Axel Fjeldavli

Hva gjør du om du får store smerter i munnen? Hvis du har dårlig råd, gjør du kanskje som Siri.

Hun lot være å gå til tannlegen, tross sterke smerter, fordi hun måtte prioritere klær og mat til ungene sine. Da smertene til slutt ble for mye, måtte hun hasteinnlegges på sykehus etter tanntrekking.

Siri er ikke alene om å holdes borte fra tannlegen av høye priser. I en rapport skrevet for Tankesmien Agenda går Christian Saxevik gjennom hvordan tannhelse henger tett sammen med sosiale forskjeller.

Andelen som ikke har råd til tannbehandling har doblet seg siden 2011. Det er nå åtte prosent av voksne nordmenn, flere enn det bor i hele Bergen, som ikke har råd.

Over 60 prosent av de som har et udekket behov for tannhelsehjelp oppgir økonomi som grunnen til at de ikke går til tannlegen. Dårlig tannhelse henger tett sammen med inntekt.

At det er tydelige sosiale forskjeller i bruk av tannlege er ikke så rart. Regninga kan bli solid. Hva skal du prioritere ned? Skal du ta det på forbrukslån? Valget kan bli å gå med skader på tennene «bare litt til».

For annen helsehjelp er det behovet som styrer: Så lenge du er syk eller skadet og har behov for hjelp, skal du få likeverdig behandling.

Aller først i helseforetaksloven, loven for sykehusene, står det for eksempel at formålet er å yte gode og likeverdige helsetjenester til alle.

Andre offentlige helsetjenester er i hovedsak gratis. Nettopp fordi det skal være likeverdig: Det skal ikke ha noe å si om du har god eller dårlig råd.

Er du syk skal du få like god hjelp, uansett om du er finanstopp med jobb i Barcode i Oslo eller renholder i de samme lokalene.

Med tannhelse er det annerledes, her er det betaling som gjelder, med noen unntak for noen sykdommer og spesielle ordninger for de fattigste.

I politikken er tannhelse en sak som tydelig skiller høyre- og venstresiden. Det rødgrønne flertallet på Stortinget har gradvis satt ned prisen på tannlegen.

For unge voksne kan det nå være flere tusen kroner billigere å ta en rotfylling, enn det var før 2021. Høyre har foreslått å fjerne ordningen med billigere tannlege for unge. Frpt har foreslått et milliardkutt til fylkeskommunen som vil ramme den offentlige tannhelsetjenesten midt i trynet.

Akkurat nå er det mye som står på spill i politikken for tannhelse.

De rødgrønne partiene har blitt enige om å utrede en helhetlig tannhelsereform, med konkrete forslag som sendes på høring nå i høst. Alle vet at utredninger kan munne ut i uforpliktende ordsuppe og bokstavsalat. Det bør ikke skje denne gangen.

Ikke bare fordi det er urimelig at retten til likeverdig helsehjelp ikke gjelder munnen – men også fordi det for de rødgrønne partiene er en god politisk sak.

9 av 10 velgere ønsker at det offentlige skal ta mer av tannlegeregningen – med støtte av et flertall i alle partier. Undersøkelser i fagbevegelsen viser at tannhelsereform har sterk støtte blant arbeidsfolk.

For eksempel: Blant medlemmene i Arbeidsmandsforbundet, som blant annet organiserer anleggsarbeidere, renholdere og vektere, var det nesten 1 av 3 som hadde gratis tannpleie som sin viktigste sak. Tannhelse er viktig for folk.

Det trengs en reform, med en forpliktende opptrappingsplan, som sørger for at det er behovet du har for hjelp som styrer hvem som får behandling, ikke hvor mye penger du har på konto.

Tannhelse skiller seg ut blant helsetjenestene i å kreve inngangsbillett for å få hjelp når du er skadet eller syk.

Konsekvensen – at folk går med smerter i tennene fordi de har dårlig råd – er direkte uverdig i for rike Norge.

Sigurd Jorde

I løpet av våren gikk Morrow Batteries konkurs, det eneste av selskapene som klarte å etablere batteriproduksjon i Norge. Konkursoppgjøret foregår nå, og staten har en unik mulighet til å ta over et samfunnskritisk industriprosjekt.

Entusiasmen for grønn industri i Norge er for øyeblikket lav. Ny grønn og bærekraftig industri skulle være en kombinasjon av en klimaløsning, og bidra til en omstilling av industrien ut av oljealderen. Da de fleste industriprosjektene stanset opp, forsvant ambisjonene. 

Forlengelse av norsk oljeutvinning er nå den eneste industrisatsingen flertallet på Stortinget har tro på. Men oljeindustrien går en turbulent framtid i møte. Norges viktigste marked for olje og gass, EU, har klarte ambisjoner om å fase ut fossil energi.

