Camilla Yndestad 

camilla.yndestad@lomedia.no

– Dette må gjøres noe med, sier Kennth Jensen, hovedtillitsvalgt i Implenia.

Under lønnsoppgjøret i 2020 kom det en tekst inn i de fleste overenskomster om at ledere og arbeidere skal behandles likt når det kommer til forskuttering av sykepenger,

Dette skulle også gjelde for overenskomsten for private anlegg, som er den Implenia følger.

Den nye regelen skulle gjelde fra 1. januar 2022.

– Vi var flere som trodde at det skulle bety full lønn på yrkesarbeiderne også, siden lederne fikk. Men sånn har det ikke blitt, sier Jensen. 

Regnestykket

I Implenia er det sånn at om for eksempel en tunneldriver skulle bli sykmeldt, ville han de første 16 dagene få full lønn av bedriften, regnet ut fra en årslønn på om lag 950.000 kroner. 

Deretter ville han få sykepenger beregnet ut fra en årslønn på 744.158 kroner. Det er nemlig 6G, altså seks ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Denne summen blir dekket av Nav. 

I 2025 er grunnbeløpet på 124.028 kroner. 6G blir da det samme som 744.168 kroner.

Dermed vil fagarbeideren miste rundt 200.000 kroner om han skulle bli sykmeldt et helt år.

Sånn er det ikke for funksjonærene i bedriften. De får utbetalt full lønn under sykdom i inntil et år.

Gjelder flere

Jensen forteller at det ikke bare er i Implenia at arbeiderne ikke får utbetalt full lønn under sykmelding.

– Det gjelder nok flere entreprenørbedrifter. Det er akkurat det samme i Veidekke og Skanska, sier han.

Det siste blir bekreftet av tillitsvalgte i begge bedrifter – som begge forteller at de jobber med å få til en endring.

I anleggsbedriften NCC, er derimot ståa en annen. Der er det full lønn inntil ett år, ifølge hovedtillitsvalgt Kjell Ove Fossmark.

Det samme gjelder de ansatte i Peab Anlegg. 

I Hæhre blir det forskuttert sykepenger for alle ansatte – unntatt utenlandssykmelding – i inntil et år.

– Funksjonærer har ingen begrensning på 6G. Fagarbeidere har lik refusjon fra Nav på inntil 6G fra dag 17, sier hovedtillitsvalgt Bengt Magnussen.

Dette svarer Implenia

Kenneth Jensen er tydelig på at teksten i overenskomsten må endres sånn at alle ansatte får forskuttert like stor del av lønna, uansett om man er fagarbeider eller funksjonær.

Men: Sånn som teksten er formulert nå, er det selve forskutteringen av sykepenger bedriftene ikke har adgang til å forskjellsbehandle på.

Det står ikke noe om at summen som forskutteres skal være en like stor del av lønna til fagarbeidere og funksjonærer.

Jensen sitter i tariffrådet i Arbeidsmandsforbundet, og forteller at de har en dialog med Fellesforbundet om å løfte tematikken i neste hovedoppgjør.

– Det må gjøres noe med, og det er frontfaget som må ta det, sier Jensen.

Summen på 6G er det Nav som dekker. Et eventuelt mellomlegg for å oppnå full lønn under sykdom, er det bedriften selv som må betale for.

Administrerende direktør i Implenia Norge, Berger Johannessen, sier til Arbeidsmanden at de forholder seg til gjeldende tariffavtaler og etterlever disse i deres arbeidsgiverpraksis. 

– Ulikheter i lønn og goder mellom ulike ansattgrupper er ikke uvanlig og reflekterer forskjeller i avtaleverk, stillingskategorier og ansvarsområder, sier Johannessen. 

– Så du mener at fordi alle får forskuttert sykelønn, så oppfyller dere teksten i tariffavtalen? 

– Vi følger overenskomsten og forskutterer sykepenger for alle våre ansatte.

Gjelder ikke full sykelønn

Nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Arne Presterud, er tydelig på at både forbundet og LO mener alle burde ha full lønn under sykdom.

Presterud er likevel klar på at det i tiden før teksten kom inn i overenskomsten i 2020, var mange arbeidsgivere som ikke engang forskutterte sykelønn til arbeidstakerne. 

Teksten kom dermed på plass for å hindre at arbeidstakerne skulle gå måneder å vente på penger fra Nav.

– Da teksten kom inn, var det mange som trodde at den også gjaldt full sykelønn. Det gjorde den ikke. Men arbeidstakerne fikk penger. De fleste av våre medlemmer har ikke en lønn som er over 6G. Dette gjelder jo dem som har en relativt høy lønn, sier Presterud. 

Han legger til:

– Vi kan godt få det inn i tariffavtalene, men da må det først tas i frontfaget. Og så må regelverket endres sånn at G-en løftes. Først da kan vi snakke om full lønn undersykmelding for både arbeidsgiver og arbeidstaker.