Steinar ville ha rettferdighet for anleggsfolk. Slik vil kollegaer huske ham

Merete Holtan Garté og Ane Børrud

merete.holtan@lomedia.no

Fredag 14. mai omkom Steinar Rindhølen under arbeid med en mini-gravemaskin på hjemstedet Heidal i Gudbrandsdalen. Rindhølen var forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund med ansvar for MEF-overenskomsten, anleggsoverenskomsten for maskinentreprenørene.

Arbeidsmanden har snakket med både meningsfeller og forhandlingsmotstandere, som gjerne vil fortelle om hvem Steinar Rindhølen var for dem. De omtaler gudbrandsdølen som både sjenert og sta, humoristisk og privat, med en stor kunnskap om og lojalitet til feltet han jobbet på.

– Han rødmet ofte

Helge Haukeland var nestleder i Arbeidsmandsforbundet fra 2006 og ut 2017, og jobbet mye med anleggsbransjen. Han forteller at han steg for steg ble kjent med Rindhølen da gudbrandsdølen var distriktstillitsvalgt i bygg- og anleggsselskapet NCC, med i tariffrådet for private anlegg og med i Arbeidsmandsforbundets samferdselsutvalg.

Helge Haukeland, tidligere nestleder i Arbeidsmandsforundet.

Martin Guttormsen Slørdal

I 2013 ble Rindhølen hentet inn til et toårig prosjekt i Arbeidmandsforbundet der han skulle dokumentere at det foregikk sosial dumping i anleggsbransjen for å få tariffområdet allmenngjort. I 2015 ble han valgt inn som forbundssekretær i NAF, og cirka et år før Haukeland gikk av med pensjon, tok Rindhølen over rollen som faglig leder for de regionale verneombudene i forbundet.

Haukeland forteller om en beskjeden kar som kom inn i ulike møter i starten.

– Han var ikke så vant til å ta ordet og rødmet ofte når han begynte å prate. Men han var alltid godt forberedt og viste fram mye kunnskap.

– Kunne være fredsdue

Den tidligere nestlederen i Arbeidsmandsforbundet beskriver Steinar Rindhølen som en solid og god arbeidskollega og kamerat.

– Han utmerka seg med sin dialekt og lune humor. Han hadde glimt i øyet og kunne slenge litt med leppa på en humoristisk måte når han fant tonen med noen.

Haukeland trekker også fram et par andre egenskaper ved kollegaen.

– Han tok på seg mange oppgaver, han var oppmerksom og søkende og hadde en stor arbeidskapasitet. Ble han spurt om noe, kastet han seg ofte rundt for å løse oppgaven. Og så kunne han nok være sta. Hadde han gjort seg opp en mening i en sak, sto han på den. Samtidig var han veldig forsiktig med å kritisere andre, og det hendte at han opptrådte som fredsdue.

Saken fortsetter under bildet.

TARIFFDELEGASJONEN: Her er Steinar Rindhølen (foran til høyre) fotografert sammen med tariffrådet for maskin. Bildet er tatt i september i fjor.

Emmie Olivia Kristiansen

– Hadde enkelte «stubber» på lager

Haukeland observerte hvordan Steinar Rindhølen ble tryggere og tryggere i rollen som forbundssekretær, også når han skulle holde innlegg.

– Men han var likevel seg selv, Steinar: alltid litt nervøs og rød i kjakene.

– Husker du en episode hvor han overrasket deg?

– Han kunne overraske i sosialt lag ved å fortelle en god historie for forsamlingen. Han overdrev aldri, men hadde enkelte «stubber» på lager.

Helge Haukeland opplevde at Rindhølen var forsiktig med å snakke om seg selv, familie og bakgrunn. Derfor fikk nestlederen seg en overraskelse en gang de to satt i lønnsforhandlinger med MEF (Maskinentreprenørenes Forbund) sammen.

– Steinar møtte på en regiontillitsvalgt i MEF fra samme idrettsmiljø som ham, og det kom fram at Steinar hadde vært fotballdommer! Laget hans var Lillestrøm, sier Haukeland, og legger til:

– Og så vet jeg at han var stolt av Gudbrandsdalen og Heidal, hvor han kom fra.

– Ingen skulle stå med lua i hånda

I rollen som forbundssekretær var det for alle kjent hvor Rindhølens hjerte lå. Han kjempet for gode lønns- og arbeidsvilkår for alle i anleggsbransjen, og mot sosial dumping.

