Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

Etter at pensjonsreformen ble innført i 2011, er pensjonen redusert med 18 prosent hvis du begynner å ta ut pensjonen fra 67 års alder.

Det skriver Nettavisen, som har hentet opplysningene i helt nye tall fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

En oversikt fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at staten har spart 30,2 milliarder kroner, og rundt en milliard fra Statens pensjonskasse, i reduserte pensjonsutgifter. Dette skyldes reglene om levealdersjustering, som i praksis betyr at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull.

Er du for eksempel født i 1985, må du stå i jobb til du er 72 år for å få samme pensjon som en 67-åring fikk i 2011. Mange mener at pensjonsreformen derfor har gitt urettferdig utslag for de som jobber i fysisk krevende yrker, som renholdere – som kanskje ikke greier å jobbe så lenge.

– En av de tingene vi snakker om blant oss kollegaer, er hvordan livet skal bli den dagen vi går av med pensjon. Vi bekymrer oss mye, sa renholder Felicia McGill Cephas til LO-kongressen denne uka.

Slik skal forsikringen fungere

Kongressen er samlet for å stake ut kursen for LOs politikk de nærmeste tre årene, og pensjon er et tilbakevendende tema på talerstolen. Felicia McGill Cephas har jobbet som renholder i rundt 20 år, i dag i ISS Facility Services i Trondheim, og har i en årrekke hatt ulike verv i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF).

Under kongressen fremmet hun et forslag fra Arbeidsmandsforbundet om at LO skal gi medlemmene en pensjonsforsikring gjennom fordelsprogrammet LO Favør. Ordlyden i forslaget er denne: «Utrede muligheten for en kollektiv pensjonsforsikring/sparing gjennom LO-medlemskap.»

I praksis skal forsikringen fungere slik: Renholdere, vektere og andre arbeidstakere i yrker med lav lønn, vil nødvendigvis også ende opp med en lav pensjon. Havner pensjonen din under et visst nivå, skal du gjennom den foreslåtte forsikringen få utbetalt en ekstra sum hver måned når du blir pensjonist.

På den måten vil fellesskapet, gjennom LO-medlemskap og fordelsprogrammet LO Favør, være med å betale pensjonen til de som har aller minst.

– Vi ber ikke om luksus

Dette er ikke en ny kampsak for Arbeidsmandsforbundet. På LO-kongressen i 2017 frontet vekteren Janita Blomvik saken, men forslaget ble ikke tiltrådt og derfor heller ikke stemt over.

I 2019 tok Blomvik igjen saken opp, denne gangen på NAFs eget landsmøte. Forslaget ble sendt videre til den såkalte LO Favør-komiteen, men strandet der.

– En sånn sak må holdes varm, sier Janita Blomvik til Arbeidsmanden. I dag er hun ansatt som organisasjonsarbeider i NAF.

I forkant av årets LO-kongress har altså Arbeidsmandsforbundet børstet støv av forslaget, som i første omgang ikke ble tiltrådt av sekretariatet. Fra talerstolen ble det gjenreist av Felicia McGill Cephas.

– Vi ønsker en kollektiv ordning sånn at også vi lavtlønte renholdere kan ha et normalt liv når vi blir gamle. Vi ber ikke om luksus. Vi ber bare om et verdig liv når kroppen er utslitt etter et langt arbeidsliv. Vi ber om deres hjelp til det, lød renholderens oppfordring til kongressen.

Ikke råd til å spare

McGill Cephas startet innlegget med å tegne et bilde av hvordan hun og andre renholdere har det på jobb.

– Vi er en lavlønnsgruppe og veldig mange jobber deltid – det er vanskelig å få pengene til å rekke til slutten av måneden. Mange av oss har ikke engang en fast jobb, vi har bare midlertidige stillinger og vet ikke hvor lenge vi har inntekt. Veldig mange i denne gruppen er kvinner.

Renholderen roste fagbevegelsens seier om pensjon fra første krone.

– Det hjelper! Men hvis vi ikke skal bli direkte fattige når vi blir pensjonister, trenger vi hjelp fra LO-kongressen.

– I dag betaler arbeidsgiver inn 2 prosent til pensjon for de fleste av oss. Vi må spare ved siden av, sier de – ja, jeg hører hva de sier. Men hvordan kan vi spare når vi ikke kan betale regningene våre? Når kontoen er tom på slutten av måneden? Vi har ingenting å spare, sa Felicia McGill Cephas til salen.