Daniel Gudbrandsen Farsjø

Hvordan skal Oljefondets forvaltes i en urolig verden? Et spørsmål som har vært mye diskutert de siste årene.

Etter hastebehandling og vedtak på Stortinget, igangsatt av finansminister Jens Stoltenberg, skal nå de etiske retningslinjene våre fellessparepenger styres etter revideres.

Stoltenberg ble nylig kritisert av flere forbund både for dårlig prosess og for bekymring for hva resultatet blir. Dette er en kritikk jeg og Nei til Atomvåpen stiller oss bak.

Nei til Atomvåpen har flere ganger advart mot at Oljefondet er investert i selskaper som kan knyttes til atomvåpen.

Et arbeid som ikke er ulikt arbeidet som gjøres i Don`t Buy Into Occupation som flere forbund støtter og samarbeider med.

Slik rapportering til Etikkrådet oppleves nå som nytteløst. Dette rådet har ikke lengre myndighet til å foreslå noen korrigerende handlinger.

Ansvaret for den etiske styringen ligger nå hos Norges Bank, men heller ikke de har myndighet til å foreta seg noen handling hvis noe ikke er i henhold til regelverket man har.

Nå skal et utvalg utrede et forslag til nye etiske retningslinjer.

Det er egentlig sunt å revidere retningslinjene sine i ny og ne. Verden er stadig i endring. Men i denne omgangen er jeg sterkt bekymret for at det ligger hensikter bak som ikke er i den norske befolkningens interesse.

I mandatet til det nye utvalget fokuseres det mye på atomvåpen. Et fagfelt ingen har bedt om en gjennomgang på.

Finansministeren spør utvalget om atomvåpen skal inkluderes i fondet, gitt at det er verktøy i krig som flere stater lener seg på.

Ministeren spør også om det er mulig å bare investere i våre alliertes atomvåpen. Dette står sort på hvitt i utvalgets mandat.

På Stortinget har kun Høyre og Frp tatt til orde for å inkludere atomvåpen i Oljefondets portefølje.

At en Ap-ledet regjering derfor legger opp til en åpning for verdens verste masseødeleggelsesvåpen, er for meg overraskende. Hvorfor skal man i det hele tatt vurdere noe slikt?

I flere uttalelser fra Stoltenberg og Finansdepartementet peker man på forsvarsevne, og at Russland kan finne på å bruke atomvåpen mot oss. Samtidig sier den norske stat at vi skal arbeide for kjernefysisk nedrustning.

La oss slå det fast med en gang: enhver investering i atomvåpen vil være uetisk.

Investeringer fra Oljefondet vil bare legge til rette for at det blir flere atomvåpen i verden. Forskere mener det nå er sannsynlig at antall atomvåpen i verden vil øke for første gang på over 30 år. Dette vil bare gjøre verden til et farligere sted. Den norske stat kan ikke støtte denne negative utviklingen gjennom Oljefondet.

Atomvåpen, sammen med landminer, klasevåpen og kjemiske våpen, bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. Konsekvensene vil være gjeldende over flere generasjoner, både medisinske, psykologiske, miljømessige og på infrastrukturen vår.

De aller fleste, til og med statsledere, er enige at atomvåpen er for kraftig til å brukes i krig.

Risikoen for at atomvåpen blir brukt, enten med vilje eller ved et uhell, er til stede så lenge atomvåpen finnes.

Fagbevegelsen må fortsette å stå på riktig side og bruke sin påvirkningskraft til å si nei til atomvåpen, og nei til at vår pensjon investeres i selskaper som produserer atomvåpen.

For det vil ikke finnes noen trygg jobb å gå til i fremtiden, hvis verden og samfunnet er ødelagt.

Aktuelt: Etikkrådet er parkert – men Stoltenbergs speed-reform skaper forvirring

Øystein Ramsøskar, styreleder i NHO Elektro

Ove Guttormsen, administrerende direktør i NHO Elektro

Lærlingeordningen er en bauta i utdanningen av norske fagarbeidere. Den sikrer at ungdom får en praktisk vei inn i arbeidslivet, og at bedriftene får den kompetansen vi alle er avhengige av.

Men vi frykter at ordningen sakte forvitrer, hvis ikke regjeringen tar grep.

De siste årene har vi sett at byggekostnadene har økt mye, men at lærlingetilskuddet har blitt hengende etter.

Fram til 2021 ble tilskuddet KPI-justert, men har stått stille etter det til tross for at alt annet har blitt dyrere. Det er bekymringsfullt.

De siste fire årene har tilskuddet økt med beskjedne 9,5 prosent, men hvis det hadde vært justert for prisstigning ville det økt med 23 prosent i perioden.

Forskjellen utgjør en ekstra regning for norske lærebedrifter på rundt 460 millioner kroner – bare i 2026.

Hva står på spill?

Hvis lærlingtilskuddet ikke justeres, kan konsekvensene bli færre læreplasser. Det rammer særlig små bedrifter og smale fag.

Mange bedrifter opplever nå nedgang i markedet, og da er det ekstra viktig at tilskuddet oppleves relevant. Ellers forsterkes problemet:

Når markedet snur, vil mangelen på fagfolk være enda større.

Dette er ikke en utgift – det er en investering

Regjeringen stiller allerede strengere krav til bruk av lærlinger i offentlige innkjøp. 

Ny opplæringslov som kom i august 2024 skjerper også kravene for opplæring i bedrift.

Samarbeidsorganene (tidligere opplæringskontor) har fått en annen rolle enn de hadde tidligere. Det er nå bedriften som har ansvar for all opplæring, mens samarbeidsorganene skal bistå bedriften. 

Å justere lærlingtilskuddet i tråd med prisstigning er en naturlig oppfølging av Samfunnskontrakten for flere læreplasser. Det handler om å sikre kompetansen Norge trenger.

Vi ber regjeringen om å handle nå

I statsbudsjettet for 2026 må lærlingtilskuddet oppjusteres i tråd med prisstigning. Det er et enkelt grep som gir stor effekt: Flere læreplasser, sterkere fagopplæring og tryggere fremtid for norsk arbeidsliv.