Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no 

Hun jobber som vekter i Vaktcompaniet og er leder i avdeling 7 Sør‑Vest i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Silje Amalie Kobbeltvedt har nettopp blitt presentert de ferske tallene fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø for 2025.

Det hun leser, bekymrer henne.

I undersøkelsen kommer det fram at en av seks sysselsatte har opplevd å bli utsatt for vold, trusler, seksuell trakassering eller mobbing på jobb i løpet av det siste året. 

Grunnskolelærere, omsorgsyrker og sikkerhetsyrker – som vektere – er mest utsatt.

Omkring fire av ti i disse yrkene har opplevd vold, trusler, seksuell trakassering eller mobbing siste år.

Dette gjelder 39 prosent av dem som jobber som vektere, fengselsbetjenter, tollere og innen militære yrker.

– Det er ufattelig trist at folk har en jobb der det skjer, sier Kobbeltvedt.

Har opplevd trakassering

Selv om tallene i undersøkelsen er høye, tror Silje Amalie Kobbeltvedt det er snakk om store mørketall.

Hun har selv opplevd seksuell trakassering, både i nåværende og tidligere vekterjobber.

– Da jeg jobbet i utelivsbransjen, som vekter i døra, var trakassering en del av jobben. Jeg tror at det er ganske mange som bare tåler det, og ikke rapporterer det. Spesielt blant unge.

– Hva tror du er grunnen til at de lar være å rapportere inn?

– Du er så uerfaren. Du har kanskje ikke fått opplæring, arbeidsgiver har kanskje ikke satt tydelige krav til hva som bør rapporteres. Og så tenker du gjerne som ung at pyttpytt, dette var ingenting, det er ingen som kommer til å bry seg, sier Kobbeltvedt.

Hun legger til:

– Men hadde du rapportert det, så hadde det gjerne vært noen som hadde brydd seg. 

Vektere er blant de yrkesgruppene som er mest utsatte for hets og trusler.

Terje Hansteen

Yngre mest eksponert

I undersøkelsen kommer det fram at sikkerhetsarbeidere, som politi, brann- og ambulansearbeidere, vektere og militærpersonell, er de yrkesgruppene som er mest utsatte for hets og trusler.

Andelen av politi, brann- og ambulansearbeidere som opplever hets eller trusler månedlig eller oftere er 10 prosent. 5,5 prosent svarer at én eller flere av hendelsene var så alvorlig at de ble redde.

I kategorien vakt/militærpersonell er det rapportert at tre av ti at har opplevd dette i løpet av det siste året.

Sykepleiere, vakt-/militærpersonell og helsefagarbeidere er også de yrkene hvor flest har opplevd seksuell trakassering. 

De fleste av disse er, ifølge rapporten, kvinner.

Det er de yngste arbeidstakerne i alderen 18 til 24 år som er mest eksponert.

Avarn: – Bekymringsfull utvikling

Administrerende direktør i Avarn Security, Kjell Frode Vik, er tydelig på hva han mener om tallene i undersøkelsen:

– Det er en bekymringsfull utvikling og ikke bra i det hele tatt, sier han.

Vik mener at kursing, bevisstgjøring, og holdningsskapende arbeid blant vekterne må til for å få bukt med utviklingen. 

Han forteller at konflikthåndtering er en del av vekterutdannelsen, og at de satser mer enn noen gang på kursing.

– Vi skal ikke si til våre ansatte at dette er noe de må finne seg i. Vi tar tak i det. Det handler mye om trygghet. Vekterne jobber mye alene, og da er det viktig at de forstår at de ikke er alene. De har et apparat rett i nærheten, de har kollegaer.

Vik mener det er en trend i samfunnet at folk går lenger enn hva de gjorde før når det kommer til vold, trusler og trakassering. 

– Vi har nulltoleranse, og anmelder ett hvert tilfelle som er av en viss karakter. Det tas tak i, sier Vik.

– Må ha nulltoleranse

Silje Amalie Kobbeltvedt legger ikke skjul på hva hun mener må til for å snu tallene.

Hun mener det hele starter med tydelige instrukser fra arbeidsgiversiden.

– Arbeidsgiverne må ha nulltoleranse for det, kollegaer må ha nulltoleranse for det. Det er viktig at kollegaer støtter og står opp for hverandre, men det aller viktigste er at samfunnet må sette ned foten. 

– Hvordan da?

– Jeg føler at vi har blitt dårligere til å respektere folk som jobber. Det er ikke hun i kassa på Kiwi sin feil at maten har blitt dyr. Det er ikke hun som skal få slengt i trynet at verden er fæl. Vi tenker litt for lite, sier Kobbeltvedt – som også har en oppfordring til dagens foreldre:

– Det virker som problemet bare blir større og større, blant lærerne også. Nå har ikke jeg barn, men jeg tenker at foreldrene må være mer oppmerksomme og sette tydelige grenser. De har et ansvar for at fem-åringene skal bli fornuftige voksne.