Erik Danielsen

Når fastlegenes takster for sykmelding nå endres, er tanken at det skal gjøre gradert sykmelding mer attraktivt enn full.

Intensjonen er god: flere bør få beholde kontakten med jobben mens de blir friske. Vi vet fra Nav at de som holder én fot innenfor arbeidslivet, oftere kommer helt tilbake enn de som blir lenge borte.

Men en gradert sykmelding er bare et tall — helt til arbeidsplassen klarer å gjøre den praktisk.

Legen kan skrive 60 prosent på et skjema. Men legen kan ikke bygge om turnusen, flytte arbeidsoppgaver, skjerme en barnehageansatt fra de tyngste løftene eller avgjøre hvem som tar resten av vakten.

En takst flytter noen kroner. Den flytter ikke en eneste arbeidsoppgave.

Nye takster: Så mye tjener legene på å ikke sykmelde deg

Hva som faktisk endres

For arbeidsgivere betyr gradert sykmelding dette: Den ansatte er ikke helt borte, men heller ikke helt tilbake.

De mest omtalte tallene i den nye ordningen er 5 kroner ved full sykmelding, 25 kroner ved gradert og 50 kroner når sykmelding unngås. I tillegg kommer nye takster som skal støtte mer dialog om arbeid og tilrettelegging.

Gradert blir normalen; full sykmelding blir unntaket legen må forklare.

Lege og forsker Ina Lill Skurtveit Grung advarte i FriFagbevegelse denne uka mot å knytte honoraret til utfallet av legens vurdering. Hun har et poeng.

Men spørsmålet er ikke om takster kan påvirke praksis. Spørsmålet er om de løser det som faktisk gjør gradering vanskelig. Og det gjør de ikke.

Her blir gradering vanskelig

Du er leder på et lager. Eller på et sykehjem, i en barnehage, på en skole. En av medarbeiderne dine er delvis sykmeldt og kan jobbe redusert. Hva nå?

Du må finne ut hvilke oppgaver hun kan gjøre i dag. Hvilke som må vente. Hvem som tar resten. Du må justere forventninger uten at hele driften velter,  samtidig som du har en avdeling å drive.

Det er her det stopper. Ikke fordi arbeidsgivere ikke bryr seg; de aller fleste vil gjerne. Men de mangler konkret hjelp til å gjøre sykmeldingsprosenten om til en fungerende arbeidsdag.

Og forskjellen mellom bransjene er stor. På et kontor kan du flytte oppgaver mellom dager og skjerme den som trenger det. I en barnehage, på et sykehjem, i en klasse er det mye vanskeligere.

Belastningen er ofte størst akkurat der gradering er vanskeligst å få til.

Belønnes for færre sykmeldinger: – Får legen til å se ut som en bonusjeger

Gapet i sykefraværsdebatten

Her ligger gapet få snakker høyt nok om. Staten kan ønske mer gradering. Legen kan skrive den ut. Men arbeidsplassen må gjennomføre den.

Systemet honorerer vurderingen, mens arbeidsplassen bærer gjennomføringen. Og det er der både kostnaden, risikoen og usikkerheten lander.

Skal de nye takstene bli mer enn et regnestykke, må arbeidsgivere og ansatte få konkret hjelp til å tilrettelegge.

Ikke flere sjekklister, men praktiske svar på: Hva kan endres? Hva koster det? Hvem gjør det, og når er det på plass?

Den uavhengige parten i rommet

Det er her bedriftshelsetjenesten (BHT) hører hjemme — og det er verdt å være presis på hva slags rolle det er.

BHT er ikke arbeidsgivers forlengede arm, og heller ikke den ansattes advokat. Tjenesten er lovpålagt nettopp som en fri og uavhengig fagaktør mellom partene.

Det er den uavhengigheten som gjør at BHT kan stå i rommet der interessene spriker: arbeidsgiver vil ha drift, den ansatte vil ha vern og trygghet — og oversette mellom dem, uten at noen taper ansikt.

Og det er i den oversettelsen gradering faktisk avgjøres: i overgangen fra det medisinske til det praktiske. Legen leverer en vurdering og en prosent. Noen må gjøre det om til konkrete arbeidsoppgaver som er gjennomførbare i dag.

Dette ansvaret bør ligge hos en uavhengig tredjepart.

Nav beskriver oppfølgingsplanen nettopp som et felles verktøy: et sted å skrive ned arbeidsoppgaver, tilretteleggingsmuligheter og tiltak — som kan deles med fastlege og Nav.

Legen trenger den informasjonen fra arbeidsplassen, ikke bare en diagnose og en prosent. Det er i samspillet at gradering blir til en arbeidsdag.

Hvor er taksten for forebygging?

Og så et spørsmål tilbake til dem som har laget ordningen:

Den nye taksten betaler legen i det øyeblikket sykmeldingen skrives. Men hva er taksten for alt som skjer før legekontoret? Det systematiske arbeidsmiljøarbeidet, den tidlige tilretteleggingen, samtalen som gjør at en ansatt slipper å bli sykmeldt i det hele tatt?

Vi finansierer øyeblikket beslutningen tas. Vi underfinansierer alt som kunne gjort beslutningen unødvendig.

Det dyreste fraværet er sjelden det som graderes på legekontoret, men det som kunne vært forebygd på arbeidsplassen måneder i forveien.

Skal vi ta sykefraværet på alvor, må satsingen flyttes dit problemene oppstår.

Det neste steget tas på jobben

Jeg har sett arbeidsplasser som får dette til. Som bruker gradert sykmelding ikke som et pålegg, men som en mulighet.

Som sier til den ansatte: «Vi trenger deg ikke fullt ut akkurat nå. Men vi har ikke tenkt å miste deg heller. Her er det vi kan få til.»

Det fungerer ikke alltid. Men det fungerer langt oftere enn der ingen prøver.

Takstene fra 1. juli kan vri legenes vurderinger. Men nærværet avgjøres ikke av hva legen får betalt. Det avgjøres av om noen på jobben gjør jobben med å tilrettelegge — og om de har en uavhengig fagpart å gjøre det sammen med.

Hvis ikke blir 5, 25 og 50 kroner bare nye tall i en gammel floke: en sykmeldingsprosent på papiret, uten en arbeidsdag som faktisk fungerer.