HEIDI TAKSDAL SKJESETH

Kameraovervåking, kontroll av e-post og telefon, GPS, mobilposisjonering, adgangskontroll og nettsideovervåking. LO liker ikke utviklingen:

– Adgangskort er jo egentlig noe man åpner dører med. Nå brukes det i stor grad til å kontrollere de ansatte, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes.

Hun forteller om eksempler der ansatte har fått sparken fordi arbeidsgiver fant ut at vedkommende hadde gått på do i feil etasje, eller brukt for lang tid på toalettet.

Hemmelige kunder

Ifølge rapporten «Personvern under press – hvor går grensene i arbeidslivet», som FAFO har laget på bestilling fra LO, er det en klar økning i kontroll og overvåking på arbeidsplassen.

Trine Lise Sundnes mener nordmenn er langt mer påpasselige med personvernet på fritiden, som konsumenter eller kunder, enn som arbeidstakere.

– Det ser ut som om det er større aksept for overvåking det øyeblikket man går inn døra på arbeidsplassen. Der gjelder ikke de samme reglene som i resten av samfunnet, sier Sundnes og etterlyser større debatt.

– Krenkende

Nesten halvparten av norske arbeidstakere sier de ikke vet om de blir overvåket. Like mange har ingen anelse hva informasjonen om dem brukes til, viser rapporten, som Dagsavisen har fått tilgang til.

– Endel arbeidsgivere har et lite gjennomtenkt forhold til hva de vil oppnå med overvåkingen. I mange tilfeller finnes andre mer tillitskapende tiltak som gir bedre resultat, sier LO-sekretæren.

Ifølge hovedavtalen mellom NHO og LO, skal arbeidsgiver bare sette i gang overvåking hvis de ansatte er klar over tiltakene og tillitsvalgte er med på å utforme dem. Kontrollen må også ha en saklig begrunnelse.

Godtar for mye

LO-sekretæren etterlyser bedre koordinering mellom Data- og Arbeidstilsynet. I dag har ikke Arbeidstilsynet fullmakt til å gripe inn i saker som omhandler kontroll og overvåking, mens Datatilsynet ikke griper inn der kontroll og overvåking har negative konsekvenser for arbeidsmiljøet.

Også informasjonsdirektør i Datatilsynet Ove Skåra er bekymret over utviklingen. Han trekker fram sensorteknologi, der sensorer kan følge med på både utstyr og personer, hvor de er og hva de gjør.

– Vi ser også mye rart når det kommer til kameraovervåking. Det er trådløse kameraer og arbeidsgivere som sitter hjemme og sjekker at de ansatte har lagt på nok pølser på grillen, eller befinner seg bak kassaapparatet til enhver tid. Det er ikke greit, sier Skåra.

– Jeg ble lurt

Lise (23) mistet jobben som butikksjef på dagen. Grunn: en «hemmelig kunde» rapporterte om uregelmessigheter.

– Jeg hadde ingen mulighet til å forsvare meg. Det var veldig ubehagelig, sier hun.

For to uker siden ble den tidligere butikksjefen bedt om å komme på jobb noen timer før hun begynte. Der ventet ledelsen, og et knallhardt forhør.

– De stilte ledende spørsmål som «du har vel tatt penger fra kassa?». Jeg fikk ikke se noen beviser, og de avbrøt meg med nye beskyldninger hele tida. De ville presse meg til å skrive under på en tilståelse, men jeg nektet. Jeg har ikke gjort noe galt.

Nå har Handel og Kontor tatt saken, og siden konflikten ikke er løst ennå, vil ikke Lise stå fram med fullt navn og bilde.

Ifølge regionsekretær Torbjørn Brox Rognmo i Handel og Kontor, er det en økende bruk av såkalte hemmelige kunder.

– Ofte ser vi at de framprovoserer stress og rutinebrudd. Det er en ekstrem form for overvåking, sier Rognmo.

Lise forstår at bedrifter vil sjekke servicenivået hos de ansatte.

– Men jeg lurer på hva de tjener på denne typen kontroller. De burde gi oss kurs, ikke overvåke oss, mener hun. (ANB)