ASLAK BODAHL

aslak@lomedia.no

Slitertillegget omfatter de som kommer dårligst ut av pensjonsreformen. Ordningen ble først vedtatt i fjorårets tariffoppgjør, og tillegget gis til de som går av som 62-, 63- og 64-åringer og har hatt en lav arbeidsinntekt. Tillegget erstatter sluttvederlagsordningen som har eksistert siden 1966.

ph

God erstatning

Det var Peggy Hessen Følsvik, nestleder i LO, og Vegard Einan, leder i YS-forbundet Parat, som fikk æren av å markere den historiske begivenheten. Begge satte navnetrekket sitt på avtalen til det som var et av LOs viktigste krav i fjorårets tariffoppgjør.

– Når først sluttvederlagsordningen ble ødelagt av stortingsflertallet, er dette en god erstatning. For oss er det viktig å få på plass en ordning som ivaretar medlemmene som merker pensjonsreformen mest. Nemlig de som av fysiske årsaker ikke kan jobbe videre, sier LO-nestlederen til FriFagbevegelse.

For første gang siden pensjonsreformen ble vedtatt i 2009, har det nå kommet en ordning som er spesielt rettet mot sliterne. Det er Hessen Følsvik veldig glad for.

– Det handler om de som fysisk ikke er i stand til å jobbe lenger og dermed øke pensjonsgrunnlaget sitt. Etter hvert, når levealdersjusteringen får virke, ville de ha fått en så lav pensjonsinntekt at det ville ha vært vanskelig å gå av ved fylte 62 år. Derfor er denne ordningen viktig, påpeker hun.

Søknader over sommeren

Slitertillegget har en tilbakevirkende kraft fra 1. januar, og Privat AFP og Sluttvederlag er klar til å ta imot de første søknadene fra mottakerne over sommeren, ifølge administrerende direktør Ingvild Marie Dingstad.

– Hele utbetalingen kan komme samtidig og mot slutten av året. Bedriftene får den første fakturaen i juli, sier Dingstad. I fem år fra i år skal arbeidsgiverne være med å finansiere ordningen. Arbeidsgiverne må betale 20 kroner per måned til ordningen for hver ansatt i bedriften.

Forhandlingsdirektør Rolf Negård i NHO er svært fornøyd med at sliterordningen nå er etablert.

– Ja, dette tror jeg er en god løsning. Det har vært et godt samarbeid mellom LO og YS i arbeidet med denne ordningen, sier han.

ph

Slipper ekstra beskatning

Det ble avgjort ganske tidlig i forhandlingene mellom LO og NHO at ordningen ville bli beskattet som en pensjonsinntekt for mottakerne. Det uavklarte var om overføringen av fondet etter sluttvederlaget skulle være arbeidsgiveravgiftspliktig. Svaret er nei. Det betyr at en allerede sårbar gruppe ikke risikerer enda lavere pensjoner i årene som kommer.

– Spørsmålene om skatt og arbeidsgiveravgift har gjort at det har tatt lengre tid enn forventet å få på plass ordningen. Mens arbeidsgiverforeningene har vært en del av tidligere ordninger, er det nå organisasjonene imellom som skal håndtere denne ordningen. Nå kan vi samarbeide med YS om en ordning som er viktig for medlemmene i begge organisasjonene, sier Følsvik.

Saken fortsetter under bildet.

Administrerende direktør Ingvild Marie Dingstad i Fellesordningen for AFP og sluttvederlag.

Martin Guttormsen Slørdal

Får penger fram til 80 år

Personer født etter 1962, og som går av når de fyller 62 år, får mest fra ordningen. Disse arbeidstakerne vil få en fjerdedel av grunnbeløpet i folketrygden. Det tilsvarer 24.220 kroner i året i 2018. Dersom de venter et år med å gå av, er beløpet redusert til 16.150 kroner. Etter dette vil beløpet være 8.100 kroner i året. De som går av med pensjon etter 65 år, får ingenting.

For personer født før 1962 er det også en gradvis nedtrapping. Det betyr at en som er født i 1957, og som går av som 62-åring, får i underkant av 3.500 kroner. Mottakerne av slitertillegget får ytelsen fram til de er 80 år.

ph

Tre kriterier

Det er tre kriterier som må være oppfylt for å få slitertillegget. Det betyr at man må ha fått innvilget AFP, være ansatt i en bedrift som er tilsluttet sliterordningen og ha en gjennomsnittsinntekt de tre siste årene som ikke overstiger 690.000 kroner. Slitertillegget faller bort hvis man har en inntekt ved siden av pensjonen på mer enn 15.000 kroner.

Sliterordningen er etablert som en ordning mellom LO og YS. Det vil si at NHO vil ikke være med å administrere ordningen. Det innebærer ikke at arbeidsgiverne ikke skal betale, men administrasjonen er overlatt til fagbevegelsen.

Dette er den viktigste endringen fra enigheten i fjorårets tariffoppgjør.