Kjell Werner

Nærmere to tusen fagorganiserte ved hoteller og restauranter gikk søndag til streik. Fellesforbundet (LO) og Parat (YS) klarte ikke å bli enige med NHO Reiseliv. Det hjalp ikke å få hjelp fra Riksmekleren i sluttfasen. 

Streiken handler i korthet om to ting: Høyere lønn som sikrer økt kjøpekraft og forskuttering av sykelønn.

På begge områdene kom man til kort. Dermed gikk 1627 medlemmer av Fellesforbundet og 295 medlemmer i Parat til streik ved hoteller og restauranter.

Nærmere to tusen fagorganiserte ved hoteller og restauranter gikk søndag til streik. Fellesforbundet (LO) og Parat (YS) klarte ikke å bli enige med NHO Reiseliv. Det hjalp ikke å få hjelp fra Riksmekleren i sluttfasen. 

Streiken handler i korthet om to ting: Høyere lønn som sikrer økt kjøpekraft og forskuttering av sykelønn.

På begge områdene kom man til kort. Dermed gikk 1627 medlemmer av Fellesforbundet og 295 medlemmer i Parat til streik ved hoteller og restauranter.

Poenget er å unngå at sykemeldte arbeidstakere får problemer med å få endene til å møtes i perioden fram til Nav utbetaler sykepengene.

Tre av fire bedrifter i privat sektor forskutterer eventuelle sykepenger for sine ansatte. Utfordringen er den siste firedelen.

NHO har hele tiden argumentert med at det er Navs oppgave å sørge for at sykepenger utbetales så raskt som mulig, men NHO-foreningen Norsk Industri svelget denne kamelen for å unngå streik i det såkalte frontfaget.

På denne bakgrunn trodde nok mange at sykepengekravet skulle være grei skuring i påfølgende lønnsoppgjør. Men den gang ei. NHO Reiseliv sa tvert nei, og dermed ble det streik.

Den sterke motstanden fra NHO Reiseliv er slett ikke overraskende, sett på bakgrunn av det NHO-sjef Ole Erik Almlid sa da det til slutt ble enighet i industrioppgjøret. Da understrekte han at frontfagsmodellen kun setter normen for lønnskostnadsveksten. 

«Andre elementer fra frontfaget er ikke bindende for oppgjørene som følger etter», poengterte Almlid. Underforstått må dette tolkes slik at forskuttering av sykelønn er et slikt unntak. NHO-familien viser med dette dobbeltbudskapet sitt sanne Janus-ansikt.

Her blir det derfor en ny fight i hver påfølgende tariffkamp.

Det bør nevnes at forskuttering av sykelønn er en større utfordring, spesielt når det gjelder likviditet, for mange hoteller og restauranter enn det er for industribedrifter flest.

Det er også uklart hvor stor avstand det var i kroner og øre da streiken var et faktum søndag.

Partene på begge sider av forhandlingsbordet holder nemlig disse kortene tett til brystet, så her blir det vanskelig å mene noe konkret. Men de organiserte ved hoteller og restauranter må uansett gis et solid lavlønnstillegg i tråd med det som ble gitt i industrien.

Dragkampen om forskuttering av sykelønn handler i bunn og grunn om likebehandling av arbeidstakere. Dette er et rettmessig krav.

De streikende fortjener å få klapp på skuldra.

Sofie Hestås Minken

Student og HK-tillitsvalgt i Outland

Mange er bekymret for at studenter jobber mer ved siden av studiene enn før, og at det påvirker studiekvalitet og studentlivet.

Som deltidsarbeidende student og tillitsvalgt i en butikk i Oslo, er jeg minst like bekymret for hvordan den høye studentandelen i enkelte bransjer påvirker arbeidslivet.

I Handel og Kontor snakker vi tillitsvalgte ofte om hvor vanskelig det er å få med seg unge ansatte.

Studenter, eller unge som har «jobbår», ser ofte ikke poenget med å organisere seg når de uansett snart skal videre.

