Steinar Holden

I et intervju i FriFagbevegelse kommer Roger Bjørnstad med en rekke utsagn som jeg mener trenger et svar.

Mitt innlegg i Aftenposten og intervju i FriFagbevegelse omhandler hvordan frontfagsmodellen skal forstås ved et inflasjonsmål, der jeg mener at det er viktige mangler i Roger Bjørnstads beskrivelse.

Jeg drøfter ikke den faktiske rentesettingen og lønnsveksten, så dette er ikke ment som kritikk av resultatet av lønnsforhandlingene.

Bjørnstad sier at «det er en misforståelse at frontfagsmodellen ikke er forenlig med inflasjonsmålet.  

Direkte sitat: – Det er riktig at vi legger til grunn den langsiktige utviklingen i eksportprisene og ikke inflasjonsmålet innenlands. Men siden inflasjonsmålene er det samme i våre eksportmarkeder som i Norge, er dette helt forenlig med inflasjonsmålet til Norges Bank, sier han.»

Jeg er enig med Bjørnstad i at frontfagsmodellen er forenlig med inflasjonsmålet, men det forutsetter at lønnsdannelsen også tar hensyn til inflasjonsmålet.

Bjørnstad sier at når inflasjonsmålet er det samme i våre eksportmarkeder som i Norge, så vil dette fungere. Men det er den faktiske inflasjonen som har betydning, ikke inflasjonsmålet.

Det er til liten hjelp at inflasjonsmålene er de samme, dersom den faktiske inflasjonen er klart høyere i Norge.

Hvis høy inflasjon fortsetter, uten at pengepolitikken responderer på det, så kan det føre til at kronekursen svekkes og den høye lønns- og prisveksten forsterkes.

Bjørnstad sier at det jeg sier «står i motstrid til det vi konkluderte med i rapporten til Frontfagsmodellutvalget.» Dette er jeg helt uenig i.

Samspillet mellom lønnsdannelse og pengepolitikk omtales bl.a. på side 57-58, se sitat i faktaboksen.

Her står det bl.a. at det er sentralbanken som «vurderer hvilken styringsrente som er best egnet til å oppfylle mandatet om lav og stabil inflasjon og høy og stabil produksjon og sysselsetting»

Bjørnstad sier at «renta ikke er i stand til å få ned inflasjonen, siden den har opphav i utlandet.» Dette er misvisende.

Omfattende forskning finner at høyere rente bidrar til lavere inflasjon, og dette vil gjelde også dersom utenlandske kostnadssjokk var den utløsende årsaken til høyere inflasjon.

Dette gjelder også i den makroøkonomiske modellen NAM, som LO bruker i sine analyser.

---------------------------------------------------------------

Steinar Holden har skrevet innlegget som professor og tidligere utvalgsleder. Han er også eksternt medlem i rentekomiteen i Norges Bank, men synspunktene i dette innlegget er Holdens egne.

Helle Lyng Svendsen

I disse dager tikker varslingene inn i apper og innbokser landet rundt. Boliglånsrenta skal opp. Nå skal vi betale mer ­igjen.

Det ene rentekuttet fra 2025 forsvinner, det andre kan også ryke i løpet av året. Derfor må bankkundene få ut fingeren og kreve lavere rente nå. Hvis de ikke får det hos banken sin, må de fri til andre banker.

Det har aldri vært lettere å bytte bank, men latskap hindrer mange. Vi nordmenn er vanedyr. Bankkontoene våre lever egne, digitale liv mens vi lukker øynene.

Lønnen kommer utbetalt på rundt samme tidspunkt hver måned. Vi betaler regninger uten å løfte en finger. Det er så lekende lett at vi strengt tatt ikke trenger å følge med. Vi blir passive og lojale bankkunder, med slankere lommebøker som følge. 

Jeg kan kjenne meg igjen. Tanken på å starte på nytt i en helt ny bank ga meg først hodepine da jeg skulle bytte bank i fjor. I Norge får du nemlig ikke ta med deg kontonummeret ditt når du bytter bank.

Skulle jeg opprette nye avtalegiroer for forsikringsselskapet, Lånekassen og felleskostnadene i borettslaget og legge inn nye kontonumre på Vipps, Tise og Finn? Må jeg informere arbeidsgiver om nytt kontonummer hver gang jeg skal kreve en bedre rente?