– Steinar var veldig tydelig på at ingen skulle stå med lua i hånda. At folk ble satt til side, underbetalt og utnytta, det opptok ham sterkt. Etter hvert ble han også veldig opptatt av sikkerhet i arbeidslivet. Fikk han beskjed om ulykker, ble han alltid stille, før han sa: «Dette må ikke skje igjen.»

– Hva slags kompetanse mister forbundet med Steinar Rindhølen?

– Steinar har hatt stor betydning på tre områder: Han hadde veldig mye anleggskunnskap - han hadde selv stått der ute og jobbet på anlegg hadde god kontakt med de tillitsvalgte i bransjen. Han hadde god kunnskap om de regionale verneombudene og jobben de gjør. Han hadde også kjempegod oversikt over maskinoverenskomsten, og vi kan legge merke til dette: Medlemsmassen innenfor maskin er den som har økt mest i forbundet de siste årene. Det har skjedd steg for steg, men Steinar jobbet godt med den biten.

– Humoristisk, selv om han var fra Gudbrandsdalen

Geir Gravdal var kollega med Steinar Rindhølen i den tida han jobbet i NCC Region Øst – altså før han trådte inn i dokumenteringsprosjektet for Arbeidsmandsforbundet.

Geir Gravdal, tidligere kollega i NCC.

Sissel M. Rasmussen

Rindhølen var forskalingssnekker og lokal tillitsvalgt, mens Gravdal var distriktstillitsvalgt. Senere ble Gravdal personalsjef og Rindhølen distriktstillitsvalgt.

– Da var vi forhandlingsmotparter, og ble også kjent med hverandre i den rollen, forteller Geir Gravdal, og beskriver Rindhølen slik:

– Han var alltid blid, hadde alltid et lurt ord på lager og fikk som regel det siste. Han ga seg aldri i en sak, på godt og vondt – han var veldig resultatorientert og ingen kompromissets mann. Jeg vet at han en stund satt som politiker i kommunestyret i Heidal – han hadde talegaver, den mannen, og var også humoristisk. Selv om han var fra øverst i Gudbrandsdalen!

– Hvilke saker var han spesielt opptatt av, slik du kjente ham?

– Han hadde en utrolig sterk rettferdighetssans. Han kjempet alltid for de svake.

Også Gravdal opplevde kollegaen som en privat mann som ikke fortalte så mye om seg selv.

– Men jeg vet at han mye av fritida på å jobbe på eiendom og hus i Heidal og på Hønefoss.

– En av oss

Johnny Gotteberg er regionalt verneombud (RVO) for Sogn og Fjordane og tillitsvalgt for RVO-ene i Arbeidsmandsforbundet. Siden Rindhølen var RVO-enes kontaktperson i forbundet, ble de to godt kjent.

Johnny Gotteberg, regionalt verneombud for Sogn og Fjordane.

Sissel M. Rasmussen

Gotteberg synes at Rindhølen ga raust av tiden sin.

– Vi RVO-er er i Oslo på møter tre-fire ganger i året. Steinar satt ofte lenge på kontoret og jobba utover kvelden, men hvis vi var i hovedstaden, kunne han komme innom på et sosialt lag før han dro hjem til pendlerleiligheten i Lillestrøm. Han følte at han var blant sine egne, og vi følte at Steinar var en av oss. Han kom selv fra jobb innenfor anlegg og kjente bransjen. Han kunne sjargongen og var vant til at folk var litt rappe i kjeften. Han kunne plutselig si i et Teams-møte, om retorikken gikk litt for langt: «Var du litt for lenge på puben i går?».

Også Gotteberg framhever Rindhølens gode humør.

Han hadde glimt i øyet og alltid en god replikk på lur. Han var aldri sur – Steinar så lyst på livet, og godt humør er den viktigste egenskapen hos et menneske. Det smitter.

Han var også veldig skarp i hodet.

Saken fortsetter under bildet.

25-ÅRSNÅL: Her blir Rindhølen hedret for å ha vært 25 år i Arbeidsmandsforbundet. Bildet er tatt i 2019. Til høyre ser du renholder Trine Wiig som i dag er forbundssekretær.

Peter Barkar

– Ikke så lett å erstatte

Det regionale verneombudet synes forbundet og bransjen har mistet verdifull kunnskap i forbundssekretæren.

– Det blir ikke så lett å erstatte Steinar. Det tar lang tid, egentlig en hel valgperiode, å sette seg inn i en sånn rolle. Nå er vi regionale verneombud bekymra for at det vil gå lang tid før en ny forbundssekretær har fått opparbeida seg den samme kunnskapen som Steinar.

