Kjell Werner

Litt flere vil bli værende på rødgrønn side. Dette er to av svarene NorgesBarometeret får når ordførere og lokalpolitikere i Sp frittes ut. 

Spørsmålet er hvilken side av politikken de mener Senterpartiet bør samarbeide med sentralt. Halvparten av de spurte mener partiet bør opptre blokkuavhengig. 

Det er svært interessant å merke seg at grasrota i Sp er dypt splittet i dette spørsmålet. Samtidig som Senterpartiet har fått en vippeposisjon i Stortinget.   

Spørsmålet er riktignok litt upresist siden det ikke skiller mellom budsjettsamarbeid og øvrig politikk på Stortinget, men svarene tyder uansett på at det er uro og usikkerhet på grunnplanet i Sp.  

Faktum er at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har pekt på Jonas Gahr Støres Ap-regjering ved høstens valg. Dermed er Vedums flokk i realiteten bundet til å forhandle statsbudsjetter med Ap, sammen med SV, Rødt og MDG. 

Men i andre saker står Sp svært så fritt til å søke støtte gjennom andre konstellasjoner. Og den muligheten kommer Sp til å benytte seg av. Støre-regjeringen må derfor belage seg på flere nederlag i denne fireårsperioden. 

Men dette innebærer ikke at Sp er i ferd med igjen å bli et borgerlig parti. Vedum & co har fortsatt Høyre og Frp som politiske hovedmotstandere.

Slik har vi lært Sp å kjenne helt siden Sp brøt ut av regjeringen til Jan P. Syse (H) i 1990 og Anne Enger Lahnstein så pekte på Gro Harlem Brundtland (Ap) som statsminister. Vi må heller ikke glemme at Sp satt i Jens Stoltenbergs regjering fra 2005 til 2013, sammen med både Ap og SV. 

Men i år skjedde det to urovekkende ting, sett med Sp-øyne. I slutten av januar ble Sp i realiteten tvunget ut av Støre-regjeringen. Statsbudsjettet fra den rene Ap-regjeringen ble så en nesestyver som sved skikkelig i Sp-leiren.

Forholdet mellom Ap og Sp er svært så surt. Dette lover ikke godt for rødgrønn side i politikken.  

Statsminister Jonas Gahr Støre må gjøre et ærlig forsøk på å rette opp skaden. Sp av i dag hører til på rødgrønn side. Moderne politisk historie har vist oss at Ap har vært avhengig av Sp ved aktuelle korsveier helt siden valget i 1977.

Uten at Sp fortatt er med i folden er det bare å glemme rødgrønt flertall i 2029. 

Helle Cecilie Palmer

Åh, det er så irriterende når media skriver at togene er forsinket når togene er forsinket, synes Bane Nor.

Løsningen? Slutte å si fra hvorfor togene er forsinket.

Kanskje har de tenkt at hvis de ikke varsler, så merker ingen at togene ikke kommer i tide, hva vet vel jeg?

Opplevelsen

Vel, ifølge Bane Nor er det nesten slik at jeg ikke vet mitt eget beste.

De har nemlig funnet ut at jeg som er pendler, har en opplevelse av at togene er mindre punktlige enn de er. Og det er visst fordi media skriver om togtrøbbel når det er togtrøbbel, og bruker ord som signalfeil om, ja, nettopp, signalfeil.

Og da blir alt så negativt, synes Bane Nor.

Folk får helt feil opplevelse av punktlighet når det står i VG at togene står over hele landet når togene står over hele landet.

Vær tidlig ute

Derfor er Bane Nors plan å tvinge pendlere til å oppleve at punktligheten er bedre, ved å gi oss mindre informasjon.

Det kommer fram i et internt saksframlegg som VG har fått tilgang til.

Jeg må si den nye strategien virker helt utmerket. Kanskje ikke den biten om punktlighetsopplevelse, men i hvert fall har de lykkes med å gi mindre og dårligere informasjon.

