Anniken Refseth

Stortingsrepresentant for Ap

Merete Jonas

Forbundet Styrke

Arbeiderpartiet og Forbundet Styrke vil at flere som står utenfor arbeidslivet, skal få mulighet til å jobbe

Arbeid sikrer lønnsinntekt og frihet, og ikke minst et sosialt fellesskap. Samtidig er det å få flere i jobb, samfunnsøkonomisk lønnsomt.

I denne perioden har 162.000 flere kommet i arbeid, 8 av 10 i privat sektor. Likevel gjenstår mye arbeid. Det er fortsatt altfor mange som står utenfor, særlige ungdom.

Målet er å få 150.000 flere i arbeid, og budsjettene økes for å nå dette målet. Forbundet Styrke støtter Arbeiderpartiets økninger i statsbudsjettet for å få flere i jobb.

 «Ungdomsløftet» som skal gjøre at 30.000 flere unge kommer i jobb innen 2030. For ungdom vil vi opprette et arbeidsrettet alternativ til helserelaterte ytelser. Ingen skal måtte ha en diagnose for å få hjelp til å komme i jobb.

Det må også bli lettere for folk på trygd å ta utdanning eller delta i kompetansehevende tiltak. Regelverket skal ikke være så komplisert og firkantet at folk gir opp. Vi er på jobb for menneskene ikke for systemet.

De ansatte i tiltaksbedriftene gjør en svært god jobb i å få flere i arbeid. Gjennom trening og veiledning bindes bro mellom de som står lengst unna arbeidslivet og arbeidslivet.

Når Nav nå skal reformeres, mener Forbundet Styrke og Ap at det er viktig at tiltaksbedriftene blir hørt og ivaretatt. En slik ivaretakelse vil nå de som står lengst unna arbeidsmarkedet.

De ansatte i bransjen kan gjøre en viktig jobb på mange områder. Med å bidra for å få ned sykefravær og få de ungdommene vi vet ikke står i noen registre, som bor hjemme og kanskje ikke har en meningsfylt hverdag i jobb.

Det har mange av våre tiltaksbedrifter erfaring med, og har lykkes i. Når alt kommer til alt handler dette om hverdagen og livsmulighetene til enkeltpersoner, enten det være seg Kari, Eirik eller Abdi.

Det er viktig for Forbundet Styrke at de ansatte har gode lønns- og arbeidsvilkår, og vi støtter en regjering som har dette på blokka. Arbeid til alle er jobb nummer en for Arbeiderpartiet.

Dette er mål Forbundet Styrke støtter. Vi er på jobb for å få flere i arbeid.

Anne-Kari Bratten

Administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter

Gunn Marit Helgesen

Styreleder i KS

Helene Skeibrok

Leder i Fagforbundet 

Se for deg et skred som isolerer mange tusen, et langvarig strømbrudd eller en storflom som treffer en hel landsdel.

Hva betyr det for hjelpemannskapene og beredskapen å vite hvem som trenger hjelpen mest og hvor de bor? Det fikk vi et innblikk i da NRK fulgte postbud Ivar Stabæk ut på jobb. Han har kunnskap om lokalbefolkningen i Røyken og Hurum som kan være livsviktig i en krisesituasjon.

Den kunnskapen har Ivar Stabæk blant annet fordi han har vært en del av en forsøksordning. Sammen med postbud i åtte kommuner over hele landet har han levert skriftlig informasjon fra kommunen eller andre myndighetsorganer til eldre innbyggere på dørterskelen en gang i uken.

Ordningen er et samarbeid mellom Posten Bring og KS, og responsen har vært overveldende positiv fra mottakerne, kommunene, politiet og andre beredskapsetater.

Ser bort fra sikkerhetsstrategi

Nå har Samferdselsdepartementet lagt frem sitt forslag til ny postlov. Der sier departementet nei til å gjøre denne vellykkede forsøksordningen til et landsomfattende tilbud.

Begrunnelsen er at tjenesten ikke er en posttjeneste. Da ser departementet bort fra at dørterskeltjenesten gir god sivil beredskap. De ser bort fra at den bidrar til at flere eldre kan bo hjemme lenger. Og de ser også bort fra at det er en ordning som gir trygghet for innbyggere over hele landet.

I tillegg ser de bort fra vår nasjonale sikkerhetsstrategi fra 2025, som slår fast at «Samarbeid og deling av informasjon på tvers av sektorer og myndighetsområder, og mellom offentlige og private beredskapsaktører, må forbedres.»

I regjeringens nylig fremlagte «Plan for Norge» lover de at de i 2026 skal utvikle en langtidsplan for sivil beredskap. Da er det underlig at Samferdselsdepartementet åpner året med et beredskapsmessig bomskudd.

Debatt: Posttjenester i en ny tid

En ordning som lønner seg

I tillegg til alle de positive ringvirkningene er dørterskelordningen utrolig nok et tiltak som lønner seg. I forslaget til postlov ønsker Samferdselsdepartementet at Posten skal redusere ombringingen av brev til folks postkasser til kun én dag i uken.

Det er forståelig i en tid der de fleste av oss er vant med både digitale tjenester og å hente post i pakkebokser eller dagligvarebutikker. Denne reduksjonen vil spare departementet for ca. 1,5 milliarder kroner årlig fra 2027/28 ifølge Posten.

Hvis dørterskeltjenesten utvikles til en nasjonal tjeneste, vil besparelsen for Samferdselsdepartementet «bare» bli om lag 1 milliard kroner. Men den manglende halve milliarden tjener samfunnet raskt inn igjen.

Hvis vi isolert ser på effekten ved at eldre er i mer aktivitet, har bedre helse og trivsel og bor hjemme lenger, vil dette gi samfunnet en gevinst på 400 millioner kroner pr. år ifølge en rapport fra Oslo Economics.

Legger vi til gevinstene innen beredskap og sikkerhet, arbeid og inkludering, er den samlede gevinsten over 700 millioner - altså mer enn det koster å levere dørterskeltjenesten.

Utfordringen er at inntjeningen kommer på andre departementers budsjett. Det er utfordringen ved mange innovasjoner. Det er nettopp her vi trenger en regjering som ser helheten.

Postbudene har vært redningen

Vi vil få flere flommer, og vi vil få skred, strømbrudd og stormer.

Når den geopolitiske situasjonen i tillegg gjør at urolige tider også preger livet her i Norge, er det overraskende at regjeringen ikke ser nytten av en allerede eksisterende og godt fungerende infrastruktur som postbudene er.

I Ukraina er det nettopp postbudene som har vært redningen når strømmen er borte og digital kommunikasjon ikke fungerer.

En nasjonal dørterskeltjeneste har viktige og kritiske beredskapsmessige funksjoner, gir en bedre hverdag for eldre, og er i tillegg samfunnsøkonomisk lønnsom.

Det eneste som står i veien for at tjenesten kan utvikles over hele landet, er Samferdselsdepartementets silotenkning i forslaget til ny postlov.

Nå må regjeringen løfte blikket, og la postbudene fortsette å stå på dørterskelen.