Veronika kan ikke leve av lønna på treningssenteret. Hun tjener mer i ekstrajobben som renholder

Etter 11 år tjener Veronika Andersen 153 kroner timen på å stå i resepsjon, gjøre rent og passe barna til de trenende. Vaktforespørslene tikker inn tidlig og sent, hverdag og helg. Via Facebook.

– Facebook Messenger plinger i ett sett. Jeg må slå av lyden i helgene, forteller Veronika Andersen, tillitsvalgt ved Elixia Tunejordet i Sarpsborg.

Selv med fulltidsjobb er lønna for knapp. For å spe på arbeider hun noen timer per uke med rydding og renhold i en lokal båtforening for 170 kroner timen.

Treningssentrenes ansatte må løfte tungt for å presse tariff-lønna over bunnivå. De starter på 132 kroner timen. Tar man utgangspunkt i at årsverk er 1950 timer, gir det en årslønn på 257.400 kroner. Det er omtrent halvparten av snittlønna i Norge, som i fjor var på 524.600 kroner.

Og det er betydelig mindre enn lønna til renholdere og bompengevakter.

Karina Nilssen parkerer Toyota Rav-en utenfor Skagerak Arena i Skien, hjemmebanen til Odds Ballklubb, og går opp i Elixia-resepsjonen. Hun er gruppetrener og plasstillitsvalgt for Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF).

– Det har vært mye styr på veien, sier hun.

I mars leverte de nok en gang krav om tariffavtale.

• Lines yrke er et av Norges dårligst betalte

Fusjonerte bort tariff

Fusjonen av Sats og Elixia startet i 2013. I januar 2016 ble så SatsElixia registrert med nytt felles organisasjonsnummer. Rett etter reserverte ledelsen i det nye SatsElixia Skien seg mot tariffavtalen. Det tok et halvt års tautrekking før klubben i juli fikk på plass en ny avtale.

Den varte ikke lenge. Allerede før jul ble senteret fusjonert med seks andre: Elixia-sentre rundt Skien og fra den oppkjøpte konkurrenten Stamina. Nå heter de Elixia Grenland. Igjen reserverte Elixia seg mot tariffavtalen.

Klubben står svakere enn før. I Elixia Skien var flertallet NAF-medlemmer. I det større Elixia Grenland er bare 35 av 150 ansatte medlemmer.

Utvist fra senteret

Treningsindustrien omfatter 1100 sentre. Blant disse har kun ni sentre tariffavtale med Norsk Arbeidsmandsforbund, som har organisasjonsretten i sentrene.

Vervinga går trått ved de innfusjonerte sentrene, forteller Nilssen. De fleste har dette som ekstrajobb og arbeider få timer. Mange er medlem av andre forbund i hovedjobben og tar seg ikke råd til enda en kontingent. Likevel har de vervet en del siden jul.

– Vi må sikre de ansattes rettigheter så godt vi kan med tanke på hva som kan skje i framtiden.

For eksempel at de som nærmer seg 60 år og ikke har tariffavtale mister avtalefestet pensjon (AFP).

Før Nilssen får avsluttet kaffekoppen kommer daglig leder og vinker henne til seg. Hun får ikke lov til å sitte der og prate med LO-Aktuelt, som spør sjefen:

– Er det din beslutning, eller er det fra lenger opp?

– Det er bestemt sentralt, avslutter hun og styrer oss ut døra.

Pensjonistene som bare kommer for å drikke kaffe, får sitte i fred.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PT lever på feriepenger

Personlig trener Anne-Kjersti Skilbred har arbeidet sju år i Elixia Skien. Etter bortvisningen må intervjuet tas på en kafé ved Skienselva. Som PT er jobben å instruere og motivere under trening én-til-én. Hun har tatt faget personlig trener ved en høgskole. Som de andre PT-ene i Elixia er hun fast ansatt, men har ikke fast lønn. Bedriften definerer personlige trenere som ansatt i «særlig uavhengig stilling», som dermed utløser et unntak fra arbeidsmiljøloven. Lønna beregnes kun ut fra hvilke timer hun har gjennomført.

Mens de andre har timelønn beregnet fra 37,5 timersuke, har PT-ene en annen ordning. Skilbred får 350 kroner per gjennomførte time. Utfordringen er å samle nok timer. I morges hadde hun én time. Neste er ikke før 14:30. For å holde på kunder er hun døgntilgjengelig via SMS og mobil-appen Facebook Messenger.

– Får jeg melding lørdag kveld eller søndag morgen, føler jeg at jeg må svare.

Ved sykdom utbetaler bedriften lønna hun ville fått for de aktuelle timene.

Januar er høysesong. Sommeren er verre.

– Da lever jeg av feriepenger. Men jeg må jobbe. Jeg har ikke råd til å la være, sier Skilbred.

I fjor måtte hun overføre 17 feriedager. En stund arbeidet hun lørdager i en klesbutikk for å dekke utgiftene sine. For tiden tar hun videreutdanning.

– Jeg må etter hvert arbeide med noe annet, jeg har jo lyst på fritid!

Mikrostillinger

I Østfold har forbundet en håndfull tariffavtaler. Men de tillitsvalgte kjemper i motbakke.

– Overtid praktiseres ikke. De ansetter etter lavsesong og bruker merarbeid i høysesong, sier plasstillitsvalgt Cathrine Siro ved Elixia Dikeveien.

Senteret ligger i kjøpesenterstripa mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Ledelsen argumenterer med at de er en sesongbetont bedrift som ikke trenger heltidsstillinger. Småstillinger gir økt fleksibilitet og tilgjengelighet.

Ekstravaktene legges ut på en egen Facebook-gruppe. Det er bare å slenge seg på.

– De har lov til å holde på slik etter at arbeidsmiljøloven åpnet opp for økt bruk av midlertidige stillinger.

• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor

– Tariffavtalen ser ut som ei skoleavis, medgir organisasjonsarbeider i NAF, Jan Erik Brøste.

Grunnen er at NAF bare har 200 medlemmer i en bransje med rundt 10 000 arbeidstakere. Å true med streik ville blitt møtt med et skuldertrekk.

Elixia-ansatte har likevel ikke alt å utsette på arbeidsgiveren sin. Miljøet er bra, og de trener gratis på senteret. Det er verdt seks tusenlapper.