Disse 11 kravene skal sikre seriøs byggebransje

– Dette er et nasjonalt løft, at det offentlige som byggherre skal ta ansvar for seriøsiteten. For seriøse aktører i byggebransjen er det rene gavepakka.

Det slår forbundssekretær Per Skau i Fellesforbundet fast.

Og dette er førjulsgaven til arbeidere og seriøse firmaer innenfor byggebransjen: Den består av elleve helt konkrete krav for en mer seriøs bransje (se egen sak lenger nede). Til sammen setter de en standard Fellesforbundet mener vil heve bransjen og sikre folk som jobber innen bygg og anlegg en bedre framtid. Både med tanke på fagarbeidernes rolle, fagopplæring, lønn og arbeidsvilkår.

– Dette kan bli en milepæl i kampen mot sosial dumping, sier Skau.

De elleve kravene legges fram etter av Fellesforbundet og Byggenæringens landsforening sammen med kommunenes organisasjon KS og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Disse fire har samlet seg om et sett felles anbefalte krav for bygg og anlegg i kommunal regi.

Følg oss på Facebook og Twitter

Definisjonsmakt

Nå får alle landets 428 kommuner og 19 fylker en sterk anbefaling fra sin egen organisasjon, KS, om å forholde seg til disse kravene når de inngår kontrakter for å få bygget noe. Det gjør jobben lettere både for kommunene og tillitsvalgte ute i felten: å sikre at det ikke foregår sosial dumping på offentlige byggeplasser. 40 prosent av alle bygg- og anleggskontrakter i Norge skjer i offentlig regi, til en verdi av rundt 200 milliarder kroner årlig.

– Det offentlige er så viktig fordi de har en definisjonsmakt i forhold til entreprenørene. Det har vært mye frustrasjon tidligere over at offentlige innkjøp bare har hatt fokus på billigste anbud og på å presse prisene, sier Per Skau.

Han mener det store vannskillet i debatten kom da store entreprenører etter hvert måtte konstatere at de var i ferd med å bli utkonkurrert av kriminelle.

– Arbeidslivskriminalitet i byggebransjen har fått stemninga til å snu. Mange innså at kriminelle miljøer har etablert seg i bransjen, at svart arbeid og ulovlig arbeidskraft florerte – og at de kriminelle sjelden ble tatt eller straffet, sier Skau.

Telemarksmodellen

Fellesforbundet i Telemark jobbet fram det som er blitt betegna som et gjennombrudd i arbeidet mot sosial dumping i byggebransjen.

Les mer om Telemarksmodellen her.

Så kjørte forbundet det som sin viktigste valgkampsak å få innført denne modellen i flest mulig kommuner.

– Telemarksmodellen brøytet vei, og mange kommuner var positive. Men det har vært vanskelig å få til noe nasjonalt, sier Per Skau.

Her bestiller du nyhetsbrevet vårt:

Kompetanse er nøkkelen

Selv om anbefalingene fra firkløveret ikke kan tvinges på noen, mener han det nå er realistisk å tro at alle landets kommuner vil forholde seg til dem.

– Det er litt vanskelig å være uenig i et sett regler som har som mål å øke tettheten av fagarbeidere og lærlinger, samt å sikre seriøsitet. Alle som står bak dette er enige om at kompetanse i bransjen sikrer seriøsitet. Og nå sørger vi for at leverandørene tvinges til å ta ansvar for sin egen bransje og framtidas kompetente og produktive fagarbeidere.

Ris bak speilet

Men hjelper det noe å anbefale hvordan entreprenører skal opptre når det ikke får noen konsekvenser om de bryter anbefalingene? Her mener Per Skau at de nye seriøsitetskravene leverer, fordi det slås fast at det skal inn i kontraktene at kommunen kan heve kontrakten eller stanse arbeidet på byggeplassen ved alvorlige brudd. Avsløres det at arbeidere ikke har fått den lønna de har krav på kan kommunen kreve at dette rettes opp – og holde tilbake penger til så er gjort.