MERETE HOLTAN GARTE

merete.holtan.garte@lomedia.no

Kirsten Lia har vært vekter i snart to år, tillitsvalgt i Securitas på flyplassen i Tromsø i et halvt år og er allerede på sitt første landsmøte i Norsk Arbeidsmandsforbund.

– Er jeg den yngste? spør hun med hevede øyebryn da Arbeidsmanden spør om et intervju.

– Jeg er 23 år og føler meg allerede gammel! Det er lange dager her, og jeg sovner på senga på hotellet med øl i hånda hver dag klokka ni! Men jeg er stolt over at landsmøtets yngste delegat er fra nord. Å være derfra er nesten som en nasjonalistisk følelse, og avdeling 9 representerer jo landsdelen.

p

23-åringen viser i et glimt fram t-trøya avdeling 9 har hatt på seg hver dag på Oslo Kongressenter. På ryggen står denne påskriften:

«Kødde du med lønna mi,

arbeidstida mi,

fritida mi,

pensjonen min

eller de rættighetan æ

har som fagorganisert,

får du dæ ein på kjæften.»

Kampsport, styrketrening og special effects makeup

Kirsten Lia står for budskapet på trøya, og ble raskt engasjert da hun startet som vekter for Securitas. Men la oss starte med dette spørsmålet:

– Hvorfor ble du vekter?

– Securitas trengte ansatte, og jeg trengte jobb. Og så tenkte jeg at det aldri er dumt å ta et vekterkurs, og jeg startet i jobben da jeg var 21 år. Jeg trives, og blir nok i det yrket, i hvert fall innenfor sikkerhet – det skjer jo så mye spennende i bransjen. Men jeg har også et par andre jobber. Jeg jobber med stunts.

– Som i stuntarbeid i filmer?

– Ja, jeg er ansatt i et firma som heter Artic Action, og er fysisk trent for å gjøre stunts – med kampsport og styrke- og kondisjonstrening. Dessverre er det flest stuntjobber for menn – det siste jeg var med på var å sette noe av koreografien på filmen «Den 12. mann» (historisk drama fra 2. verdenskrig, red. anm.) og gjøre en teaser for en vikingfilm. Og så jobber jeg med special effects makeup, og holder kurs i det.

Ikke fan av «Kos Med Misnøye»

– Hvordan ble du tillitsvalgt på jobb?

– Den tillitsvalgte skulle gå av, og jeg ble spurt om jeg var interessert i å ta verv. Det var flere ting på jobben jeg ikke syntes var greit, og jeg hadde ikke lyst til å sitte og se på at ingenting ble gjort. Jeg er ikke noen fan av den mentaliteten jeg kaller KMM: «Kos Med Misnøye». Nå har jeg vært tillitsvalgt i litt under et halvt år.

– Og så ble du rekruttert som delegat på landsmøtet, forbundets øverste myndighet?

– Ja. Jeg ble spurt på årsmøtet i Alta i februar, og fikk høre at det var fordi jeg var flink!

– Min stemme teller! Den gjør jo det!

– Hva opplever du er din rolle her på landsmøtet?

– Det er jo her ting blir avgjort for de nærmeste fire årene, hva forbundet skal satse på, så jeg opplever at min rolle er viktig. Min stemme teller! Den gjør jo det! Ikke bare det jeg sier gjennom stemmeknappen, men ved å gå rundt og snakke med folk i salen i pausene. Jeg kan påvirke folks mening, og de kan påvirke min.

– Hvordan synes du landsmøtet har vært så langt?

– Veldig lærerikt og veldig annerledes fra hverdagen i sikkerhetskontrollen på flyplassen. Det er gøy å se hvordan forbundet sentralt fungerer. Men det er lange dager! Det går bra så lenge jeg har kaffe og sjokolade.

p

– Jeg håper det blir masse uenighet!

– Hvilke saker har engasjert deg mest?

– Avdeling 9 har lagt fram et par saker som jeg støtter. Den ene handler om bergverk, og hvor viktig den industrien er for Norge. Den andre handler om at vi ute i avdelingene skal bli sett og hørt av ledelsen. Vi må slå et slag mot sentralisering.

– Hva gleder du deg mest til de to gjenstående dagene?

– I dag skal det stemmes over de innkomne forlagene i handlingsprogrammet, og det blir interessant. Jeg håper det blir masse uenighet! Og så gleder jeg meg til landsmøtemiddagen.

– Må ikke bli overkjørt av arbeidsgivere og regjering

Kirsten Lia svarer med overbevisning, uten betenkningstid, og med et avvæpnende smil. Helt til slutt, det viktige spørsmålet:

– Hvorfor trenger vi egentlig Norsk Arbeidsmandsforbund?

– For å passe på at arbeiderne i Norge – de som driver Norge – får de rettighetene de fortjener, og ikke blir overkjørt av arbeidsgivere og regjering.