Velgerne mener Angela Merkel styrer med stø kurs og holder orden i økonomien. Tysklands sterke leder er premiert med en tredje periode. I Norge gikk ikke den argumentasjonen hjem. Lav ledighet, orden i økonomien og økt kjøpekraft var ikke nok for å sikre Jens Stoltenberg en tredje valgseier. I Norge valgte vi nye «ideer og bedre løsninger». Ved Stortingsvalget ble Erna Solberg lykkepillen.

Bivirkningene for ansatte i det offentlige og statseide selskaper kan fort melde seg. De neste fire årene blir utfordrende for LO og forbundene. Lista over endringer de borgerlige ønsker kan oppfattes som et mareritt, sett med en tillitsvalgts øyne. Det vil bli kamp om arbeidstiden. Kamp om midlertidige ansettelser. Kamp om pensjoner. Kamp om rettigheter. Kamp mot privatisering. For å nevne noe.

Dette valget har handlet mye om ord. Om bruken av ord. På fint kalt retorikk. Høyres nye ideer og bedre løsninger er ikke annet en ny innpakning av gammelt konservativt tankegods. Her har LO og forbundene mye å lære. For frihet og likhet er sterke ord. De står seg like godt i dag som for 100 år siden. At alle har like muligheter er selve bærebjelken i det norske samfunnet. Vi ønsker ikke enorme forskjeller. Kanskje vi bare ønsker å ha det litt bedre. Da er det bare å kikke utover våre landegrenser for å konkludere: Vi lever på en rosa sky.

Ansatte trenger en sterk venn i ryggen når det spisser seg til. Og det vil spisse seg til de neste fire årene. LO skal kjempe imot svekkelser av ansattes rettigheter med nebb og klør. LO må samtidig ta hensyn til politiske svingninger og søke løsninger uansett hvem som styrer. LO må være en konstruktiv, fremtidsrettet kraft. Hele tiden være i bevegelse. Historien har vist at dette er den smarteste måten å jobbe på. Blir man for aggressiv, kan man ende opp som venneløs.

Velgerne mener Angela Merkel styrer med stø kurs og holder orden i økonomien. Tysklands sterke leder er premiert med en tredje periode. I Norge gikk ikke den argumentasjonen hjem. Lav ledighet, orden i økonomien og økt kjøpekraft var ikke nok for å sikre Jens Stoltenberg en tredje valgseier. I Norge valgte vi nye «ideer og bedre løsninger». Ved Stortingsvalget ble Erna Solberg lykkepillen.

Bivirkningene for ansatte i det offentlige og statseide selskaper kan fort melde seg. De neste fire årene blir utfordrende for LO og forbundene. Lista over endringer de borgerlige ønsker kan oppfattes som et mareritt, sett med en tillitsvalgts øyne. Det vil bli kamp om arbeidstiden. Kamp om midlertidige ansettelser. Kamp om pensjoner. Kamp om rettigheter. Kamp mot privatisering. For å nevne noe.

Dette valget har handlet mye om ord. Om bruken av ord. På fint kalt retorikk. Høyres nye ideer og bedre løsninger er ikke annet en ny innpakning av gammelt konservativt tankegods. Her har LO og forbundene mye å lære. For frihet og likhet er sterke ord. De står seg like godt i dag som for 100 år siden. At alle har like muligheter er selve bærebjelken i det norske samfunnet. Vi ønsker ikke enorme forskjeller. Kanskje vi bare ønsker å ha det litt bedre. Da er det bare å kikke utover våre landegrenser for å konkludere: Vi lever på en rosa sky.

Ansatte trenger en sterk venn i ryggen når det spisser seg til. Og det vil spisse seg til de neste fire årene. LO skal kjempe imot svekkelser av ansattes rettigheter med nebb og klør. LO må samtidig ta hensyn til politiske svingninger og søke løsninger uansett hvem som styrer. LO må være en konstruktiv, fremtidsrettet kraft. Hele tiden være i bevegelse. Historien har vist at dette er den smarteste måten å jobbe på. Blir man for aggressiv, kan man ende opp som venneløs.