Å fortsette med olje er i realiteten mer risikabelt enn å gjenreise satsingen på grønn industri.

Behovet vokser enormt

Staten bør kjøpe opp konkursboet til Morrow Batteries, og av flere grunner enn at vi trenger grønn industri og klimaløsninger.

Batteriteknologi og -produksjon er i ferd med å bli en av de viktigste strategiske industriene i årene som kommer. Staten er allerede eier av strategisk viktig industri og infrastruktur, som kraftproduksjon, kraftforsyning, infrastruktur og våpenproduksjon.

Om få år vil batteriproduksjon være like viktig som de øvrige industrisektorene staten allerede eier, og kunne inngå i statens portefølje over industri det er nødvendig at Norge eier selv.

Behovet for flere batterier og ny batteriteknologi vokser raskt.

Kravet fra deler av næringslivet om kutt i dieselavgifter avslører at det trengs en batterirevolusjon i transportsektoren, landbruk og bygg og anlegg. Norge har vært en pioner for elektrifisering av transport, med subsidiering av elbiler og krav til elektrifisering av ferger og anleggsmaskiner.

I stedet for å fortsette å subsidiere bruk av batterier importert fra andre land, burde staten investert i produksjon og teknologiutvikling som kan gi eksportinntekter.

Et viktig poeng med Morrow var at de ikke bare satset på batteriproduksjon, men teknologiutvikling. Selskapet bygget opp en fabrikk i Arendal og et senter for batteriforskning i Grimstad.

Å sikre fortsatt norsk eierskap til denne teknologiutvikling, i nærhet av faktisk produksjon, vil kunne gi Norge mulighet til å utvikle teknologiske nisjer som på sikt blir lønnsomme.

Fornybart med lagring

Kritikere av det grønne skiftet har ofte påpekt svakhetene med solkraft (om natta) og vindkraft (når det ikke blåser). Utvikling av batterier for lagring av fornybar kraft tilknyttet strømnettet (BESS) er i rask utvikling, og er i ferd med å gjøre denne svakheten overflødig.

Et annet eksempel på nye nisjer for batterier er droner og våpen. Fronten i Ukraina domineres nå fullstendig av droner, hvor de fleste drives av batterier. Fra noen tusen droner i året, har Ukraina økt produksjonen til mange millioner droner hvert år. De fleste av disse trenger batterier, som i dag produseres i Kina.

Neste våpenteknologiske nyvinning er bakkedroner, som består av hjul, fjernstyring og batterier. I dag er det enighet om at den norske staten skal eie halvparten av Kongsberg og Nammo som produserer ammunisjon.

Men våpenutviklingen i Ukraina betyr at ammunisjonen i dag ikke skytes ut med kanon, men flys inn med propell og batteri.

Det gir ikke mening at Norge og Europa skal lage granatene selv, men være avhengige av batterier fra Kina.

Med kollapsen av Northvolt i Sverige og Morrow i Norge har Kina mistet to viktige batterikonkurrenter. Det øker Kinas internasjonale dominans innen batterier ytterligere, en geopolitisk utfordring ikke bare for Norge, men for hele Europa.

Å ta eierskap til Morrow bidrar til å balansere Kinas tilnærmede monopol over batterier.

Vi må skape vinnere

I Norge finnes det en frykt for at staten skal forsøke å «plukke vinnere», fordi det ofte ender med at man satser på feil teknologi og taper fellesskapets penger.

Å foreslå at Næringsdepartementet skal gå inn som eier av Morrow vil sannsynligvis få deler av høyresida til å sette kaffen i vrangstrupen og begynne å skrive kronikker i affekt.

Men vi bør være mer bekymret for at vi mister industri til utlandet, enn at vi tør å satse på en industri som er strategisk viktig. Det er fullt mulig at det blir lønnsomt på sikt, og gir inntekter til fellesskapet. Staten bør være mindre bekymret for å plukke feil, og mer opptatt av å skape vinnere.

Industriens rolle for samfunnsutvikling og økonomi må ikke undervurderes. Alternativet til at staten tar en mer offensiv rolle i industriutviklingen, er at vi mister industrien ut av Norge. Konsekvensen blir industridød, som igjen rammer arbeidsplasser og lokalsamfunn.

At staten tar over Morrow Batteries, hvor man allerede sitter på eierandeler, er en investering i en teknologi og industri vi vet vil være strategisk viktig i tiår som kommer.

Prisen vil være en brøkdel av hva Norge har tjent på økte oljepriser fra krigen mot Iran. Som bonus beholder vi arbeidsplasser og opprettholder et levende lokalsamfunn.