Maja Sojtaric

Beslaglegging av det russiske passasjerskipet «Professor Moltsjanov» fikk den norske regjeringen til å løpe og gjemme seg i tjukt spinn.

Regjeringen fremstår i beste fall uforberedt på hele greia. I verste fall fremstår den som feig og unnfallende.

Ukrainerne begjærte å ta det russiske skipet i arrest på Svalbard. Nord-Troms og Senja tingrett vurderte at lovkravet var oppfylt, og tok begjæringen til følge.

Bakgrunnen er et erstatningskrav på 4,22 milliarder dollar som det ukrainske statlige energiselskapet Naftogaz med flere fikk tilkjent av den internasjonale voldgiftsdomstolen i Haag i 2023.

Kravet kom etter at Russland ranet til seg ukrainsk eiendom på Krym etter den russiske annekteringen av halvøya i 2014.

Sysselmesteren tok skipet i arrest i Barentsburg, som han måtte. Diplomatisk krise fulgte.

Først kalte Putins pitbull Maria Zhakova Norge for en piratstat. Så kalte Putin sjøl det som skjedde på Svalbard for «statsterrorisme». Utviklingen i skrivende stund er at Russland vil anke avgjørelsen. Samtidig kaller russerne beslagleggingen for en blokade, og brudd på Svalbardtraktaten.

Norges ambassadør ble kalt inn på teppet i Moskva. Den offisielle posisjonen fra Norge burde ha vært full støtte til ukrainernes rett til å inndrive gjeld. Full støtte til en internasjonal rettsorden og full støtte til en norsk domstol.

I stedet er omkvedet at myndighetene ikke kjente til dette. Domstolen ble sittende med Svarteper og sysselmesteren måtte svare på spørsmål norske diplomater burde ha forberedt seg på for lengst.

Justisdepartementet spinner dette som en sivilrettslig sak som ikke angår regjeringa. Utenriksdepartementet fremstiller seg som uvitende. Ingen støtte til verken tingretten eller sysselmesteren eller Ukraina kom fra regjeringshold.

Utenriksdepartementet burde ha fanget opp at et slikt scenario kunne finne sted. De må vel ha hundre øyne rettet mot nordområdene. Eller?

For å få inn pengene de har krav på, har de ukrainske selskapene søkt om å få dommen anerkjent i flere land.

I Norge ble dette gjort 31. juli 2025 i Nord- Troms og Senja tingrett, fordi dette er området som dekker Svalbard. På Svalbard finnes det russisk statseiendom som det er realistisk å få satt i arrest – blant annet dette passasjerskipet.

9. februar 2026 slo Nord-Troms og Senja tingrett fast at voldgiftsdommen fra Haag kunne tvangsfullbyrdes her i landet. 28. august 2026 ba ukrainerne om arrest i passasjerskipet, som eies av den russiske staten og anses derfor som statens formuesobjekt. 1. september tok altså sysselmesteren skipet i arrest, uten å varsle Russland på forhånd.

Ukrainerne gjorde ikke dette på Svalbard fordi det brått ble mulig å sanke inn noen kroner på å lage spiker av en gammel russisk holk. De forsøker å holde legitime krav knyttet til Krym levende gjennom bruk av internasjonale domsavgjørelser.

Ukrainerne vil vise russerne at de vil og kan ramme dem på norsk territorium, ved bruk av internasjonal lov som følges av en demokratisk rettsstat. Det er i Norges interesse å støtte dem i det.

Norge er et lite land med store verdier og ressurser, som selv er fullstendig avhengig av en internasjonal rettsorden. Vi har alt å tape på å holde tilbake vår støtte for denne prosessen som ukrainerne driver fram.

Enn så lenge har Utenriksdepartementet fungert som et brannslokningsapparat i denne saken. Enten så visste de ikke at et slikt krav fra Ukraina kunne komme på norsk territorium, noe som er skandaløst i seg selv. Muligheten for at dette kunne skje har altså vært behandlet i en norsk rett i over ett år.

Eller så er man altfor feig i støtten for den ukrainske frihetskampen når den med loven i hånd banker på vår egen dør. At ukrainerne i tillegg går etter et skip som ved flere anledninger har blitt brukt til russiske hybride operasjoner på Svalbard, er trolig ikke tilfeldig.

Det er riktignok flaut. Norge har valgt å glatte over og ignorere russiske provokasjoner på Svalbard selv i en årrekke.

Da Kong Harald og Dronning Sonja besøkte Svalbard i 2025 for å hevde norsk suverenitet over øygruppa, var også Espen Barth Eide med på turen. Samtidig kom «Professor Moltsjanov» fra Murmansk med den kjente Putin-propagandisten biskop Ijakov om bord. Han skvettet blant annet hellig vann på skipsleia og velsignet den som «Murmanhavet», et tidligere russisk navn.

Dette er en i rekken av såkalte gråsoneprovokasjoner fra russerne på norsk suverenitetshevdelse på Svalbard. De har lenge vært forbigått med stille gjesp fra regjeringshold.

