Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

De rykker ut etter brann, vannskader, flom eller andre hendelser.

De rydder opp, fjerner skader, tørker bygg og inventar, og gjør klart for å bygge opp igjen det som kan reddes. Arbeidet kan også omfatte spesialrenhold, som å fjerne sot, mugg eller kloakk.

Målet er å begrense skadene og ta vare på mest mulig, slik at man slipper å rive og erstatte mer enn nødvendig.

Vil ha fagbrev

Det kan bli et eget fagbrev for skadesanerere i Norge. Arbeidet er i gang, men foreløpig er ingenting avgjort.

– Vi mener behovet bare vil øke, sier forbundssekretær Frank Toks i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Han peker på to hovedgrunner: mer ekstremvær og strengere krav til miljø.

– Det blir mer flom, mer regn og mer vind. Samtidig må vi ta vare på det vi har, i stedet for å rive og kaste, sier Toks.

I dag finnes det ikke noe eget fagbrev i skadesanering. Mange lærer jobben direkte i jobben.

– Det er en lavterskeljobb der folk lærer underveis. Med fagbrev kan vi løfte statusen og gi folk dokumentert kompetanse, sier Toks.

Han understreker at det fortsatt skal være flere veier inn i yrket.

– Hvis det blir fagbrev, kan du gå skoleløp med læretid, eller ta fagbrev på jobb etter flere år i praksis. Det skal ikke bli vanskeligere å komme inn i yrket.

Aktuelt: Ny lønn for skadesanerere

Flere tusen kan ta fagbrev

Også arbeidsgiversiden støtter forslaget.

– Både bedriftene og de ansatte ønsker dette, sier Ingeborg Malterud i NHO Service og Handel.

Hun beskriver en bransje som har blitt mer spesialisert og profesjonell.

– Dette er krevende jobber. Folk rydder etter brann, flom og vannskader. Det krever kompetanse, sier hun.

Ifølge Malterud er rundt 35 prosent av bransjens ansatte ufaglærte og potensielle for å ta fagbrev på jobb. 

– Vi håper også at unge vil søke seg til faget. Dette er viktig arbeid i en mer sirkulær økonomi. Det er bedre å reparere enn å kaste, sier hun.

– Mye «action»

I praksis handler jobben ofte om akutte oppdrag.

– Hvis kjelleren din er full av vann, ringer du forsikringen. Da kommer skadesanerere hjem til deg, tømmer vann, sjekker skader og bygger opp igjen, forklarer Malterud.

Hun legger til:

– Det er en variert jobb. Du gjør noe nytt nesten hver dag. Det er mye action.

Bransjen presser på

Store selskaper som Recover er også pådrivere.

– Ja, det bør bli et fagbrev, sier salgs- og markedsdirektør Tom-Vegard Skjerpan.

Han peker på at faget i dag mangler et strukturert offentlig grunnnivå i utdanningen.

– Vi har høyere utdanning, men ikke et praktisk grunnfag i bunnen. Det handler om tørketeknikk, sanering og forståelse rundt skader. Det lærer du ikke på videregående i dag, sier han.

Han mener fagbrev også vil gi stolthet i yrket og klarere karriere-muligheter innenfor bransjen. Bransjen vil på sikt i større grad kunne ledes av personell med bakgrunn i faget, framhever han.

– Mange lærer alt i jobben, men får ikke noe papir på det. Med fagbrev får du en bekreftelse på kompetansen.

Motargumenter

Litt ironisk er det at Ingeborg Malterud rent generelt egentlig er imot flere fagbrev. Det er et større problem at det ikke er nok ungdommer som søker seg inn på de fagbrevene som allerede finnes, mener hun.

Men:

– Akkurat dette fagbrevet trenger vi faktisk.

Også Tom-Vegard Skjerpan i Recover mener dette faget skiller seg ut.

– Det er en stor bredde i faget og stor grad av kompleksitet i flere av problemstillingene en skadesanerer møter i hverdagen. Man må ha god kjennskap til konstruksjoner, kjemi, avfukting, mugg og råte, lukt og innbo og løsøre, for å nevne noe.

Tillitsvalgt: – Vil gi mer tyngde

Lina Lund er tillitsvalgt for rundt 130 ansatte i Polygon. Hun har over 30 års erfaring i bransjen.

– Et fagbrev vil gi mer faglig tyngde og høyere anseelse, mener Lund.

Hun tror et fagbrev også kan lokke flere unge inn i yrket.

– Ja, det kan gjøre faget mer attraktivt.

Les mer: Lina fjerner mugg, sopp og kloakk

Uavklart hos direktoratet

Ballen ligger nå hos Utdanningsdirektoratet.

– Forslaget om fagbrev er til utredning. Det er ikke tatt noen beslutning, opplyser seniorrådgiver Bente Tronrud.

Partene har hatt dialogmøter, og planen er å jobbe videre med forslaget.