Eva Ler Nilsen

– Det er utrolig viktig å få ungdomsgarantien på plass i dagens arbeidsmarked. Nå er det lettere enn noen gang å få folk ut i arbeid. Dersom garantien ikke kommer nå, får vi den aldri på plass, sier Havre til HK-Nytt.

På tide

Den opprinnelige ungdomsgarantien ble innført av Arbeiderpartiet i 1995 og ga arbeidsledige ungdommer under 25 år rett til arbeid, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen seks måneder. Bondevik 1-regjeringen fjernet garantien i 1998, og siden har gjeninnføring vært et ungdomspolitisk hovedkrav. Gleden var derfor stor da den rødgrønne regjeringen i sin Soria Moria-erklæring slo fast at de vil gjeninnføre garantien. Tidspunktet har de imidlertid ikke slått fast. Nå har det gått to år siden valgløftene i 2005, ungdomsgarantien er fortsatt i det blå. – Vi har ventet lenge nok. Jeg forventer at den er på plass i budsjettet som offentliggjøres i morgen, sier Robin D. Havre.

Særlig utsatt

To budsjetter har altså passert uten at ungdomstiltaket er sikret penger. Høsten 2006 kom det riktignok en oppfølgingsgaranti for unge slik at de ikke skal bli langtidsledige. Denne er ikke tilstrekkelig, mener Havre og andre unge tillitsvalgte i fagbevegelsen. Ungdomsledigheten har en tendens til å stige raskere enn den totale ledigheten, og trenger derfor ekstra fokus, mener de. NAV-tall fra i sommer viser at arbeidsledigheten blant folk i alderen 20-24 år er dobbelt så høy som for andre aldersgrupper. Årsakene er flere: Ungdoms manglende erfaring og ansiennitet, mange midlertidige stillinger og ufrivillig deltid, samt at noen er ustabil arbeidskraft.

Det virker

Å få unge i jobb eller opplæring står derfor øverst på ønskelista til HKs ungdomssekretær når 2008-budsjettet skal presenteres i morgen. En rapport som Institutt for samfunnsforskning gjennomførte for Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2006, viser at ungdomsgarantien på midten av 90-tallet bidro til å redusere arbeidsledigheten blant ungdom. Rapporten viser at den gjennomsnittlige månedlige overgangen til jobb for langtidsledige ungdommer økte med 11 prosent, sammenliknet med en situasjon uten forsterket innsats. Forskerne mener at ordningen har virket positivt, både ved at flere langtidsledige ungdommer kom på tiltak og flere kom i arbeid. Den forsterkede innsatsen overfor ungdomsgruppa førte også til at jobbvarigheten økte. Det vil si at de som kom i arbeid, beholdt arbeidet i en lengre periode enn de ellers ville gjort.

eva@lo-media.no