Ukrainernes beslag av «Professor Moltsjanov» blir nå symbolet på en diplomatisk brann i nordområdene som ikke kan slokkes med likegyldige skuldertrekninger.

Espen Barth Eide (Ap) bør ta av seg den selvpålagte munnkurven som politikerne har velsignet seg sjøl med etter Kong Haralds død, og støtte ukrainernes krav.

Det er i Norges interesse. 

Helle Lyng Svendsen

I dag kan du ha jobbet 25 år i en AFP-bedrift og likevel sitte igjen med null kroner når du fyller 62 år. Da går du glipp av titalls tusen i året. Hvert år.

Du trenger ikke ha gjort noe galt for å tape alt. Du kan miste rettigheten til AFP hvis du er rammet av langtidssykdom, hvis firmaet du jobber i går konkurs eller hvis du bytter arbeidsplass til en bedrift uten AFP. 

LO ønsker nå å tette dette hullet. I forrige uke la organisasjonen fram sin skisse for fremtidens Avtalefestet pensjon (AFP). Grunnlaget for hva du får utbetalt i AFP er antall år du jobber i en tariffbundet AFP-bedrift.

Jo flere år du jobber i en AFP-bedrift, jo mer får du utbetalt. Så enkelt og greit vil LO ha det. Ordningen belønner arbeidstakere som er organisert.  

Dagens «gratispassasjerere» får det vanskeligere. Regelen nå er at du må ha jobbet for en arbeidsgiver med AFP i sju av de siste ni årene før du bikker uttaksalderen på 62 år.

Med dagens ordning kan du derfor jobbe mesteparten av yrkeslivet ditt utenfor en AFP-bedrift, men hoppe på AFP-toget i løpet av det siste tiåret før du fyller 62 år. Så lenge du har jobbet i en AFP-bedrift i disse sju årene, får du full uttelling.

Med LOs nye forslag vil det ikke lenger bli mulig å hoppe på toget på siste holdeplass. Du vil ikke lenger plutselig kunne oppdage i en alder av 54 at det er en god idé å jobbe for en AFP-bedrift og så få utbetalt like mye som de som har jobbet i AFP-bedrifter hele yrkeslivet.

Den gratislunsjen blir det slutt på med LOs forslag. 

Fagforeningsleder: – Folk vil ikke ha råd til å gå av med pensjon

Sånn sett krever den nye ordningen mer av hver enkelt av oss. Vi må tidlig i yrkeslivet sette oss inn i hvem vi jobber for og hvilke rettigheter vi har. Hvis de ekstra tusenlappene AFP gir deg hver måned som pensjonist høres fristende ut for deg, og du vil ha maks uttelling, må du passe på at du velger å jobbe for AFP-bedrifter gjennom hele yrkeslivet. 

Det er her utfordringen ligger. En undersøkelse fra Statens pensjonskasse viser at sju av ti synes pensjon er vanskelig. Det er ikke så rart. Det er mye å holde styr på med alderspensjon, tjenestepensjon, AFP og individuell sparing. Hjernen vår er heller ikke skapt til å tenke på pensjon, ifølge Forskning.no. Hjernen prioriterer utfordingene her og nå.

Gitt hvor komplisert AFP har vært, blir forenkling og bevisstgjøring av ordningen viktig for de yngre generasjonene. Hva skal AFP gi arbeidstakerne?

Det er fristende å be LO søke om råd fra KrF-leder Dag-Inge Ulstein. Ordtaket «Baby, bolig og bil», ruller i hvert fall på tunga. Selv om utslagene på meningsmålingene har uteblitt for KrF, er budskapet i hvert fall enkelt.

LOs jobb blir vanskeligere. Mens bolig, bil og baby er noe folk ønsker her og nå, må LO selge en fremtidig drøm. Ferie og fysioterapi! Om 40 år.

Ny AFP: Se de ulike regnestykkene. Så mye kan du få i pensjon

Heldigvis har vi andre tungvinte konsepter som har hatt suksess med å nå ut til folket. Vi kan se til hvordan fondssparing har blitt en utbredt sparetrend for de fleste de siste tiårene. Dette er heller ingen enkel prosess for nordmenn å sette seg inn i.

Du har aktive og passive fond, aksjefond og rentefond, avgifter og skatteregler, og et hav av spareråd og andre konsepter.

Til tross for informasjonsflommen, klarte landets økonomer, plattformer, banker og journalister å forenkle konseptet slik at terskelen for å investere ble lavere. Deler av middelklassen er rikere som følge.

AFP er minst like viktig som aksjefond for din personlig økonomi som pensjonist.

Det er mer penger hver eneste måned til ferie, familie og fritidsaktiviteter. Flere titalls tusen i året skaper en rikere og mer fleksibel alderdom. Og ikke minst vil det være tryggere økonomisk. Aksjeverdiene dine kan tross alt halveres over natten. 

Med en ny AFP-modell blir det færre gratispassasjerer og færre feller, men et større behov for bevissthet rundt AFP fra starten av yrkeslivet. Å smette inn på tampen blir det slutt på.