– Hvilke saker var han spesielt opptatt av?

– Steinar prioriterte alle saker like høyt, for ham var ingen saker for små. Vi regionale verneombud erfarer at mange tillitsvalgte innenfor anlegg også er verneombud, men bare i navnet, og at arbeidet for sikkerhet kommer langt ned på lista. Men Steinar kjente anleggsbransjen, og jobbet også for HMS. Han fulgte med på alt.

– Hva var han opptatt av på hjemmebane?

– Nei, det vet jeg ikke, Steinar snakket ikke så mye om seg selv. Der var han som anleggsfolk flest!

Tok ordet når de andre var ferdige

Ørnulf Halmrast er seksjonsleder i Arbeidstilsynet og styreleder i Fondet for regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen. Han ble kjent med Rindhølen gjennom fondsstyret, hvor gudbrandsdølen kom inn i 2018.

Ørnulf Halmrast, seksjonsleder i Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet

Halmrast forteller at det var typisk Steinar å ta ordet i styremøtene etter at alle andre hadde uttalt seg, og så rolig uttrykke hva han mente.

– Han var en sindig gudbrandsdøl med gode bemerkninger og et smil på lur.

– Hvilke saker var han spesielt opptatt av?

– Han var opptatt at av det skulle være trygt og sikkert å jobbe på anlegg.

– Hva slags kompetanse mister forbundet og bransjen med ham?

– Praktisk erfaring og forståelsen av jobb ute på anlegg, og den genuine interessen for å gjøre anleggene som arbeidsplasser til gode arbeidsplasser, sier Ørnulf Halmrast.

– Knøt seg totalt

Steinar Krogstad er nestleder i Fellesforbundet, og satt også sammen med Steinar Rindhølen i fondsstyret for de regionale verneombudene. De møttes også i andre sammenhenger, blant annet gjennom Samarbeidet for sikkerhet i bygg og anlegg.

Steinar Krogstad, nestleder i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Også Krogstad merket seg Rindhølens replikker og dialekt, og at han var litt beskjeden og sjenert.

– Men han hadde et ganske klart kroppsspråk når han ikke var enig, forteller Fellesforbundets nestleder.

Krogstad husker godt et møte i den nordiske bygg og trearbeiderføderasjonen (NBTF) i Stockholm, som ble fulgt opp med et hyggelig lag.

Dette var i 2015 og en periode hvor det var samtaler om mulig sammenslåing mellom NAF og Fellesforbundet. Rindhølen var fersk forbundssekretær og Krogstad like fersk nestleder.

Krogstad forteller om episoden med et smil.

– Jeg var veldig klar over at Steinar var imot sammenslåingen. Men jeg tenkte at nå som det er sosialt på kvelden, må han ha tødd opp litt så det går an å prate med ham. Men nei! Han sa ikke så mye, men man trengte ikke annet enn å se på kroppsspråket at det ikke var noe vits å prate med ham. Han knøt seg totalt. Fysisk!

– Hvilke saker var han spesielt opptatt av?

– Ettersom jeg traff ham i sammenheng med RVO og Samarbeid for sikkerhet, så var det jo HMS vi diskuterte. Og der var vi på samme lag.

– En grubler og øyeåpner

Stein Gunnes er sjeføkonom og leder for avdelingen for strategi og kompetanse i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). Han ble kjent med Rindhølen da han ble forbundssekretær og fikk ansvar for kontakten med arbeidsgiversiden.

Stein Gunnes, sjeføkonom i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).

MEF

– Han var en veldig fin fyr som hadde et lurt smil på lur, og som vi etter hvert skjønte kunne sine saker godt. Han var også en utfordring for oss, som vi satte pris på, sier Gunnes, og utdyper:

– Han tok over oppgavene tidligere forbundssekretærer hadde hatt opp mot MEF på strak arm, og kanskje med enda sterkere meninger enn sine forgjengere. Han var veldig tydelig på å tenke litt dypere enn det overfladiske og enkle. Vi måtte konsentrere oss for å følge hans resonnementer, som var logiske og gjennomtenkte. Han var en grubler, og så ting i en større sammenheng. Det kunne være en øyeåpner for oss i MEF.

– Stram om munnen og rød i toppen

Stein Gunnes oppfattet også Rindhølen som sta og kompromissløs, men på en positiv måte.

