Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Politikerne skjønte at det kunne ta tid å opparbeide tilsvarende kompetanse i Tromsø som det man over lang tid hadde bygget opp i hovedstaden. Derfor var de ivrige med å friste flest mulig til å flytte.

Det kom blant annet tilbud om prøveflytting med to gratis hjemreiser i måneden og ett års videreutdanning med full lønn. I tillegg inviterte en ivrig Tromsø-ordfører samtlige ansatte med partnere på «en uforglemmelig helg i ishavsbyen». Likevel var det bare en håndfull av de rundt 90 ansatte som valgte å forlate Oslo.

Det lever Norsk Polarinstitutt godt med i dag. Fagkompetansen som ikke fulgte med sørfra, ble raskt hanket inn fra store deler av verden. I dag har omtrent halvparten av de 160 ansatte andre nasjonaliteter enn norsk. Hele 20 nasjonaliteter er representert.

Protestene var sterke da Norsk Polarinstitutt ble flyttet fra Oslo til Trondheim. Slik har det gått

Tror flytting reddet dem

– Det har mye å si at Polarinstituttet ligger i det som kan defineres som Arktis, mener seksjonsleder Ellen Øseth. Hun peker på at de har både forskning, logistikk og utstyr til ekspedisjoner samlet under ett tak, og at dette er viktig for Norge som polarnasjon.

Bibliotekar Ivar Stokkeland tror kanskje ikke Polarinstituttet ville eksistert i dagens versjon om det ikke var blitt flyttet ut av hovedstaden.

– Det er lett å se for seg at det kunne blitt delt opp i biter og spist opp av andre institusjoner.

Rita Brannfjell, plasstillitsvalgt for NTL, skjønner godt at det var tungt for de ansatte i Oslo, det som skjedde i 1993. Samtidig mener hun det ga en ny giv å bygge instituttet opp på nytt, ved å ta med det beste av det gamle og bygge stein på stein.

– Til slutt ble det positivt, og kanskje enda bedre enn forventet fra mange hold. Vi er et godt eksempel på at det kan gå bra å flytte!

Saken fortsetter under bildet.

Ole Palmstrøm

Se verdien av distriktene

De tre NTL’erne mener det er viktig å se muligheter i alle deler av landet. Stokkeland påpeker at også forbundet hans bør ha et slikt perspektiv.

p

– NTL må ikke bare være opptatt av å bevare det som er i Oslo fordi man har medlemmer der. For et nasjonalt forbund blir det litt primitivt. Man må se at diskusjonen har flere sider.

Brannfjell føyer samtidig til at det var bra man ikke bare la ned, men tok best mulig vare på historikken til det bortimot hundre år gamle instituttet.

– Ledelsen var opptatt av å videreføre historien. Noen av oss som ble ansatt i begynnelsen, jobbet periodevis i Oslo for på best mulig måte kunne overføre kunnskap og ivareta det som hadde vært. Vi skulle bli en del av det gamle instituttet, samtidig som vi bygde noe nytt. Det var veldig bra, slår hun fast.