Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Jeg har sagt at jeg er ledig for oppdrag, men er helt sikker på at de klarer seg selv, sier han og humrer litt, da vi møter han etter avskjedsfesten med gamle arbeidskollegaer i LO Stat.

Han har pendlet mellom Oslo og Skien – og senere Stathelle i alle år – og innrømmer at jobben har slukt all tid.

Nå gleder han seg til å få være mer med familie og venner – og reise mer, både til lands og til vanns.

p

I sommer har han meldt seg som mannskap om bord i Norges største seilskip, nemlig Statsraad Lehmkuhl. I juni skal han og 40 andre seile den staselige skuta fra Bergen til Lisboa.

– Jeg gleder meg veldig til å legge ut på en 12-dagers seilas på bøljan blå. Jeg kjenner faktisk ingen som skal være med, sier han. Det ser ikke den blide 62-åringen på som et problem.

Han beskriver også jobben som en fantastisk reise med mye spenning. Særlig kommer han til å savne vårens forhandlinger, mekling og arbeidsretten.

– Det er meningsfylt å kjempe for rettigheter på vegne av andre. Når vi når fram og ser at medlemmene får det litt bedre, gir det en skikkelig go'følelse, sier han.

Det beste arbeidsåret

– Det siste året har vært ekstraordinært – med mange rettssaker og meklinger, streik og lønnsnemnd. Dette er ikke vanlig, men beskriver samtidig alt som en person i mitt verv vil komme til å oppleve, sier han.

Noe av det siste han gjorde, var å lede kampen for pensjonsopptjening for lavtlønte kvinner ved sykehusene. Det er han stolt av.

– Dette var en historisk seier og 4000 lavtlønte kvinner fikk bedre pensjon. Det er stort, sier han og smiler.

p

Det er mange små og store øyeblikk fra hans arbeidsliv som han er stolt av.

En annen kamp fra i fjor som han trekker fram, er forhandlinger om arbeidstid som de klarte å få til i Vy-tog for de ansatte og konduktørene.

Arbeidsretten ga Norsk Jernbaneforbund (NJF) og LO Stat støtte i at arbeidsgiver ikke kan innføre gjennomsnittsberegning av arbeidstid uten å få dette godkjent av de tillitsvalgte.

– Det er en prinsipiell viktig sak, sier han.

I tillegg vant de i fjor en rettssak om fagbrevtillegg på funksjonær overenskomst til Vy buss.

Engasjert telemontør

Gudbrands sterke samfunnsengasjement har han hatt siden han begynte i arbeidslivet.

Han begynte i Televerket som telemontør i Drangedal i 1978. Det gikk ikke mange år før han ble stedstillitsvalgt der for Norsk Teletjenesteforbund.

I perioden 1983–1984 var han klubbformann for NTTF i Skien Teleområde. Så ble de to teleforbundene slått sammen og han ble klubbformand for Tele- og Dataforbundet i Skien.

Han har hele tiden vært aktiv sosialdemokrat og ledet Arbeiderforeningene både i Drangedal og Ytre Gjerpen, før verv i fagbevegelsen ble mer enn en hobby.

Det var i 1993 han ble valgt inn i forbundet sentralt som forbundssekretær med tariff som hovedarbeidsområde.

I desember 1994 ble han sekretær i Statstjenestemannskartellet, senere ble kalt LO Stat. Her har han jobbet mest med særavtalene i staten og overenskomster i Spekter (tidligere kalt NAVO).

Den erfarne organisasjonskaren var også sekretær for AU og styre og satt i forhandlingsutvalget for LO Stat i Spektersektoren.

p

En sekretær i LO Stat på tariff, oppretter overenskomster som kan ende i mekling og streik eller enighet. Det andre hovedfeltet er rettstvister som kan ende i arbeidsretten, eller enighet.

– Det har blitt noen streiker og arbeidsrettssaker på meg, ja – og to rikslønnsnemnder har det også blitt, smiler han.

Gudbrands har tre barn, en datter og sønn i Skien og en sønn i Bergen. Han håper å tilbringe mer tid med barnebarn.

Harley-drømmen

For Gudbrands har jobbkollegaene også blitt personlige venner. Snart reiser han på privat reise med tidligere kolleger til Brussel. Og hans motorsykkellidenskap deler han blant annet med LO Stat-sekretær Lars Børseth.

– Ett år kjørte vi deler av Route 66 gjennom tre ørkener sammen. I følget var vi 18 mennesker og vi hadde 10 sykler og en følgebil, forteller han oppglødd.

p

Gudbrands har nå solgt sin Honda 750 fordi han sparer til en Harley Davidson.

– Harley har alltid vært en drøm, så det må jeg spare til nå, sier han.

En annen lidenskap er flysimulator.

– Hjemme har jeg stor skjerm og pc med simulator som jeg elsker å drive med. Gjennom flysimulatorhobbyen blir jeg digitalt kjent med mange mennesker fra hele verden og av og til har vi også treff der vi tilbringer en helg sammen, forteller han. Men å ta flysertifikat på ordentlig, har han ikke ambisjon om.

– Jeg må først kjøpe meg Harley og fikse litt på både hus og hytte. Så får vi se hva som skjer, sier den blide karen, før han tar toget til Bamble.