Her om dagen, for eksempel, skulle jeg ta toget hjem fra jobb i Oslo. Jeg pendler med Østfoldbanen, og det er egentlig en fryd nå, for togene suser gjennom Blixtunnellen, og alle kaos-sjokk-problemer med den er nesten glemt.

Med regiontoget, som jeg pleier å ta, er jeg hjemme på en halvtime. Men alle som pendler med Østfoldbanen vet at togene blir fulle. Stappfulle. Ikke sånn besvime på toget-fulle, men sannelig ikke langt unna.

Det gjelder derfor å være tidlig ute hvis du skal ta toget hjem på det tidspunktet folk vanligvis tar toget hjemover.

Infoen som mangler

Jeg har gjort det til en vane å alltid sjekke appen før jeg går ut døra: Er toget forsinket, eller går det som vanlig? Og ja: Som regel går det som vanlig.

Det neste jeg må sjekke, er hvor mange togsett som kjører. Disse togene har så mange reisende at de kjører med dobbelt sett. Men i månedsvis manglet det tog, og avgangene kjørte med enkeltsett.

Prøv å fylle to liter melk i en literkartong, så skjønner du sånn omtrent hvor fulle disse avgangene er.

Denne dagen hadde jeg tatt meg luksusen å jobbe en halvtime ekstra, fordi jeg i motsetning til vanlig ikke skulle hente på SFO. Jeg sjekka appen, bestilte billett, alt var såre vel.

Jeg møtte opp 25 minutter før avgang for å være sikker på å få sitteplass. Ved vinduet. Såpass må man unne seg.

Pendler-gambling

Det varte og rakk. Intet tog i sikte. Ikke på vår perrong i hvert fall, som ble fullere og fullere for hvert minutt.

Se, der kom toget som skulle kjøre samme vei en halvtime senere rullende inn på stasjonen. Og der kom et lokaltog som skulle gå om tjue minutter.

Jeg så på klokka. Det var nå det gjaldt. Toget skulle ha gått for tre minutter siden. Et annet lokaltog gikk om fire, noen spor lenger borte. Men det bruker lengre tid på reisen.

Skulle jeg bli stående og vente, eller spurte til det andre toget? Pendler-gambling på høyt nivå.

Jeg bestemte meg. Hastet mot trappa. Da så jeg det: I gul skrift, med togskjermenes svar på krigstypene i media: Forventes nå. Jeg stanset. Snudde. Visste at regiontoget mot Gøteborg ville få prioritet foran lokaltoget.

Fake news

Bortsett fra at det som sto på skjermen var fake news. Med mindre «nå» på togspråket egentlig betyr «om tjue minutter, fra et helt annet spor».

Innen toget faktisk kom, og gikk, hadde jeg satt meg på neste lokaltog. Jeg hadde gamblet og tapt. Og det var for kaldt til å bli stående ute. Det er bare å glede seg til vinteren.

Hvorfor bruke så mye plass på å skrive om en enkelt forsinket avgang? Fordi det er dette opplevelsen av punktlighet er: Ja, de aller fleste togene går når de skal.

Men når et tog plutselig ikke gjør det, og du ikke en gang vet hvorfor, så er det – unnskyld meg – jævlig kjipt.

Det blir støy

Jeg skulle bare sitte på kontoret en halvtime ekstra, men var hjemme en time senere enn jeg pleier.

Og den eneste informasjonen vi fikk, alle vi som sto og hutret på perrongen og skulte fram og tilbake mellom info-skjermen og horisonten der vi håpet toget snart skulle dukke opp, var en stemme som informerte oss, ti minutter etter at toget skulle ha gått, om at det ville få ny avgangstid.

No shit, Sherlock.

I stedet for mediestøy om forsinkede tog, får Bane Nor nå støy om støy, og det er antakelig bare de som skjønner hvorfor det er bedre.

De påpeker også i det interne innlegget at den nye strategien kan få konsekvenser for omdømmet – fordi det kan bli oppfattet som at de holder informasjon tilbake. Og det er jo akkurat det de gjør.

Oppdrag utført.