– Det var vanskelig å forhandle med ham, men han hadde sterke og gode argumenter for det hans sto for, og vi kom alltid i mål og fant løsninger sammen. Vi har aldri hatt noen konflikt eller streik med NAF, men løst spørsmål om tariffavtalen i fredstid på en fin måte, og skrevet protokoller som har blitt førende for hvordan partene skal oppfatte tariffavtalen. Han så også at vi sto sterkere hvis vi frontet saker på Stortinget sammen. Han så nytten i å samarbeide om felles saker, og var pragmatisk selv om han var sta.

Gunnes kunne likevel tydelig se når motparten fra NAF ikke likte det han hørte.

– Han ble stram om munnen og rød i toppen. Han hadde et tydelig kroppsspråk – det kunne ikke misforstås. Jeg opplevde også at når han hadde sterke meninger, og ble veldig ivrig når noen fra arbeidsgiversiden var enig med ham. Han satte pris på at hans kanskje litt radikale budskap ble til ettertanke for oss, sier Gunnes, og legger til:

– Han så nok ikke selv på budskapene som radikale.

Saken fortsetter under bildet.

Maskinførere på Stortinget. Steinar Rindhølen lengst til høyre.

Merete Holtan Garté

Alle tillegg skulle på lønnsslippen

Sjeføkonomen i MEF forteller gjerne om Rindhølens mange kampsaker. Den første er av lønnsteknisk karakter:

– Innenfor anleggsområdet til MEF er det mange som har høyere lønn enn tariffen tilsier. Steinar var veldig opptatt at man skulle få med tilleggene fra sentrale oppgjør, og at disse skulle gå fram av lønnsslippen. Han ville også at ansiennitetstillegget skulle vises, så medlemmene kunne være trygge og sikre på at de hadde fått det de hadde krav på. Disse tingene var krevende teknisk for bedriftene, men for Steinar var de viktige. Jeg hadde forståelse for argumentet hans, og han fikk viljen sin, sier Stein Gunnes.

En annen ting Rindhølen brant for, var innarbeidingsordninger – også kalt turnusordninger – og godtgjørelse for dem som var på friperiode.

– Steinar var spesielt opptatt av man skulle ha kompensert lønn for bevegelige helligdager som faller i en periode med fri. Det hadde han sterke meninger om, og han fikk fullt medhold i forrige lønnsoppgjør.

Ville gi lærlinger en reell arbeidsdag

Gunnes opplevde at Rindhølen var opptatt av næringspolitikk, og at de to hadde mange felles saker på agendaen. En av dem var å skaffe flertall i finanskomiteene på Stortinget for å få utsatt moms på omtvistet beløp, så bedriftene ikke ble tappet for egenkapital og evne til å lønne folk.

– Alle tingene Steinar var opptatt av, var forankret i arbeidsfolks rettigheter, påpeker Gunnes.

En annen sak forbundssekretæren var opptatt av, var å tillate unge lærlinger å være med på innarbeidingsordninger under spesielle vilkår. Rindhølen mente lærlingene burde få være med arbeidskollegaene på lengre dager istedenfor å drive dank på brakka fra klokka fire på ettermiddagen.

Fanesak nummer en var likevel sikkerhet.

– Steinar jobbet hardt for at anleggsarbeidere skulle komme trygt hjem fra en arbeidsdag, sier Gunnes.

Han tror det blir vanskelig for Arbeidsmandsforbundet å erstatte Steinar Rindhølen og hans arbeid i ulike utvalg.

– Han hadde en veldig bred kompetanse innenfor anleggsbransjen. NAF mister en veldig dyktig fagperson for de ansatte i organiserte bedrifter.

Hjemmebane: Gudbrandsdalen og Liverpool

Heller ikke Stein Gunnes så mye til privatpersonen Steinar Rindhølen. Bare i små glimt.

– Steinar var en veldig lun fyr, med humoristisk sans. Man kunne se at han tenkte på noe fint – da fikk han det skjeve smilet og lyset i øya. Men han var ikke en som pratet mye om privatlivet sitt. Var vi ute og drakk øl, snakket vi om fotball – det var hjemmebane for Steinar. Han var opptatt av Liverpool, og en gang kom det fram at han spilte på guttelaget sammen med en kollegaene i MEF som ung. Han var ellers glad i å snakke om Gudbrandsdalen, og var stolt av dialekta si.

– Hendte det at han overrasket deg?

– Han kunne slå om fra å være stille og konsentrert om en sak, til å bli veldig blid – han kunne skille mellom ting som var vanskelig og ting han kunne glede seg over, sier Gunnes og smiler:

– Og vi hadde folk i MEF som visste hvilke knapper vi skulle trykke på for å få ham blid.