Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

– Selv om jeg hadde hatt rett til fri for å delta i politikken, hadde det ikke vært praktisk gjennomførbart. Kollegaene mine ville også blitt stående uten en på laget, og det tror jeg det er mange som kjenner på. Det merkes fort når man er en mann mindre, sier Kenneth Jensen.

Han er hovedtillitsvalgt for medlemmene i Norsk Arbeidsmandsforbund i Implenia, en anleggsentreprenør med rundt 600 ansatte.

Vervet som tillitsvalgt gjør at han er frikjøpt, og ikke lenger trenger å pendle like mye mellom jobbprosjektene og hjemmet i Hamarøy i Nordland.

Det betyr også at han også har mer tid til å lese og sette seg inn i de politiske sakene, noe som kommer vel med nå. Jensen står nemlig som fjerdemann på lista til Arbeiderpartiet i Hamarøy.

Ønsker seg ny E6

Det er andre gang at Jensen står på nominasjonslista til Arbeiderpartiet. Grunnen til at han tok steget inn i politikken, var kommunesammenslåingen mellom Hamarøy og Tysfjord.

Grunnen til at det var Arbeiderpartiet som ble Jensens utvalgte, var sosialpolitikken.

– Det handler om fordeling av godene, det skal ikke være sånn at alt skal privatiseres. Noe må være i offentlige hender, sier han.

Jensen er imot privatisering. At det skal sitte eiere i bakhånd og tjene penger på skattepengene hans, mener han er helt feil.

– Den klarer jeg ikke å svelge ordentlig, sier han, og forteller videre om samferdsel.

Mange kommuner uten seriøsitetskrav

En annen grunn til at Jensen gikk inn i politikken, var seriøsiteten, eller snarere mangelen på denne, i kommunene.

– Mange kommuner har ikke seriøsitetskrav vedtatt i kommunestyret. Det er helt forkastelig at ikke alle kommuner har vedtatt at de skal bruke bedrifter med tariffavtale. Mange kommuner har det, men bruker det ikke, de vet ikke hva det betyr en gang, sier Jensen.

Han forteller at han i fjor var med på en runde der han besøkte og pratet med flere kommuner i Nordland. Kommunene hadde seriøsitetskrav, men mange så ikke forskjellen på en landsdekkende tariffavtale og en lokal tariffavtale.

– Den lokale tariffavtalen er det jeg kaller for en «serviettavtale». Her sitter de som lokalpolitikere og skal forvalte skattepengene til innbyggerne, og så ser de ikke forskjellen, sier han.