Unge ser lyst på framtida
Unge i Norge frykter ikke å bli rammet av arbeidsløshet når de er ferdige på skolen, viser resultater fra årets skolevalgundersøkelse.
linesch@lo-media.no
Godt over halvparten (55, 2 prosent) svarer at de ikke frykter å bli rammet av arbeidsledighet etter endt skolegang. En av tre svarer at det ”kanskje er en viss mulighet for arbeidsløshet”, mens ”bare” en av ti frykter at de blir stående uten jobb.
Lite bekymret
Ungdomsrådgiver Robert Hansen i LO er ikke overrasket over at ungdom svarer slik.
- Det er litt typisk norsk. Ungdom mener at å få seg jobb nærmest er en rett, og at dette som regel går bra, sier Hansen. Unge virker ikke å ha endret holdning på bakgrunn av finanskrisen.
- Mulig ungdom som kjenner noen som har mistet jobben er litt mer bekymret, men generelt er unge i Norge lite bekymret for framtida når det gjelder arbeidslivet og finanskrisen har ikke endret på det.
- At ungdom er optimister med tanke på framtiden gir dem også gode muligheter til å lykkes i arbeidslivet, tror Hansen.
Forskjeller
Hansen har stadig kontakt med skoleelever.
- Jeg har faktisk aldri opplevd å få spørsmål om framtidsutsiktene på arbeidsmarkedet. Det virker som alle mener de vil få seg jobb, forteller han. Hansen forteller at det imidlertid er forskjeller blant unge etnisk norske og unge med innvandrerbakgrunn. Han viser til en rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) som fortalte at ungdommer med innvandrerbakgrunn i mye større grad frykter å bli arbeidsløse, mens etnisk norsk sjelden gir uttrykk for det.
Undersøkelsen
I forbindelse med skolevalget gjennomføres det parallelt en spørreundersøkelse blant elever om ulike tema. I år deltok 35 872 elever fra 161 skoler i undersøkelsen. Resultatene foreligger hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.
Foruten om spørsmålet om arbeidsledighet, er elevene også spurt om hvordan de ser på lønnsforskjeller og industriutbygging.
Lønn og industri
Over en av tre er helt enig eller nokså enig i utsagnet ”For å oppmuntre innsatsviljen til den enkelte, bør vi godta større lønnsforskjeller enn i dag”. Det er færre som ikke ønsker større lønnsforskjeller, mens de fleste har et ”både og”-forholdet til utsagnet.
Det gjelder også industriutbygging på bekostning av naturverninteresser. To av fem svarer ”både og” når de skal ta stilling til utsagnet: ”For å trygge økonomisk vekst, trenger vi fortsatt industriutbygging, selv om dette skulle komme i strid med naturverninteressene”. Her er det imidlertid også over en av tre som er helt enig og nokså enig i utsagnet.