Alt hørtes slitsomt ut, men jeg visste at jeg måtte ta grep. Også fordi det begynte å bli pinlig å skrive om rentehevinger og smarte bankgrep du kan ta i avisen hver uke, uten å ta grepene selv. 

Løsningen traff meg som lyn fra klar himmel: Jeg kan jo egentlig bare flytte selve boliglånet mitt! Regningene og lønnsutbetalingen kan bli hos min nåværende bank. Jeg overfører heller kun beløpet boliglånet koster hver eneste måned. Jeg kan til og med opprette automatisk overføring.

Å flytte boliglånet skjedde deretter på et par tastetrykk. Jeg sparte flere tusenlapper på det, og da kundeutbyttet fra Bulder Bank kom i april, dekket det nesten hele skattesmellen min på 3700 kroner.

Som ung, enslig gjeldsslave sitter ikke jeg på de beste forhandlingskortene. Jeg gjør neppe storeslem hos bankene, men det kan kanskje du. 

Start med å få en oversikt over økonomien din. Hvor mye har du i lån? Hva slags nominell og effektiv rente har du i dag? Har lønnen din økt betraktelig? Har du mer egenkapital? Hva er verdien på boligen din nå?

Hvis du tjener mer nå, og gjelden din har gått ned mens boligens verdi har steget, sitter du på et godt forhandlingskort. Jeg tror flere nordmenn vil sperre opp øynene når de forstår hvor mye passiviteten koster dem i kroner og øre.

Etter gjennomgangen må du se på hvilke tilbud du kan benytte deg av. Er du medlem av en fagforening, har den ofte en samarbeidsavtale på plass med en bank. Men den klart beste satsen nå finner du hos Statens pensjonskasse som tilbyr boliglån med en nominell rente på 4,698 prosent ut august.

Hvis jeg jobbet i staten, hadde dette vært en no-brainer for meg. De venter også to måneder fra Norges Bank setter opp renten før de tar stilling til om de skal heve renten sin. Etterslepet blir derfor på fire måneder i stedet for to måneder som de fleste av oss er vant med.

Alle statens ansatte og medlemmer av Statens pensjonskasse har muligheten til å søke om lån på opptil 2,3 millioner kroner der.

Jeg ble overrasket av at kun 53.000 kunder benytter seg av muligheten. Det er nemlig godt over en halv million, rundt 666.000 nordmenn, som kan søke. Det er en gyllen mulighet flere bør ta i bruk når renten stiger.

Nedsiden er at de fleste vil trenge mer enn 2,3 millioner i lån. Å sjonglere flere lån krever litt. Statens pensjonskasse tror det er en av årsakene til at såpass mange ikke benytter seg av tilbudet. De tror også løsningen ikke er godt nok kjent. 

Hvis du ikke har gode tilbud fra arbeidsgivere eller fagforeninger, er Forbrukerrådets Finansportal et godt sted å starte. Der kan du se hvilke renter bankene tilbyr. Den laveste effektive renten på Finansportalen er nå på rundt 4,9 prosent.

Heldigvis kviknet mange til etter rentehevingen i forrige uke. Sist torsdag ble det satt ny rekord i år på Finansportalen for antall sidevisninger. 47.500 var innom mot 5500 dagen før. 

Men husk: Du tjener ingenting på å titte. Ring, prut og få tilbud. Du kan også sende digitale søknader fra sofaen. Hvis du ønsker å bli hos banken din, kan du bruke tilbudet du har fått av en annen bank som argumentasjon for at din nåværende bank bør kutte renten din.

Som Forbrukerrådet påpeker: For hver million du har i boliglån, sparer du 5.000 kroner i året på en renteforbedring på 0,5 prosentpoeng. Hvis du har fire millioner i lån, sparer dere 20.000 kroner i året.

Vær på ballen. Det lønner seg senere når du velger hvilken storby du vil reise på langhelg til neste år. 

Fram til kontonumrene våre blir personlige og følger etter oss på bankreisen, tror jeg vi alle gjør lurt i å legge litt mer egeninnsats i å skaffe bedre betingelser for oss selv.

En helautomatisert bankopplevelse er ikke positivt hvis den gjør oss late. At bankopplevelsen er enkel, bør ikke stå mellom deg og flere titalls tusen kroner i årene som kommer.