Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

– Når du mister følelsen i fingrene, mister du kontrollen, sier ekspert Thomas Clemm.

Han har møtt arbeidstakere som plutselig ikke klarer å holde på kaffekopper eller små gjenstander. Etter mange år med vibrerende verktøy har nervene i fingrene rett og slett sluttet å fungere.

– Hva er det viktigste budskapet ditt?

– Hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS) kan ikke repareres. Forebygging er det eneste som virker.

Dramatiske konsekvenser

Clemm har ledet bedriftshelsetjenesten i Mesta og har tatt en doktorgrad om hånd – arm vibrasjonssyndrom (HAVS). Med erfaring fra bedriftshelsetjeneste og forskning vet han hvor dramatiske konsekvensene av HAVS kan bli. Men han er like tydelig på én ting:

Slik trenger det ikke å gå.

Erfaringen fra å lede bedriftshelsetjenesten i Mesta – der arbeid med svært vibrerende verktøy var en del av hverdagen – bidro til at Clemm tok doktorgraden om HAVS. I dag kombinerer han forsknings- og rådgivningsarbeid, blant annet i en 20 prosent stilling ved STAMI.

Statens arbeidsmiljøinstitutt anslår at rundt 200.000 arbeidstakere i Norge er utsatt for håndvibrasjon. Ifølge Clemm finnes det konkrete, godt dokumenterte tiltak som kan forhindre at folk blir syke.

200.000 nordmenn er utsatt: – Hendene mine svikter

Verktøyet viktigst

Clemm er klar: Valg av verktøy er det viktigste forebyggende tiltaket.

Vibrasjonsnivået kan variere mye mellom ulike modeller. Noen verktøy har innebygget demping som reduserer belastningen.

– Når en bedrift kjøper inn verktøy, må de sjekke vibrasjonsnivå først, er rådet fra Clemm.

Bedriften må undersøke dette: Hvilke modeller vibrerer minst? Hvor lenge skal verktøyene brukes? Kan alternative løsninger gi lavere belastning?

Kan fjerne risikoen

I enkelte jobber kan vibrasjonseksponeringen fjernes helt ved å automatisere oppgaver som i dag gjøres manuelt.

Clemm peker på borerigger der arbeidstakeren styrer alt via joystick i stedet for å holde et vibrerende bor i hendene.

– Slike løsninger er dyre, men de fjerner hele problemet. Og det kan være billigere enn at folk blir syke for resten av livet, sier han.

Råd: Roter oppgaver og ta pauser

Selv med riktig verktøy må eksponeringen ned, understreker Clemm. Ett av de enkleste grepene: Variasjon.

Å rotere arbeidsoppgaver gjennom dagen gjør at ingen står og holder et vibrerende verktøy i lange, sammenhengende økter.

Korte pauser kan også redusere risikoen betydelig, særlig ved oppgaver som ikke kan automatiseres.

– Ikke arbeid i kulde

Kulde gjør både blodårene og nervene mer sårbare. Arbeid med vibrerende verktøy bør ikke gjøres med kalde hender.

– Bruk varme hansker og hold deg tørr. Det kan faktisk være avgjørende, sier Clemm.

Grenseverdier

Clemm advarer mot å tro at man er trygg så lenge man ligger under lovens vibrasjonsgrenser.

Tiltaksverdien for vibrasjoner er 2,5 m/s2 (kvadratsekund), og grenseverdien (maks tillatt) er 5 m/s2. Disse verdiene er et tidsvektet gjennomsnitt som gjelder for en arbeidsdag og står i Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier.

– Du kan følge alle kravene – og likevel bli syk. Grenseverdiene er ikke en sikkerhetsgrense, sier han.

Derfor må målet alltid være å minimere vibrasjonene – ikke bare å «være innenfor», understreker eksperten.

Utfordrer byggherre og entreprenør

Forebygging av HAVS bør ifølge Clemm starte allerede før jobb-oppdraget lyses ut.

Han mener byggherrer må kreve at entreprenørene beskriver hvordan vibrasjonseksponering skal reduseres.

– Når vi stiller strenge krav til ytre miljø og kvartsstøv, må vi stille krav til arbeidsmiljøet også, sier han.

Clemm opplyser at det sannsynligvis kommer en ny byggherreveileder i løpet av året, men den er kun for kvarts.

Han skulle ønske at byggherrene fikk veiledning om risikovurderinger og tiltak for å begrense også andre helserisikoer i arbeidsmiljøet når de lyser ut jobber, som for eksempel vibrasjoner.

– Kanskje vi behøver flere, eller en utvidet byggherreveileder på sikt?

Bedriftenes ansvar

Mange bedrifter gjør ikke nok for å hindre vibrasjonsskader, mener Clemm.

Han oppfordrer til å måle vibrasjoner der det er nødvendig, risikovurdere verktøy jevnlig og iverksette tiltak når målingene viser risiko.

– Det hjelper ikke å vite at verktøyet vibrerer. Man må gjøre noe med det, sier han.

Flere henvises

Arbeidsmedisinske klinikker melder om økning i henvisninger for vibrasjonsskader. Clemm tror ikke det skyldes at flere er utsatt – men at flere endelig kjenner igjen symptomene.

Nummenhet, prikking og tap av finmotorikk kommer ofte snikende, og mange skjønner først alvoret når det er for sent, advarer han.

HAVS‑ekspert Thomas Clemm advarer om at skaden ikke kan repareres – og at forebygging er helt avgjørende.

Privat