Eva Ler Nilsen, HK-Nytt

eva.ler.nilsen@lomedia.no

«Det er et økende gap mellom arbeidslivets behov for fleksibilitet og arbeidsmiljølovens bestemmelser», slår arbeidsgiverorganisasjonen Virke fast i et tolv sider langt brev til Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Etter å ha gratulert de fire partiene med valgresultatet og det forestående regjeringsskiftet, legger de sine ønsker om lovendringer for dagen; endringer som åpenbart er i strid med det fagbevegelsen kjemper for til beste for sine medlemmer – de ansatte.

Virke vil at arbeidsmiljøloven skal åpne for lokale løsninger slik at ansatte og arbeidsgivere kan bli enige om eksempelvis søndagsarbeid og gjennomsnittsberegning av arbeidstid på hver enkelt bedrift. De vil også innføre en generell adgang til å ansette midlertidig og de vil likestille bedrifter med og uten tariffavtale når det gjelder å avtale unntak fra hovedreglene om arbeidstid, for å sitere brevet. De vil også fjerne innsynsretten for tillitsvalgte, fjerne kollektiv søksmålsrett og de spør om ikke tiden er inne for å innføre en lovfestet nasjonal minstelønn.

Også NHO har meldt seg på. De ønsker langt på vei det samme som Virke, en modernisering av arbeidstidsreglene i loven og utvidet mulighet for midlertidige ansettelser. NHO-direktøren har uttalt at hun forventer at deler av arbeidslivspolitikken blir merkbart endret etter regjeringsskiftet.

Også arbeidsgiverne i staten synes det er på høy tid å endre arbeidsmiljøloven. Spekters administrerende direktør synes åpenbart den er gammeldags: «I arbeidslivet stemmer ikke kart og terreng helt overens lenger. De borgerlige partiene har alle lovet å justere arbeidsmiljøloven. Jeg håper derfor vi snarlig får på plass lovjusteringer slik at arbeidstidsreglene bedre avspeiler arbeidstakere, arbeidsgivere og samfunnets behov anno 2013», sier direktøren.

Arbeidsgiverne er offensive. Deres samstemte ønske om dramatiske endringer i arbeidsmiljøloven har en tyngde som Erna-regjeringen neppe kan eller vil overse. Derfor er det avgjørende at også fagbevegelsen poengterer sine argumenter for et velfungerende arbeidsliv, regulert av en lov som skal ta spesielt vare på den «svakeste» parten i maktforholdet på arbeidsplassen, nemlig de ansatte.

LO og mange forbund har så langt varslet at deres jobb blir å bevare de rettighetene man har i dag. Budskapet må tydeliggjøres.

Selv om fagbevegelsens arbeidslivspolitikk bør være kjent for de fire partiene som jobber fram en regjeringsplattform, må fagbevegelsen gjøre som sine motparter. En god sak kan ikke understrekes for ofte. Arbeidsmiljøloven og tariffavtalene er der for å skape trygghet, likeverd og anstendighet. Når arbeidsgiverne nå vil lempe på bestemmelsene i loven, står grunnleggende spilleregler i fare.

Så LO: Send et brev! Det handler ikke bare om å forsvare opparbeidede rettigheter, men om å stake ut en annen retning enn arbeidsgivernes for å skape et arbeidsliv til å leve med. Arbeidsgiverens drømmearbeidsliv kan nemlig fort bli arbeidstakernes mareritt.