De siste tallene fra Fafo bekrefter at vi under 25 har lavest andel fagorganiserte.

Finn fem feil: Du er student med deltidsjobb på en kafé som ikke har tariffavtale. Dere har ikke pauserom, og det er sjelden tid til lunsjpause uansett. Du kommer utslitt hjem, og tjener lite. Du er lei av dårlig økonomi, og gleder deg til «voksenjobb».

For litt siden ble du studentmedlem i Akademikerne, på grunn av gode forsikringsordninger, og fordi du uansett regner med å være organisert der på sikt.

Tanken på å organisere deg der du jobber har knapt streifet deg. Planen er å bite tenna sammen.

Feil 1: Du overser at fagorganisering kan bedre situasjonen din: Om du og kollegene dine organiserer dere, vil dere kunne få tariffavtale på arbeidsplassen. Det betyr ofte et reelt lønnshopp, og vil komme med årlig lønnsjustering og mer mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag. Du taper mest sannsynlig penger på ikke å være organisert.

Feil 2: Du glemmer at ikke bare studenter jobber i bransjen din: Ved å organisere deg er du med på å skape en bedre hverdag for de som har såkalt «voksenjobb» i din bransje. Vær et medmenneske, selv om du skal inn i en annen karriere.

Feil 3: Du er organisert i et forbund som ikke bidrar til bedre forhold der du jobber nå: Det hjelper verken deg eller arbeidslivet generelt å være organisert i et forbund som ikke er relevant for bransjen du er i. Det hadde derimot økt tariffdekning på de typiske studentarbeidsplassene gjort.

Feil 4: Du har ikke forstått hvor viktig fagorganisering er for å opprettholde den norske samfunnsmodellen. Dette handler ikke bare om deg, her og nå, men om hvordan vi skal ha det på norske arbeidsplasser.

I Norge er det bred politisk enighet om at arbeidslivet skal være organisert. Hvis en individualistisk tankegang får dominere, står konsensusen i fare. Hele arbeidslivet kan komme til å ligne mer på studentjobbene mange gleder seg til å slutte i.

Feil 5: Du går glipp av muligheten til å bidra: Typiske studentbransjer, slik som butikk- og serveringsbransjen er blant de med færrest organiserte arbeidstakere, ifølge Fafo.

De befinner seg på frontlinjen i kampen for å bevare den norske arbeidslivsmodellen. Du bør bidra når du kan, selv om arbeidsforholdet er kortvarig.

Selv jobbet jeg flere år på en uorganisert arbeidsplass, og tenkte ikke så mye over det. Etter tretten års skolegang visste jeg nesten ingenting om mine rettigheter som arbeidstaker.

Jeg hadde verken grunnleggende kunnskap om arbeidsmiljøloven eller en dypere forståelse for den norske arbeidslivsmodellen.

Skolen lærer oss å skrive CV og søknad, men vi lærer lite om hvordan vi bør ha det på jobb. Det er en oppskrift på utnyttelse av unge.

Det er fagforeningene vi skal takke for de fleste av rettighetene norske arbeidstakere har. Men den triste sannheten er at om du ikke får det du har krav på, eller tjener for lite, er det ingen som kommer for å redde deg.

Håndheving av arbeidsmiljøloven er som oftest opp til arbeidsgiverne og arbeidstakerne selv.

Derfor er kunnskap om egne rettigheter helt nødvendig for at loven skal fungere. Med tariffavtale, tillitsvalgte som representerer de ansatte, og en fagforening i ryggen kan mange uakseptable situasjoner avverges.

Hundrelappene du sparer månedlig på å ikke være organisert, er ingenting i forhold til det kollektive tapet de fleste av oss vil oppleve dersom fagforeningene mister innflytelse.

Min oppfordring til alle i arbeid, særlig unge og studenter er altså: meld deg inn i en fagforening.

Studenter i alle typer deltidsarbeid: Foren dere!