Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

NTL Utenriksdepartementet mener reglene for sikkerhetsklareringer har blitt altfor rigide, og fører til at ansatte mister klareringen sin og dermed ikke kan jobbe med det de har gjort.

Styremedlem Magnus Aasbrenn i NTL UD understreker at sikkerhet er svært viktig og tas på største alvor. Samtidig er han bekymret for kolleger som brått har mistet sin klarering grunnet strengere praksis i behandlingen av sikkerhetsklareringer.

– Vårt inntrykk er at det ikke blir gjort individuelle helhetsvurderinger og at dette strider mot den enkeltes rettsvern, sier han.

• Norge går til sak mot USA på grunn av toll på stål og aluminium

Fortvilelse og usikkerhet

Selv har Aasbrenn jobbet 12 år i utenrikstjenesten og har de siste tre årene vært aktiv i styret i NTL Utenriksdepartementet. Han har tidligere jobbet med global helse og jobber nå i seksjon for sikkerhetspolitikk og Nord-Amerika.

– I de fleste tilfelle virker det som om de ikke har tatt en reell helhetsvurdering, dersom personhistorikk på den det gjelder eller nærstående av ulike årsaker ikke kan spores ti år tilbake i tid. Flere erfarne dyktige folk har mistet klareringen. Vi i NTL har fått inn mange saker fra enkeltpersoner som er fortvilet over stor usikkerhet om videre karriere og lurer på om de har gjort noe galt, sier han.

Ofte rammer det folk som har giftet seg med utenlandsk partner.

– Jeg er bekymret for mangfoldet og at vi mister verdifull kompetanse, sier han.

I Utenriksdepartementet i Oslo jobber det i dag rundt 800 mennesker, men ikke alle har sikkerhetsklarering lenger. Nå roper NTL et varsku og mener regjeringen bør se på konsekvensene av sikkerhetsloven og særlig praktiseringen av den.

Ifølge Aasbrenn kan personer i dag miste klareringen fordi de har jobbet som lokalt ansatt for den norske stat i utlandet, eller har giftet seg lokalt, fordi utenlandsoppholdet gjør at den norske lokalt ansatte, eller partneren, mangler personhistorikk og derfor ikke er sporbare.
• Nødnettet ble slått ut av ekstremværet i september. Men på statsbudsjettet er det ikke penger til oppgradering

Familie og andre nærstående skal også sikkerhetssjekkes

Dette har også opprørt 1. nestleder Kjersti Barsok i NTL og Paul Sverre Tharaldsen, leder av NTL UD.

I sitt høringssvar i høst har de særlig reagert på at kravet til langsiktig sporbarhet ikke bare skal gjelde for den som skal klareres, men også familie og andre nærstående, så langt tilbake i tid som 10 år.

– Dette står i klar motstrid til ønsket om et inkluderende arbeidsliv og om en mer mangfoldig statsforvaltning. Vi mener krav om sporbarhet må underlegges en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle, sier Kjersti Barsok.

Hun mener det er et paradoks at regjeringen på den ene siden øker antall sikkerhetsklareringer og graderinger samtidig som de driver gjennom konkurranseutsetting av oppgaver innen de samme virksomhetene med åpenbart økt sikkerhetsrisiko.

Aasbrenn reagerer også på at det i forskriften står at «nærstående som ektefelle, partner, samboer, tidligere ektefelle, samboer eller partnere, barn, stebarn, adoptivbarn, fosterbarn, foreldre til felles barn, stebarn, adoptivbarn, fosterbarn, foreldre, steforeldre adoptivforeldre, fosterbarn, søsken, halvsøsken, ste-søsken, adoptivsøsken og fostersøsken og samboere eller personer man har et personlig forhold til» også skal inngå i sikkerhetsklareringen.

– Det blir utrolig mange mennesker å sjekke. At dette kan føre til at det også blir vanskelig å rekruttere mennesker med internasjonal erfaring som også har bakgrunn fra andre kulturer er åpenbart. Dette er også krevende for arbeidsgiver fordi det nå er en reell mulighet for at personer ikke vil kunne få klarering på grunn av internasjonal bakgrunn når de skal ansette folk i stillinger der sikkerhetsklarering er nødvendig. Det innebære at personen som er best kvalifisert ikke blir tilbudt stillinger.

NTL er svært bekymret over utviklingen der stadig flere medlemmer mister at sikkerhetsklareringen som de er avhengig av for å gjøre jobben sin.

– Jeg er redd mange flinke folk forsvinner, at det blir vanskelig å rekruttere folk med den kompetansen utenrikstjenesten trenger og at vi heller ikke får en tjeneste som gjenspeiler det flerkulturelle og internasjonale samfunnet vi lever i, sier han.

• Hva skjer med sikkerheten når Forsvarets vedlikehold utføres av private selskaper? NTL-tillitsvalgte liker ikke utviklingen

Ingen oppsigelser, men flere omplasseringer

Foreløpig har ingen blitt sagt opp, men blir satt til diverse oppgaver som ikke krever klarering. De plasseres på eksterne kontorer og kan bare komme inn i UDs bygninger på Victoria Terrasse i følge med sikkerhetsklarert kollega. Mange tar permisjon. Noen har også sluttet.

– Vi frykter at mange flere vil miste klareringen med det forslaget til forskrifter som nå har vært på høring. Det er viktig at det settes inn nok ressurser slik at det kan gjøres forsvarlige helhetsvurderinger i hvert enkelt tilfelle, og at det fastlås tydeligere i forskriften at en slik helhetsvurdering må gjøres. Dette er etter vårt syn like viktig for arbeidsgiver og statsforvaltningen som for den enkelte ansatte, sier Aasbrenn.

Han understreker at det er viktig for samfunnet at sikkerhet blir prioritert og at den enkeltes sikkerhetsmessige skikkethet blir vurdert.

– Samtidig må det ikke legges opp til et regime hvor internasjonal erfaring og bakgrunn i seg selv er til hinder for klarering. Da mister vi verdifull kompetanse som også er viktig for Norges interesser og sikkerhet.

• NTL fikk medhold i retten: UD-ansatte slipper å legge ut for flybilletter og hotell