Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Nå er faget HMS i tungindustrien ved NTNU i Trondheim historie.

I flere år har studenter på bergingeniørutdanningen fått spesialisert undervisning i helse, miljø og sikkerhet, med særlig vekt på risikoer i gruve-, anleggs- og bergindustrien.

Nå er faget lagt ned.

Det er tidligere faglærer Helge Rushfeldt kritisk til.

Han mener konsekvensene ikke nødvendigvis blir synlige med én gang.

– Det er ikke konsekvenser du kan ta og føle på med en gang. Det er sånt man ser over tid, sier han til Arbeidsmanden.

Bakgrunn: Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned

Frykter svekket HMS-forståelse

Rushfeldt peker på at HMS-stoffet nå er fordelt på flere emner.

Problemet, mener han, er at studentene mister den helhetlige forståelsen som et eget HMS-fag ga.

– Det som var undervist som et helhetlig fag, der alt ble diskutert og tatt opp i én sammenheng, er blitt splittet opp litt hist og pist. Da får du ikke det samme fokuset på HMS i gruveindustrien som et eget fagfelt på universitetsnivå.

Han frykter at framtidige ingeniører vil få større vansker med å oppdage og forstå faresignaler i arbeidslivet.

– Selv om du ser noe, er det ikke sikkert du forstår hva det betyr. Om det er et faremoment eller noe det bør reageres på. Folk kan bli sjuke uten at de forstår hvorfor. Det er det som bekymrer meg.

Advarer om kvartsstøv

Et av temaene Rushfeldt er mest opptatt av, er kvartsstøv.

Han viser til silikose, også kjent som steinstøvlunge, en alvorlig og uhelbredelig lungesykdom som kan oppstå etter innånding av kvartsstøv.

– Det er noe man trodde man var kvitt i norsk arbeidsliv. Nå ser vi at det har kommet tilbake igjen, ofte i næringer der man tidligere ikke trodde det skulle være et problem. Fordi fokuset er borte, sier han.

Rushfeldt forteller at han fortsatt reagerer når han ser arbeidere skjære i stein uten tilstrekkelig støvbeskyttelse.

– Jeg har ofte sett folk stå med vinkelsliper og skjære kantstein mens støvskya står rundt dem. Uten maske i det hele tatt. Når jeg ser slike ting, får jeg vondt i magen.

Han mener mange undervurderer hvor farlig kvartsstøv kan være.

– Nesten alle har hørt om asbest. Men kvarts finnes omtrent overalt i Norge. Når du knuser eller skjærer i stein, er det nesten garantert at du lager kvartsstøv.

Aktuelt: 250 dør av steinstøv. Ny rapport avslører skjult fare

– Ingen andre underviser i dette

Rushfeldt understreker at det har eksistert HMS-undervisning også i andre fagområder ved NTNU, men at bergindustrien har særlige utfordringer.

– Du har støv, støy, kjemikalier, arbeid under jord og hele rekka av ting som kan gå galt. Bergindustrien er blant næringene som er mest utsatt.

Han legger til:

– Og det er ingen andre som underviser i akkurat dette.

Gjennom årene har han fått tilbakemeldinger fra tidligere studenter som nå jobber i næringen.

– Mange har sagt at dette var et nyttig fag. De bruker fortsatt kunnskapen og boka vi brukte. De vet hvor de skal lete etter informasjon og hvilke spørsmål de skal stille. Det gjør dem bedre rustet til å hindre at folk blir sjuke på jobb.

NTNU: HMS skal fortsatt være sentralt

Instituttleder Kurt Aasly ved Institutt for geovitenskap avviser at HMS-kompetansen forsvinner fra utdanningen.

– NTNU har tidligere tilbudt en spesialisering innen HMS i bergindustrien. HMS vil framover bli tatt inn i fagspesifikke emner og en obligatorisk fordypningsmodul, sier Aasly til Arbeidsmanden.

Han mener dette er den beste måten å bruke instituttets ressurser på.

– Ulike tema under HMS vil dermed i større grad bli forelest der det er relevant for hvert enkelt emne. Kvartsstøv er et av disse temaene.

På spørsmål om NTNU tar en risiko ved å fjerne det egne faget, svarer han at HMS fortsatt vil stå sentralt.

– HMS er sentralt tema for bergindustrien, på samme måte som det alltid har vært og er et sentralt tema hos oss. Vi har hatt og ønsker fortsatt dialog med bransjen om hvordan vi til enhver tid kan gi studenten best mulig opplæring innen HMS. Vi skal fortsette å utdanne kandidater som er bevisst på HMS, på samme måte som bransjen selv må ta ansvar for å holde sine ansatte oppdatert på HMS og tilhørende regelverk.

Instituttleder Kurt Aasly sier HMS fortsatt skal være en sentral del av utdanningen ved NTNU.

Kai T. Dragland / NTNU

Aasly peker på ressursutfordringer som en viktig årsak til nedleggelsen.

– Vi har måttet gjøre prioriteringer innenfor de ressursene instituttet har til rådighet, og det innebærer at vi må vurdere alle nyansettelser nøye. Samtidig har det vært viktig for oss å sikre at HMS fortsatt er en del av utdanningen. Derfor har vi valgt å integrere HMS i fagspesifikke emner.