Kjell Werner

Senterpartiet får fattige 4,4 prosent på Opinions ferske partibarometer, utført for Dagsavisen og FriFagbevegelse.

Senterpartiet har falt 2,1 prosentpoeng siden februar, og partiet er dermed bare hårfint over den magiske sperregrensen på fire prosent.

Måling: Rødgrønn jubel for første gang siden valget

Ved årsskiftet 2020–2021 hadde Senterpartiet 20 prosent på målingene.

Da vaket Frp rundt 10-tallet. 

I dag kan Frp-leder Sylvi Listhaug skryte av at hun leder landets største parti. Frp får 26,7 prosent på Opinion-barometeret for mars.

Høyre får 16,2 på målingen – litt fram, men ikke mye å skryte av for Ine Eriksen Søreide som ny partileder.

For ett år siden forlot Senterpartiet Støre-regjeringen, mer eller mindre frivillig.

Trygve Slagsvold Vedum hadde nok et håp om at partiet skulle styrke seg som fri og frank på Stortinget. Men den gang ei. Partiet har i stedet falt til et historisk bunnivå. Sp har mistet flest velgere til Høyre og Frp.

Det spekuleres derfor i om Senterpartiet vil snu seg i det politiske landskapet, vende ryggen til de rødgrønne vennene og i stedet søke samarbeid på blå side ved neste korsvei.

Avisen Klassekampen har funnet tre Sp-ordførere i Trøndelag som tenker i de baner.

Når krybba er tom, bites Sp-hestene.

Men disse tre er ikke representative for ståa i Sp. Jeg føler meg rimelig sikker på at Senterpartiet forblir på rødgrønn side også etter stortingsvalget i 2029. Husk at Sp har vært patent i dette spørsmålet siden partiet forlot Syse-regjeringen i 1990 og pekte på Gro Harlem Brundtland. Frp og Høyre er og blir Vedums politiske fiender. Det er nok å nevne landbruk, distrikt og fordeling som stikkord.

Det er rødgrønt flertall på Opinion-målingen, for første gang siden valget i 2025.

Men dette er i stor grad takket være at både Venstre og KrF er under den magiske sperregrensen på fire prosent, slik at det ville ha blitt henholdsvis to og tre mandater på Stortinget. 

MDG er over sperregrensen og ville fått ni mandater dersom denne målingen hadde vært valg. Et sterkt Rødt pluss et kjærkomment byks for SV hjelper også til å sikre rødgrønt flertall.

Statsminister Jonas Gahr Støre må ta inn over seg at Ap ligger seks prosentpoeng under valgresultatet i fjor høst.

Da fikk partiet 28 prosent. Så gikk regjeringen på en skikkelig smell da det ble avdekket urent trav om studiestøtte og ferger. Siden da har Ap ikke klart å reise seg, og vondt ble til verre i kjølvannet av Epstein-filene. 

På seks måneder har Ap mistet velgere til et bredt spekter av konkurrenter.

Potensialet ligger først og fremst blant frafalne Ap-sympatisører som ikke vet hva de ville ha stemt dersom det var valg nå. Trøsten og håpet for Støre & co er at det er lang tid til stortingsvalget.

To og et halvt år er for lysår å regne i politikken.

Og Ap må for all del unngå å skyve Sp over på borgerlig side.

Liv Thon Gustavsen

Et barn blir funnet død. Varsler har vært sendt tidligere. Bekymringer har vært meldt. Likevel klarte ikke systemet rundt barnet å gripe inn i tide.

Dette er ikke bare én enkelt historie. Det har skjedd flere ganger.

Rapportene fra Barnas havarikommisjon viser gang på gang at barn som utsettes for vold, omsorgssvikt eller alvorlige overgrep ofte har vært i kontakt med hjelpeapparatet før tragedien skjer.

Når det verste skjer og et barn dør under mistanke om vold eller annen straffbar handling, starter etterforskningen. De voksne får advokater. De får juridisk bistand og representasjon.

Men barnet, som saken egentlig handler om, har ingen egen stemme. Dette blir særlig alvorlig i saker der en av barnets foreldre eller foresatte er siktet.

Foreldrene har forsvarer. Påtalemyndigheten skal etterforske saken objektivt. Likevel står barnet uten en egen representant i prosessen.

Det er en rettssikkerhetsmessig svakhet.

Jeg er opptatt av saker som handler om barns trygghet, rettigheter og beskyttelse mot vold. Noen av sakene setter dype spor. Saker der spørsmålene aldri helt får svar.

En av dem er saken om Shada, et barn som døde under omstendigheter som fortsatt reiser alvorlige spørsmål.

Etterforskningen ble aldri så grundig som mange mener den burde vært. For meg er det en påminnelse om hvor viktig det er at systemet alltid gjør alt det kan for å avdekke sannheten når et barn mister livet.

Når barn utsettes for vold eller overgrep, er det vårt ansvar som samfunn å sørge for at de ansvarlige blir stilt til ansvar.

Derfor har Frp levert et representantforslag til Stortinget for å styrke barns rettssikkerhet i disse sakene. Vi vil sikre at barns rettigheter tas tydelig inn i straffeprosessloven.

Forslaget innebærer at det skal oppnevnes bistandsadvokat for avdøde barn under 18 år når barnet er dødt som følge av mulig straffbar handling, og en av barnets foreldre, foresatte eller institusjon er siktet i saken.

En bistandsadvokat vil kunne følge etterforskningen, bidra til å belyse barnets situasjon og påpeke behov for ytterligere etterforskningsskritt dersom det er nødvendig.

Først og fremst vil ordningen sikre at barnets interesser blir representert uavhengig av de voksne rundt barnet.

Dette handler ikke om å komplisere straffesaker. Det handler om rettferdighet.

Når voksne er mistenkt for å ha utsatt et barn for vold eller forårsaket barnets død, kan vi ikke akseptere at barnet selv står uten en juridisk stemme i prosessen.

Forslaget gjelder et lite antall saker. Men nettopp fordi sakene er så alvorlige, er det avgjørende at rettssystemet er så grundig og tillitvekkende som mulig.

Når systemet svikter barn, er det svært alvorlig. Da må vi også være villige til å forbedre systemet.

Dette handler om noe helt grunnleggende. Barn skal være trygge. De skal beskyttes mot vold og overgrep. Og når det aller verste skjer, skal samfunnet gjøre alt i sin makt for å finne sannheten.

Når et barn dør, må barnet også ha en stemme.