Torleif Nordbakk

Leder LO i Tromsø

Thomas Grønnli Pettersen

Medlem Sør-Varanger Arbeiderparti

Det vi har sett de siste dagene er ikke vanskelig å plassere.

En sentral rådgiver i Fremskrittspartiet har omtalt mennesker med pakistansk bakgrunn som «minusvarianter». Han har sagt at enkelte grupper helst ikke burde få barn i Norge, samtidig som «etnisk norske» burde få flere.

Dette er ikke en debatt om politikk. Det er ikke snakk om integrering, arbeid eller kriminalitet.

Det er et syn på mennesker.

Og det hører ikke hjemme i et samfunn som vårt.

Derfor holder det ikke å gjøre dette til en enkel personalsak. Vi må tørre å stille noen grunnleggende spørsmål til Fremskrittspartiet!

Hvordan kan en person med slike holdninger ha en sentral rolle tett på partiet?

Er dette bare en enkelthendelse, eller sier det noe om retningen på retorikken over tid?

Hvor går egentlig grensen for hva som er akseptabelt språk i norsk politikk?

For mange opplever at den grensen har flyttet seg.

Vi har over tid sett en hardere tone. Et sterkere fokus på å peke ut grupper som problem. Når det skjer, er det ikke overraskende at noen til slutt går enda lenger.

Så til Sylvi Listhaug.

Hun har nå tatt avstand. Det er bra. Men det er også lov å spørre hvorfor det tok så lang tid?

Kommentar: Sylvi Listhaug møter seg selv i døra

Når så grove uttalelser blir kjent, burde reaksjonen komme umiddelbart. Klart og tydelig. Ikke etter press og medieoppmerksomhet.

Og når avstanden først kommer, blir det gjort til en personalsak.

Men er det bare det?

Eller er dette et uttrykk for en utvikling der grensene for hva som er greit å si, gradvis har blitt flyttet?

Det er det denne saken egentlig handler om.

Vi lever i en tid der mange kjenner dyrtiden på kroppen. Folk er frustrerte. Det er forståelig.

Men det er også ekstremt farlig og nørte opp under å lage et hat som lager et oss og dem, da all den tiden vi i Norge er et stort fellesskap.

Den oppskriften har vi sett før. Den har aldri endt godt.

Fagbevegelsen er bygd på en enkel tanke. At vi står sterkere sammen enn hver for oss. Uansett hvem vi er og hvor vi kommer fra.

Det er det som er fellesskapet.

Når den tanken utfordres, må vi si fra. Klart og tydelig.

Dette er ikke gråsone.

Dette er rasisme.

Helle Svendsen

Frp-lederen ville først feie saken under teppet som en personalsak. Men bulken under teppet ble til slutt for stor. Sylvi Listhaug måtte snakke om det og ta avstand fra rasistiske uttalelser fra en av partiets rådgivere.

Det har vært opptur etter opptur.

Listhaug har gått fra røyk og store, triste blazere til Frogner-tørkle og sminke som vil gjøre en hvilken som helst ung, kosmetikk-interessert kvinne imponert. Men hun har fortsatt vært tett på velgerbasen og kjørte i bobil og Frp til et historisk bra stortingsvalg i fjor.

Nå har bilen fått en ny ripe i lakken.

Byggverket Frp faller fra tid til annen sammen som et korthus.

I disse anledningene sitter jeg alltid igjen med spørsmålet: Hva mener partiet egentlig? Skjuler partiet sine egentlige holdninger i jakten på mer moderate velgere?

TV 2 kunne denne helgen fortelle at to av deres journalister var på bar med Frp-rådgiverne Hårek Hansen og Kai-Morten Terning. Det Hansen uttalte overfor dem var så hårreisende at kanalen bestemte seg for å publisere det, til tross for at dette ikke var en intervjusituasjon.

Hansen snakket om pakistanere som «minusvarianter» og at de helst ikke bør få flere barn. Dette uttalte han til to journalister han møtte for første gang.

Jeg lurer på hva han sier til folk han kjenner godt, som for eksempel Frps TikTok-stjerne og stortingsrepresentant Simen Velle? Hårek Hansen er Velles rådgiver. Kona er ifølge TV 2 nær venninne av Sylvi Listhaug.

Det er derfor vanskelig å kjøpe at partiets store stjerner, som tilsynelatende kjenner Hansen godt, ikke vet hva han egentlig mener om pakistanere.

Hansen sier at utspillet var «grovt og preget av promille». Det er svært vanskelig å kjøpe. Det virker usannsynlig at det var en dårlig spøk, spesielt fordi han utdypet seg da TV 2-journalistene presset ham på utspillet.

Og husk: Det er ikke første gang slike holdninger kommer til overflaten i Frp. Det blir neppe den siste.

Sylvi Listhaug selv mistet jobben som justisminister i 2018 fordi hun på Facebook påsto at Arbeiderpartiet satte terrorister rettigheter over nasjonens sikkerhet. Hun kom senere sterkt tilbake.

I 2024 ble Per-Willy Amundsen strippet for alle verv etter å ha levert diverse rabiate uttalelser på nettet. Nå har også han kommet sterkt tilbake og har igjen sentrale verv i Frp. I 2019 ville han kutte i barnetrygden for at innvandrere skulle få færre barn.

Christian Tybring-Gjedde, da han fortsatt var i partiet, tilbød en 15 år gammel jente 1000 kroner for å ta av seg hijaben. Vi kan gå lenger tilbake i tid og diskutere diverse utspill fra tidligere stjerner på tidlig 2000-tallet. Listen er lang.

Et parti velger sine stjerner og støttespillere, plasserer dem i posisjoner eller tett på makten. Først ville Frp utelukkende håndtere saken som en personalsak. Det var pinlig svakt.

Til slutt ble presset mot Listhaug for stort og hun gikk på talerstolen på Frp-landsmøtet og tok avstand til denne typen uttalelser.

Frp-lederen var klar på at dette ikke hører hjemme i partiet. Men det var først etter gjentatt spørsmål fra pressen, at også Sylvi Listhaug kalte dette rasisme.

Det neste hun må gjøre er å kaste slike folk ut av partiet, permanent.

Listhaug er åpenbart en smart politiker. I de siste årene har hun blitt «stueren». Men det hjelper ikke at Listhaug er stueren når hun blir dratt ned i møkka av partiets utvalgte.

Uken som kommer blir spennende. Hvis partiet ikke lider på målingene, må venstresiden akseptere at Norge er i stor endring når det gjelder innvandringsspørsmålet.