Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

Konklusjonen er klar, og kommer først: Den moderne trenden med åpne kontorlandskap, der folk sitter stuet sammen pult mot pult og hører alt alle holder på med, er helt på bærtur.

De bruker kanskje ikke akkurat de ordene, men det er det de faktisk sier, forskerne som har undersøkt hvor godt – eller dårlig – folk presterer når de skal løse arbeidsoppgaver med eller uten lyd og andre forstyrrende stimuli rundt seg.

p

For alle gjør det faktisk bedre i stillhet. Det gjelder også de som selv tror de «trenger» lyd rundt seg for å fungere, og derfor for eksempel lytter til musikk for å komme i flyt.

Ekstrovert og introvert

Men det er likevel forskjeller på oss. Noen takler støy greit nok, andre sliter hardt i åpne landskap omgitt av andres lyder.

Det fant forskerne ved University College London og University of London ut da de i 2011 testet 118 videregåendeelever. Elevene fylte først ut et spørreskjema som viste hvor introverte eller ekstroverte de var.

Å være ekstrovert betyr at man opplever sosialt samvær som påfyll, mens introverte tappes av det. Både intro- og ekstroverte kan altså være sosiale mennesker, det handler mer om hvor mye det «koster» av energi å være sammen med andre mennesker, spesielt over tid, og hvor mye egentid man trenger for å komme seg igjen etter å ha vært med andre.

Verst for introverte

Etter spørreskjemaet utførte elevene i London-eksperimentet en lang rekke vanskelige tenkeoppgaver. En gruppe løste oppgavene mens de lyttet til musikk eller satt i et bråkete klasserom. En kontrollgruppe løste oppgavene i et stille rom.

Alle fikk bedre resultat i det stille rommet. Men de introverte var mest negativt påvirket av bråket eller musikken.

Det, mener forskerne, er en av grunnene til at noen takler åpne kontorlandskap bedre enn andre. Ekstroverte holder rett og slett bedre på energien, selv om han på nabopulten diskuterer noe i telefonen og hun fire pulter bortenfor det igjen diskuterer helgas planer med en tredje kollega, alt mens en fjerde kollega kjører igang kaffemaskinen og en femte går forbi på vei til do. Introverte blir rett og slett slitnere av all støyen.

Nevrotisk?

Andre faktorer som påvirker hvorvidt man selv er en av dem som bidrar med nynning og penneklikking og andre smålyder i landskapet, eller om man tvert om befinner seg i den gruppa som har mest lyst å kaste hele den nynnende, penneklikkende, bråkete kollegaen rett ut vinduet, er ifølge BBC hvor nevrotisk man er og hvor god impulskontroll man har.

Noen lider så kraftig av andres lyder, inkludert naturlige lyder som pusting og kremting, at de kvalifiserer for diagnosen misofoni. Denne skal visst nok være lenket til – om man altså får være i fred og ro.

Påskrudd hørsel

Men man trenger altså ingen diagnose for å slite med konsentrasjonen omgitt av kontorstøy.

Til BBC forklarer psykolog Nick Perham ved Cardiff Metropolitan University at mange arbeidsoppgaver krever at man bruker sin indre stemme for å løse dem korrekt. Om man for eksempel prøver å huske noe, vil man ofte «mumle inni seg». Hører man andres mumling – eller prating – samtidig, er det rett og slett vanskeligere å «høre sine egne tanker».

Psykolog Perham foreslår dessuten at det er noe med hjernene våre som gjør at hvordan vi løser oppgaver og hvordan vi forholder oss til bakgrunnsstøy generelt på en eller annen måte havner i konflikt.

Problemer er med andre ord ikke prating spesielt, men lyd generelt. Ørene våre er alltid påskrudd, siden vi på forhånd ikke vet om det neste de får høre er kollegaens tastaturtasting og kremting, eller at sjefen sier «hei, kan du se litt på dette?»

Samtaler – men om hva?

Argumentet for åpne kontorlandskap, er at de er billigere for bedriften. Man får plass til flere mennesker per kvadratmeter. Dessuten tenker mange at det er lettere å samarbeide om man sitter tettere på hverandre, enn om alle sitter bak hver sin lukkede dør. Man snakker jo mer sammen!

Problemet, påpeker miljø- og designpsykolog Sally Augustin, er bare at vi snakker om andre ting enn jobben overfor BBC.

– Folk snakker mer sammen, men ikke mer om jobbrelaterte ting, sier hun.

p

Det går vel så mye i helgeplaner. Været. Maten i kantina. Livet, rett og slett. Det er hyggelig, men effektivt er det ikke. Vi mister lett tråden, og selv om de fleste får til å jobbe i bråk, blir ikke resultatet så bra som i et stille rom, sier psykologen.

– Det er infeffektivt. Det er synd å kaste bort folk ved å ikke gi dem et arbeidsrom som fungerer til det de faktisk jobber med, sier Augustin til BBC.